Klassekampen økte salgsinntektene med nesten elleve
millioner kroner i 2023. Det viser årsregnskapet for fjoråret.
Avisen hadde samlede inntekter på 238 millioner kroner. Det
inkluderer pressestøtte på 40 millioner kroner og andre inntekter på fire
millioner kroner.
Avisen endte med et driftsresultat på –2,4 millioner kroner,
opp fra –3,9 millioner året før.
– Fjoråret var bedre enn året
før, og jeg føler vi har begynt å snu skuta, sier daglig leder i Klassekampen, Harald
Fougner, til Medier24.
– Ambisjon om å gå i null
Han legger til at de har hatt en gradvis positiv opplagsutvikling,
og har hatt kostnadsfokus i året som har gått, men at kostnadene øker.
– Både de generelle
kostnadene, og kostnadene knyttet til teknologiutvikling er utfordrende. Og det
å drive teknologiutvikling utenfor konsernene er også sammensatt, sier Fougner, og
legger til:
– Vi har en ambisjon om å gå
i null i år, men det avhenger både av opplagsutvikling, og at vi ikke får noen
overraskelser i løpet av året.
Fougner legger til at nedgangen i papirprisene hjelper noe,
men at kostnadene knyttet til distribusjon har økt.
Opplaget til klassekampen endte på 34.008 i andre halvår 2023,
og hadde en oppgang på 2,2 prosent. De tok også igjen VG på papir og er nå
landets nest største papiravis.
I sin årsberetning skriver de at de opplevde en nedgang i
opplaget i første halvår, men hadde en økning på høsten, særlig knyttet til digital
annonsering og salg i nye kanaler.
Kan måtte tjene mindre
Og Fougner forteller at veksten har fortsatt inn i 2024.
– Det er jo alltid bra at pilene
peker oppover. Og det er vi glade for, når vi er i vanskelige tider i
mediebransjen, sier han.
Klassekampen er også den største mottakeren av direkte
pressestøtte. I 2023 fikk de 40 millioner kroner, som også er taket på hvor mye
pressestøtte et medie kan motta.
Taket gjør også at avisen fikk en avkortning på litt over seks millioner kroner i 2023, skriver de i sin årsmelding.
Forskriften inneholder også en nedtrapping av støtten for mottakere med over 225 millioner kroner i inntekter, og avisen mener avkortningen vil ramme dem i 2025.
– Enn så lenge et er det et lite stykke unna, og det er et forslag på høring om å justere inntektsgrensen opp. Men det er en utfordring at når vi på et tidspunkt når den grensen, må vi ta en avgjørelse på om vi skal kutte, eller om vi tror det er mulig å vokse seg gjennom avkortningen, sier han og legger til:
– Hvis ikke inntektsgrensen reguleres for prisøkning over tid, kan vi havne i en situasjon hvor vi må dra ned omsetningen, sier han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
