Medieprofessor reagerer på Lurås-avslag

Medieprofessor ved OsloMet, Steen Steensen mener det er synd at Norsk Redaktørforening i dag sa nei til å ta opp Resett-redaktør Helge Lurås som medlem. 

– Det er en forståelig avgjørelse, men jeg synes det er synd at de kommer med den konklusjonen. Jeg mener at det beste hadde vært om de kom til motsatt konklusjon, sier Steensen til Medier24. 

• Les svaret fra styreleder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, nederst i saken.

– Klarere premisser

Han begrunner det med at et medlemskap i redaktørforeningen ville forpliktet Lurås og Resett til presseetikken. 

– Et medlemskap hadde gjort at man kunne vite hvilke premisser man skal vurdere Lurås og Resett ut fra, og samtidig forpliktet dem til å følge både redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Et medlemskap ville gjort at man kunne gått i dialog på klare premisser, sier han. 

Han mener videre at argumentasjonen til Norsk Redaktørforening i denne saken kan tyde på at det å følge presseetikken «belønnes» med medlemsskap i foreningen, heller enn at det sees på som en forpliktelse for fremtiden.  

– Et annet interessant perspektiv her er premissene for opptak i redaktørforeningen. Er det slik at man blir medlem ut fra tidligere meritter, som en slags belønning for å ha fulgte presseetikken, eller er det slik at det i prinsippet er en åpen forening for alle uavhengige redaktører, men som gir en fremtidig forpliktelse til å følge VVP og presseetikken, sier han og legger til: 

– Den argumentasjonen de nå fører i denne pressemeldingen kan tyde på det første, og det synes jeg er synd, sier han. 

Han synes også det er interessant at de argumenterer med gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) som årsak, og spør om det kan bety at man i fremtiden kan bli kastet ut som medlem av redaktørforeningen om man bryter VVP for mange ganger. 

Tror det motsatte hadde vært bedre

De tre hovedargumentene for avslaget har i dette tilfellet vært gjentatte og alvorlige brudd på Vær Varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier, ifølge pressemeldingen fra Norsk Redaktørforening. 

Steensen tror det hadde vært lurt å snu problemstillingen på hodet. 

– Jeg tror det hadde vært bedre om de i mindre grad vurderte tidligere meritter, og heller så på det som en fremtidig forpliktelse til presseetikken, sier han. 

Videre sier han at en slik differensiering på hvilke redaktører som kan være medlem i redaktørforeningen og ikke, vil gjøre det mer krevende for leserne å vite hvilke medier som følger presseetikken og ikke. 

– Hvis opptak i redaktørforeningen kun skal være basert på tidligere meritter, kan det føre til at vi får en flora av uavhengige, redaktørstyrte medier, hvor bare et utvalg av redaktørene kan være med i redaktørforeningen. Det vil gjøre det vanskeligere for leserne å skille mellom ulike typene medier, og kan samtidig potensielt bidra til å snevre inn redaktørforeningen virkeområde, sier han. 

– Misforstått

Harald Stanghelle svarer følgende på kritikken fra medieprofessor Steensen: 

– Da har medieprofessoren misforstått hva Norsk Redaktørforening er for noe. Vi er et fellesskap av norske redaktører som har forpliktet oss til noen felles kjøreregler. Det er selvsagt at vi vurderer søknadene som kommer, opp mot de kjørereglene, sier Stanghelle og peker på de tre kriteriene som de avslo Lurås sin søknad på.

Han viser videre til argumentasjonen i pressemeldingen, hvor de tre hovedpunktene på nytt trekkes fram. 

– Det er brudd på presseetikken, eksempelet når han formidler store pengebeløp – og det tredje når han oppfordrer til boikott av andre medier. Det siste er for oss veldig alvorlig. Norsk Redaktørforening oppfordrer til bruk av medier og ikke boikott, sier Stanghelle til Medier24. 

– Har skjedd før

Stanghelle forklarer at det har skjedd tidligere at de har avslått søknader, senest tidligere i år. 

– Ja, det har skjedd også tidligere i år. De fleste som søker blir medlemmer hos oss, men det er også eksempler der vi har sagt nei. Vi offentliggjør aldri hvem, med mindre de selv bringer søknaden inn til offentlighetens lys, sier han. 

– Hvilke årsaker skal til for at dere sier nei?

– Det kan være tilsvarende begrunnelser som Helge Lurås har fått, eller det kan være praktiske årsaker, som at søkeren ikke oppfyller kravene. For eksempel ved at redaktørgjerningen ikke er fulltidsbeskjeftigelse, eller at det ikke er hovedinntekten.