- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene!

Fredag kveld åpnet den årlige Hellkonferansen på Scandic Hell utenfor Stjørdal, med rundt 230 journalister og mediefolk fra hele Trøndelag.

På Hell det nærmest er blitt tradisjon å starte med hvite menn som pusher 60, for å fortelle hvor skapet skal stå.

For to år siden var for eksempel Hans-Wilhelm Steinfeld her. I år var turen kommet til en annen nestor - Hans Geelmuyden - uten sammenligning forøvrig.

Han var full av analyser, poenger og spark til den norske mediebransjen:

- Står du stille, blir du skutt, pleier jeg å si. Dere er i ferd med å bli henrettet hele gjengen! Og jeg gleder meg ikke til at det skjer, bare så det er sagt, sa Geelmuyden.

- Norske medier er kunnskapsløse, ufarlige, kjedelige og tannløse. Dere bruker alt for mye krefter på tant og fjas. Og så må dere begynne å stille de riktige spørsmålene!

Se Geelmuydens foredrag her: 

Posted by Hellkonferansen on 3. februar 2017

- Det er i vår interesse å ha kunnskapsrike medier

Geelmuyden snakket i rundt 40 minutter og hele foredraget kan du se i videovinduet over, hvilket kan være både underholdende og til ettertanke en fredag kveld.

Hans resonnement ble bygd opp med referanser til både Winston Churchill, Donald Trump, Kåre Valebrokk og mange andre.

Geelmuyden er i dag kjent som PR-nestor i Geelmuyden Kiese, men har også en bakgrunn som journalist og redaktør i studentaviser, Farmand og som redaktør i Morgenbladet.

Og uansett hvor han er, mener han en ting er klart: 

- På samme måte som kommunikasjonen må engasjere, må pressen aldri bli kjedelig. Og gud, hvor kjedelige mange av dere er!

- Nå leser jeg mange av dere, og mange av dere er flinke til mye. Men jeg leser mer og mer utenlandske medier, og det blir dessverre mer og mer. For det meste er det ingen norske medier som overgår de utenlandske, sa Geelmuyden til 230 journalister på Hell, og på hell, ifølge PR-nestoren.

Og en ting var han lei av å høre, etter noen tiår i kommunikasjonsbransjen:

- Når folk skal virkelig karikere oss, så kaller de oss for PR-agenter, og spør om ikke «dere PR-agenter helst skulle sett at mediene går ad undas?». Men sånn er det selvsagt ikke. Det er ikke i vår profesjons interesse å ha med enkle og åndssvake medier å gjøre. Det er i både vår og ikke minst samfunnets interesse å ha en sterk og kunnskapsrik presse!

- Det beste som har skjedd redigerte medier

Geelmuyden mener videre at det ikke fins noen absolutte sannheter. Han savner medier som klarer å forvalte den sannheten - og samtidig erkjenne at dette ikke er så lett.

Og det i et år hvor «ekspertene tapte den offentlige diskurs». Man snakket til folk, og ikke med folk, mente han. Men det var ikke bare de dumme mediene eller ekspertene som tok:

- Jeg tok også feil! Om både Trump og Brexit. Men etter folkeavstemningen i juni, fikk jeg en telefon fra England: Kom hit, så forstår du hvorfor.

- Og du skulle ikke så langt ut fra London for å forstå at det ville bli Brexit, for å møte arbeidsledigheten, misnøyen og stemningen som rådet. Kunne ikke norske medier ha formidlet dette, eller ble de sittende fast på West End?

Samtidig som Geelmuyden mener man må være forsiktig på å jakte den absolutte sannhet, så er han som alle andre mildt sagt fortørnet over USAs nye president.

Men sier samtidig:

- Donald Trump er på mange måter det beste som har skjedd pressen. Fordi aldri har vi sterkere sett behovet for de redigerte mediene!

Mener igen kommer for å redde mediene

Men hvilke redigerte medier? Uavhengige, sterke og kunnskapsrike medier?

Geelmuyden trakk gjerne fram sine internasjonale idealer, som The Economist. Medier som tidlig kom ordentlig på nett og tok seg betalt, og som nærmer seg 1 million abonnenter.

Men det er også løsningen, mener Geelmuyden: Å finne en forretningsmodell som fungerer.

- Tror dere disse kommer for å redde dere?, spurte han og klikket fram et bilde av mediebransjens utvalgte i Mediemangfoldsutvalget.

- Dere må slutte å tro at noen som skal redde dere. Dere må redde dere selv! Og å legge til rette for en offentlig samtale er ikke ensbetydende med statsstøtte.

Tvert i mot må bransjen tørre å ta seg ordentlig betalt, mener Geelmuyden.

I en verden med overflod av informasjon, kan den beste informasjonen ha høy verdi; omtrent som i et velfungerende finansmarked. Hvor riktig informasjon er mye verdt.

- Selv betaler jeg jo 12-1300 kroner i måneden til Get. Det er også informasjon. Så sitter dere her og lure på om dere skal tørre å ta betalt en hundrelapp eller to i måneden for informasjonen dere vil selge meg!

– Det begynner med kunnskap - og gode spørsmål

Hans Geelmuydens utfordring til norsk presse kan oppsummeres i denne setningen:

- Dere må finne deres rolle, og våge å ta betalt for den!

Og denne rollen, håper han, skal være en vaktbikkje som gjør den viktigste oppgavene: Holde de mektigste kreftene ansvarlige. Og ikke minst: Stille de riktige spørsmålene.

- Men alt begynner med kunnskap. Skal du stille de vanskelige spørsmålene til noen, må du ha kompetanse på det du snakker om. Skal vi for eksempel akseptere at globaliseringen tar arbeidsplassene i verden? Nei, det er jo ikke slik. Det er robotene som tar arbeidsplassene. Så har det kommet mange nye arbeidsplasser også.

- Det er kunnskapen som må være utgangspunktet for bjeffingen. Og jeg snakker ikke om gneldring, men den skarpe vaktbikkjen.

Geelmuyden savner derfor mediehus som setter kunnskap på agendaen. Hvordan kan man stille spørsmål hvis det ikke er utvikling og kompetanseheving i en redaksjon?

Han trakk fram flere poenger fra sin egen hverdag som PR-rådgiver, for bedrifter og organisasjoner. Om når journalistene kommer inn i en sak. 

- Mediene kommer inn når en sak er i «fakkeltogsprosessen». Da er det mange deltakere og lite å beslutte. Dere har ikke kunnskap til å være til stede tidligere - når det er få deltakere og mye å beslutte.

- Men dit blir du ikke ønsket velkommen, der må dere være. I dag står dere på utsiden av sykehuset som skal legges ned, og griner sammen med fakkeltoget. Det er under deres verdighet!

Retten til å kreve et svar, og ikke tåkeprat

Nestorens eget PR-byrå deler hver måned og hvert år ut priser for tåkeprat, og de går gjerne til politikere. Her mener Hans Geelmuyden også at journalistikken ofte feiler.

- Den viktigste retten deres er ikke å stille spørsmål, men retten til å kreve et svar, sier han.

- Og når maktmennesker ikke svarer, hvorfor aksepterer dere tåkeprat? Hvor er det blitt av det demokratiske korrektivet? Når stilte dere sist spørsmålet; Hva er det egentlig du sier nå?

- Før var det visst en gylden regel i NRK om at man skulle gi seg etter to forsøk, men en som bryter godt med dette er Fredrik Solvang. Han borer og slipper ikke før han får noe som blir et ordentlig svar. Han kan dere lære av!

Mer av alt Geelmuyden sa, kan du som nevnt høre i videovinduet. Om ikke det redder mediebransjen fra den ofte spådde død, så kom han i hvert fall med noen vekkere, kombinert med egne ønsker og drømmer.

Og ikke bare på innhold - også på plattform:

- Til dere som jobber med print: Kan dere ikke slutte med det umiddelbart! Og heller bruke denne kostnaden til trykk og distribusjon på å utvikle journalistikken i stedet?