PÅSKEPREIK

– Jeg savner å kunne gi foreldrene mine en klem

Det blir en annerledes påske for kommentator Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad. – Jeg er 52 år, og 49 av mine påsker har blitt tilbragt på stølen eller hytta.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Navn: Harald Birkevold

Stilling/selskap: Kommentator i Stavanger Aftenblad

– Hva gjør du vanligvis i påska - og hva er planene for denne påska?

– Jeg er 52 år, og 49 av mine påsker har blitt tilbragt på stølen eller hytta i Suldal, nord i Rogaland. Men i år blir det arbeidspåske mens gode kolleger tar noen dagers pause.

– Hva savner du mest fra hverdagen?

– Jeg savner de daglige kafebesøkene, restauranter, konserter, kino, teater og bibliotek. Og jeg savner å kunne gi foreldrene mine en klem.

– Hører du på Påskelabyrinten?

– Nei, jeg hører stort sett bare på Nrk Alltid Nyheter eller Radio Rock

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– TV: ZeroZeroZero på HBO er bra. Narcos. The Outsider basert på Stephen King er også ok. De som ikke har sett The Wire, Breaking Bad, The West Wing eller Sopranos bør gjøre det. Men jeg vil egentlig slå et slag for romanen. «Koke bjørn» av Mikael Niemi, for eksempel. Strålende fortellerkunst med et mordmysterium i bunn. «Mannen som elsket Sibir» av Anneliese Pitz og Roy Jacobsen er også eventyrlig. Og jeg leste akkurat ut «Reisen til livsvannet» av Bergsveinn Birgisson, en av mine favorittforfattere. Den er hans beste til nå. Et siste tips er «Alt du elsker skal brenne» av Vegard Tenold Aase. Det er ikke en roman, men en journalistisk bok om høyreekstreme miljøer i USA under Trump. Skremmende, men også morsom. De fleste av disse folkene er ufrivillig morsomme i all sin galskap. Men de fikk altså presidenten sin. Jeg er ingen stor podcast-konsument, men liker de jeg kan lære noe av. Historie, naturvitenskap. Jeg kan ikke fordra såkalt true crime.

– Hvordan synes du mediene har håndtert korona-krisen?

– Jeg synes det er for tidlig å felle en dom over korona-dekningen nå. Men noen betraktninger: De fleste redaksjoner har gått i krisemodus, i den forstand at det er alle mann på dekk. Det har på den ene siden resultert i for mange saker, siden alle produserer for fullt og konkurrerer om den samme plassen. Men også i en enestående bred og grundig dekning. Min bekymring er at sakene får for kort levetid. Trafikken viser jo at folk leser nyheter som aldri før, men jeg frykter at flommen av saker virker overveldende på mange. Krisen har også vist styrken til de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene. De er en trygg havn for folk når det plutselig blir alvor.

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Jeg begynte relativt seint, da jeg var 30. På den tida jobbet jeg i et oljeservice-selskap. Jeg fikk et engasjement på Stavanger-kontoret til Dagens Næringsliv, og etter hvert fikk jeg et vikariat i Stavanger Aftenblad. Jeg fikk fast ansettelse i 2000.

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

– Jeg vil hylle redaktører og ansatte i alle landets lokalaviser, som gjør en fantastisk jobb for sine lokalsamfunn. Jeg håper alle sammen overlever og kommer styrka ut av dette. Jeg håper at enda flere folk får øynene opp for hvor viktige mediene er i demokratiet, både det lokale, det regionale, det nasjonale og det internasjonale.

– Hva er det viktigste Abid Raja kan gjøre for å sikre at norske medier klarer seg gjennom krisa?

– I krisa: Etablere et fond som hindrer oppsigelser som direkte følge av krisa.

– Generelt: Stabile og gode rammebetingelser. Hegne om NRK som allmennkringkaster. Beholde mediestøtta til små og meningsbærende medier. Momsfritak også på nettaviser. Sørge for likere konkurransevilkår mellom tradisjonelle mediehus og teknologiselskaper som Facebook, Google og Amazon.

Powered by Labrador CMS