- HELGE NITTEBERG, sjefredaktør i Nordlys
Tidligere sjefredaktør og Ap-politiker Hans Kristian Amundsen er død, bare 58 år gammel. Med det er en sjeldent uredd og tydelig stemme borte fra offentligheten.
På en joggetur hjemme i Skoganvarre i Porsanger søndag sa det stopp. Brått og uventet. Våre varmeste tanker går i dag til Hans Kristians nærmeste, til hans kone Karen Marie, til hans barn og hans søsken. Til alle som hadde Hans Kristian kjær.
For mange av oss er det vanskelig å finne ord når et menneske dør, så altfor tidlig og uten forvarsel. Hans Kristian hadde som regel alltid ord. Kloke ord. Med penna - eller foran tastaturet - var han en mester, enten det handlet om politikk og samfunn eller andre sider av livet.
Når han skrev, med sin særegne, korthugde stil, var det alltid med innsikt og ettertanke. Man trengte ikke å være enig med Hans Kristian i sak for å ha glede av refleksjonene hans.
Denne sommeren fant han de gjennomtenkte og kloke ordene i ei vanskelig tid mer enn én gang. Først da tidligere sjefredaktør i Nordlys, Reidar Nielsen, gikk bort i begynnelsen av juli. Kort tid senere, da to av hans partifeller, tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen og Ap-nestor Thorvald Stoltenberg gikk bort med bare tre dagers mellomrom.
På samme måte satte han ord på det, som få - om noen - kunne det, da Norge var preget av sjokk og sorg etter 22. juli. Selv om det ikke var han som fremførte den første talen etter terroren, bidro Hans Kristian, med sin formidable evne til å sette sammen de rette ordene. Det bidro til samhold i den vonde tiden.
Hans Kristian var pressemann med stor P, og han var sosialdemokrat med stor S. Det siste la han aldri skjul på som redaktør. Som en av de siste redaktører sto han for sitt politiske syn, helt kompromissløst og uten blygsel.
Han kunne også være kritisk til Arbeiderpartiet i sine kommentarer og lederartikler, men han begrunnet det bestandig, enten han anbefalte å stemme Ap på lederplass eller ga Jens Stoltenberg og co. så hatten passet. I bunn av det han skrev og sto for, lå det alltid en oppriktig og urokkelig tro på sosialdemokratiet.
Hans Kristian sa og skrev det han mente. En avis måtte mene, også om hvem som burde styre landet, ellers var den meningsløs, mente Hans Kristian. Dette innebar også at han var omdiskutert som redaktør i en tid der partipressen for alle praktiske formål hadde opphørt.
Både internt og eksternt var det omdiskutert at en redaktør kunne ta så tydelig parti med ett bestemt parti som Hans Kristian tidvis gjorde, men de fleste hadde respekt for hans standpunkter, fordi han gjorde det med pondus og overbevisning.
Uavhengig av sin forkjærlighet for sosialdemokratiet, var Hans Kristian en usedvanlig uredd og tydelig stemme i samfunnsdebatten. Som sjefredaktør i Nordlys ble han på kort tid den viktigste stemmen fra nord i den nasjonale offentligheten. Dette fikk vi mange eksempler på. Ikke minst da OL-debatten var på sitt mest intense, var han den aller synligste og mest kraftfulle stemmen fra nord.
Hans Kristian var ikke bare en uredd stemme. Han var uredd av natur, noe som også var tydelig i hans lederskap i Nordlys. Som sjefredaktør tok han stadig grep for å utvikle avisa. Han søkte ofte råd og var ikke redd for å slippe til andre krefter og prøve nye ting.
Hans Kristian gikk heller ikke av veien for en god diskusjon når sjansen bød seg, og han var mildt sagt en hard negl å møte på i debatter. Han kunne være tøff og bestemt. Samtidig var latteren og humoren aldri langt unna med Hans Kristian.
Det oste en sterk vilje av Hans Kristian, og han jobbet hardere enn de fleste. Han var en morgenfugl av de sjeldne og var ofte på jobb i 05-tida. Morgenvakta, den første som kom på jobb etter Hans Kristian, ble gjerne møtt med et smil, ledsaget av et «god ettermiddag». Da vi andre kom på jobb i syv-åtte-tida var han allerede ferdig med dagens lederartikkel, og hadde full oversikt over nyhetsbildet.
Hans Kristian ble ansatt som sjefredaktør i Nordlys sommeren 2001. Da var han allerede en erfaren pressemann med bakgrunn fra blant annet Finnmark Dagblad, Arbeiderbladet og Dagbladet. Samtidig var han et politisk dyr, med et hjerte som banket hardest for sosialdemokratiet og Arbeiderpartiet.
Derfor var det ingen overraskelse da han etter nesten ti år i Nordlys, ble hentet av daværende statsminister Jens Stoltenberg i januar 2011.
Etter en kort visitt som statssekretær i Fiskeridepartementet, bar det videre til Statsministerens kontor. De neste to årene var han Stoltenbergs nærmeste rådgiver. Her kom Hans Kristians spisskompetanse på politikk og kommunikasjon til sin fulle rett.
Hans Kristian ble også en sentral del av Arbeiderparti-laget da Jens Stoltenberg ble avløst av Jonas Gahr Støre som partileder, inntil han i vinter trakk seg ut av politikken.
Nå var han i gang med å dyrke sin lidenskap og store styrke - som formidler. Til høsten skulle han gi ut boken «Vi er et lite land, men et stort folk. Slik samlet vi Norge 22. juli - 22. august».
I en tid som i for stor grad preges av hat, splittelse og historieløshet, er det liten tvil om at vi trenger fortellinger som kan forene og skape økt forståelse.
Ikke minst trenger vi folk som kan fortelle på en måte som gjør det lettere å forstå. Med Hans Kristians bortgang har vi mistet en stor og uredd formidler og et ruvende, nordnorsk samfunnsmenneske.
Vi lyser fred over Hans Kristian Amundsens minne.
