I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. Neste kvinne ut er Hanna Relling Berg, redaktør i Sunnmørsposten og styreleder i Norsk Redaktørforening.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2019?
– Viktige diskusjoner om ytringsfrihet, scenenekt, mediemelding og betydninga av redaktørstyrte medier har preget halvåret. Jeg gleder meg over opplagsvekst, og at det er betalingsvilje for god journalistikk. «Jeg ser det som ei samfunnsplikt å abonnere på ei avis», sa en mann som respons på et foredrag om avisenes rolle, og han er ikke den eneste som gir uttrykk for det. Jeg opplever økende forståelse for verdien av grundig, sannhetssøkende journalistikk.
– Hva er årets flause til nå?
– Den mest synlige flausa er VGs omtale av Giske-videoen. Men skrivefeil og unøyaktigheter, som ikke får like stor oppmerksomhet, kan være like skadelig for troverdigheten.
– Hvilken bransjeperson har inspirert deg i år?
– Jeg blir inspirert av mange som gjør en god jobb, og vil særlig framheve Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø, henholdsvis generalsekretær og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. De gjør en fantastisk jobb med «Hot line-tjenesten» som er åpen 24 timer 365 dager i året, og som gjør det mulig for redaktører å søke råd og drøfte presseetiske spørsmål når som helst. Redaktører må ofte ta tøffe beslutninger under tidspress som kan få store konsekvenser, og da kan det være godt å ha noen å snakke med.
– Hva gjør du i sommer?
– De to første ukene av ferien har jeg vært heime i Ålesund, hatt besøk av slekt og venner, vært på jordbærtur til Valldal og slappa av. Når sola skinner finnes det ikke noe vakrere sted enn Sunnmøre.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– De aller fleste, og i tillegg hører jeg mye på lydbøker.
– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar?
– Det jeg husker best er den gangen jeg som sommervikar i Sunnmørsposten ble sendt til Loen i Nordfjord sammen med fotograf Mattis Thoresen for å intervjue Sonja, som den gang var kronprinsesse. Vi hadde fått tips om at hun kunne være villig til å bli intervjua, og det var sjelden kost den gangen. Vi kunne møte henne på Skåla, men verken Mattis eller jeg hadde den fjerneste anelse om at Skåla er et fjell på over 1800 meter over havet. Tipset gikk ut på at vi bare skulle følge råsa bak hotellet for å komme til Skåla, så vi la optimistisk i veg. Vi var ikke kledd for fjelltur, og tok oss oppover på glatte småsko. Vi gikk og gikk, og så ikke noe til kronprinsessa. Det ble brattere og brattere, og da vi kom opp i et område med snø innså vi at vi ikke kom oss videre. Vi satte oss ned på hver vår stein, og tenkte at nå hadde vi bare tabba oss ut. Da så vi plutselig et lite tog av mennesker nede i dalen, og der kom kronprinsessa med sitt fjellfølge. Heldigvis ble det både intervju og bilde, selv om vi - i motsetning til Sonja – aldri nådde fjelltoppen.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Stå på og vis at du duger. Søk i postlister, finn fram dine egne saker og ikke vær redd for å spørre om hjelp. Dobbeltsjekk alltid at du skriver navn rett. Hvis navn på personer eller steder er skrevet feil, vil leserne lure på om det er like mye feil i det som ellers står i artikkelen. Sommervikariatet kan være din veg inn i journalistikken, så bruk tida godt. Det var et sommervikariat i Vestfold Arbeiderblad som førte meg inn i dette yrket, og jeg har aldri angra på yrkesvalget.
