Byrådsleder Raymond Johansen. Innfelt: Brevet fra NRK.

NRK klager på byråds­leder Raymond Johansen etter påstander om løgn

– NRK og journalister må tåle kritikk av sin journalistikk og å bli navngitt i et møte, svarer Oslo kommune.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Den 14. august i år mottok Oslo kommune en skriftlig klage fra NRK. Klagen ble til etter at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) kalte en sak skrevet av NRK-journalist Vegard Venli for løgn under et offentlig politisk møte.

NRK-redaktør Marius Tetlie mener det var riktig av kanalen å sende inn klagen.

– Vi mener det er riktig å gi uttrykk for at vi ikke synes det er greit at jobben en navngitt reporter har gjort blir kalt for løgn av ledende politikere i Oslo på et offentlig politisk møte. Det er det brevet handler om, og det er det vi har behov for å si fra om, sier Tetlie til Medier24.

– Hva tenker du er faren med at politikere setter påstander mot navngitte journalister i offentlige møter? 

– Det er viktig å utøve og verne om kritisk journalistikk. Jeg mener vi må prøve å ha en offentlig debatt om medienes rolle når det er behov for det, der vi bruker andre begreper enn det som ble gjort i dette tilfellet, svarer Tetlie.

 Redaktøren legger samtidig til:

– Jeg tror ikke at å komme med slike utsagn gagner noen, verken jobben som mediene eller politikerne gjør.

– Vil spille ballen tilbake

Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune vil ikke svare på Medier24s henvendelse på telefon, men sender følgende i en e-post:

«Når Tetlie uttaler at "å komme med slike utsagn ikke gagner noen" så vil jeg spille ballen tilbake, og si at det gagner ikke noen å bruke begrepet "hemmelighold" om ikke journalføringspliktige dokumenter, når det vi gjør er å følge de reglene alle andre offentlige instanser følger.»

Gjørtz innrømmer samtidig at byrådsleder Johansen med fordel kunne rettet sin kritikk mot NRK, og ikke mot journalisten som hadde skrevet saken han reagerte på. 

«Som sagt hadde det sikkert vært bedre å vise til NRK og ikke journalisten, men når det er sagt: Oslo kommune yter stor service til NRKs journalister, blant annet til Vegard Venli, og jeg mener at både NRK og journalister må tåle kritikk av sin journalistikk og å bli navngitt i et møte.»

«Som nevnt gjorde vi oppmerksom på at bruken av begrepet hemmelighold er tendensiøst i denne sammenhengen før publisering.» 

Fagredaktør Marius Tetlie i NRK Nyheter.

– Følger de samme reglene som alle andre

Om NRKs fremstilling og vinkling på at kommunen holder flere hundre tusen dokumenter unna offentligheten skriver Gjørtz følgende:

«Når det gjelder selve saken fremstilte NRK at Oslo kommune holder 200 000 dokumenter unna offentligheten. Faktum er at Oslo kommune følger de samme reglene som alle andre underlagt offentlighetsloven er pålagt å følge når det gjelder journalføring, og dokumentene det er snakk om er ikke journalføringspliktige i tråd med arkivloven. For å sikre skriftlighet i saksforberedelser, lagres de i saksbehandlingssystemet.»

Komunikasjonssjefen forteller at dokumentene som omtales i NRKs sak dreier seg om en rekke ulike temaer, og at hun mener det er feil å påstå at dokumentene blir holdt hemmelig. 

«De aktuelle dokumentene kan være byrådsnotater, utkast til byrådssak når den fortsatt er i prosess internt, høringsnotat og høringssvar knyttet til disse, beslutningsnotater og budsjettnotater og annet som brukes i interne saksforberedelser, parallelt til regjeringsapparatets regjeringsnotater og budsjettdokumenter.

– Ikke riktig å kalle det hemmelighold 

I sitt tilsvar peker kommunikasjonssjef Gjørtz også på at dokumentene som omtales i NRKs sak er fra et tidsrom på totalt 13 år.

«Dokumentene er fra perioden 2006 til 2019, og det er verken riktig å kalle dette hemmelighold eller koble det utelukkende til dagens byråd. Byrådslederens kontor brukte mye tid og mange medarbeidere på å svare på journalistens omfangsrike og svært detaljerte spørsmål. Saken oppleves derfor overraskende uetterrettelig fra NRK når dette ble framstilt som forsøk på hemmelighold».

Gjørtz understreker også at kommunen har brukt tid på å holde en dialog med NRK og Vegard Venli i forkant av at saken hans ble publisert. 

Hanne Gjørtz, fotografert under pressekonferanse med Kulturdepartementet den 8. oktober.

«Dette ble også påpekt til journalisten før publisering, men han svarte da at «unntak fra offentlig innsyn som skjer med hjemmel i eller i medhold av lov, er også hemmelighold». Vi reagerte på at journalisten mener dokumenter med lovpålagt taushetsplikt omtales som hemmelighold. Dette er noe av bakgrunnen for at byrådslederen omtalte den redaksjonelle saken NRK publiserte som «blank løgn», og understreket at «premisset for hele saken er feil».

Avslutningsvis skriver Gjørtz: 

«I et møte i finansutvalget ble det spurt om uttalelsen var rettet mot en bystyrerepresentant som uttalte seg i saken. Det avkreftet byrådslederen i møtet ved å svare at det var rettet mot journalisten. Vi har tidligere svart NRK på likelydende spørsmål om at det riktigste ville vært å referere til det mediet som publiserer saken og ikke journalisten.»

– Hemmelige for befolkningen  

NRK-journalist Venli ønsker først å klargjøre premisset for artikkelen hans, når Medier24 tar kontakt med ham. 

Han presiserer at dokument-typen som omtales i saken er valgfrie å journalføre. Artikkelen omtaler at Oslo kommune ikke ønsker å bruke en dag på å gi innsyn i en oversikt over slike dokumenter, forklarer Venli.Han viser også til at departementene har hatt en årelang praksis for både å journalføre slike dokumenter og å gi innsyn i oversikter over slike dokumenter på forespørsel, selv om det er valgfritt.– Oslo kommune har vært veldig klare på at de ønsker å være en foregangskommune på åpenhet, men de ønsker likevel ikke å bruke et dagsverk på å lage en oversikt over dokumentene, slik at allmennheten kan søke om innsyn i dem. Det er dette saken handler om i et nøtteskall, sier han til Medier24.

– Hvorfor mener du det er riktig å kalle kommunens praksis for hemmelighold? 

 – Når noen tar et aktivt valg om å holde tilbake opplysninger eller dokumenter er det etter min mening presseetisk innafor å beskrive dette som hemmelighold, enten det skjer med eller uten hjemmel i loven, svarer Venli og fortsetter:– Kommunen bryter ikke norsk lov selv om de velger å holde de 200.000 dokumentene utenfor postlisten, og de har også hjemmel i loven til å nekte å lage oversikten. Samtidig står kommunen, som departementene, fritt til å velge åpenhet som linje. Det velger kommunen ikke, og det er på denne bakgrunn jeg mener at det er dekning for å omtale praksisen som hemmelighold. 

Venli tilbakeviser også Gjørtz påstand om at han mener alle de 200 000 dokumentene  er underlagt taushetsplikt. 

– Det er ikke riktig at jeg mener at alle de 200 000 dokumentene er underlagt taushetsplikt. Som Gjørtz selv redegjør grundig for, er dette i all hovedsak interne saksdokumenter som i noen tilfeller kan unntas offentlighet – ikke taushetsbelagte dokumenter. Oslo kommune har selv gitt meg innsyn i flere dokumenter av denne typen, noe som med all tydelighet illustrerer at dette ikke utelukkende dreier seg om taushetsbelagte dokumenter, slik Gjørtz hevder.

 

– Aldri opplevd dette 

Venli er også klar på at han fullt ut respekterer at folk kan ha andre meninger enn ham selv om tittelen som ble valgt på saken. 

Men:

– Som journalister må vi både tåle og forvente at kildene er uenige i redaksjonelle valg og vinklinger som gjøres, og ønsker å diskutere det. Men at titler utløser beskyldninger fra toppledelsen i en kommune om at jeg og redaksjonen lyver, det er nok første gang jeg har opplevd. Jeg synes derfor det var på sin plass at redaksjonsledelsen valgte å reagere på denne episoden.

NRK-journalist Vegard Venli.

Venli viser også til at kommunens kommunikasjonssjef Gjørtz ikke svarte på en e-post der han gjorde rede for at han mente at hemmelighold er å unnta opplysninger med eller uten hjemmel i lov.– Da har kommunikasjonssjefen tatt et valg om å ikke gå videre i dialogen med meg om det, og diskusjonen stopper der, før vi får det skriftlige svaret fra Raymond Johansen noen timer senere, sier han.– Du tenkte ikke at beskyldningene fra Johansen om løgn var rettet mot deg og NRK da du så svaret fra Johansen?– Sett i ettertid burde jeg kanskje forstått det, men der og da la jeg til grunn at dette var en spiss kommentar i en polemikk mellom byrådslederen og opposisjonsleder Eirik Lae Solberg fra Høyre, som i sine uttalelser karakteriserte praksisen som hemmelighetsskremmeri. At byrådslederens beskyldning om løgn var myntet på meg og NRK, falt meg ikke inn der og da, sier han til slutt.

Powered by Labrador CMS