(MEDIEKRITIKK): Som allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å speile mangfoldet. Men med funksjonshemmede er det åpenbart ikke så nøye, skriver Hans Hjellemo.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
HANS HJELLEMO, senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba
NRK Super arrangerer årlig vennskapskampanjen «BlimE», hvor flere hundre tusen barn danser en vennskapsdans. Ville Aarli-Grøndalen (7) fikk ikke delta på NRK-arrangementet fordi han bruker rullestol.
NRK klarer altså ikke å speile mangfoldet i forhold til funksjonshemmede.
Over 600 skoler har sendt inn sitt bidrag til vennskapsdansen, deriblant klassen til Ville, på et ferdigsydd NRK-opplegg som ikke tok høyde for elever i rullestol.
Hans Hjellemo, kommunikasjonsrådgiver i Uloba.
Slik var det også året før, da NRK lovte bot og bedring. Men ingenting har skjedd.
Daglig får vi servert slike historier om funksjonshemmede barn som blir «glemt» på klassebilder, eller som ikke får delta på klassetur, eller som ikke får være med i svømmehallen.
Små hverdagshistorier landet rundt som ender i gråt og fortvilelse hos barna som rammes, og ikke så rent lite berettiget frustrasjon hos foreldrene.
NRK har, som lisensfinansiert allmennkringkaster, et særlig ansvar for å ivareta og speile mangfoldet. Men holdningen i NRK ser snarere ut til å være at med funksjonshemmede er det ikke så nøye.
Den årlige vennskapskampanjen som involverer over hundre tusen barn hopper galant bukk over funksjonshemmede barn, til tross for at NRK ifølge Villes foreldre har lovet bot og bedring.
«Vi forsøker å lage varierte koreografier slik at alle kan være med på noe og at det er utfordrende nok til alle synes det er gøy. De siste årene har vi fått mange tilbakemeldinger på hva som fungerer godt og mindre godt i dansene, og i år har vi for eksempel valgt å ha store armbevegelser fordi vi har lært at dette er noe mange barn kan klare. Vi diskuterer stadig om vi skal ha en eller flere danser. Vi har i år valgt å ha én dans fordi vi tror at tilpassede danser kan bidra til stigmatisering og ekskludering.»
Det er selvfølgelig til å gråte over.
Funksjonshemmede utgjør stadig Norges største diskriminerte minoritetsgruppe. Daglig kjemper funksjonshemmede en kamp mot diskriminering i et selvfølgelig ønske om å bli inkludert på lik linje med alle andre på alle samfunnets arenaer; i skole og arbeid, familie og fritid.
NRK mener altså at tilpassede danser bidrar til ekskludering, men her er det jo faktisk NRKs løsning som bidrar til denne ekskluderingen.
NRK med sin holdning bidrar jo faktisk til å opprettholde diskrimineringen av oss funksjonshemmede når allmennkringkasteren ikke en gang klarer å innrette seg slik at funksjonshemmede barn også er velkommen inn i varmen fra rampelyset.
Da setter NRK på mange måter to streker under svaret, og sier at diskrimineringen av funksjonshemmede er greit.
Men det er veldig ugreit at funksjonshemmede barn skal være nødt til å kjenne denne diskrimineringen på kroppen.
De andre barna som danser får jo dessuten nærmest innpodet at diskriminering av funksjonshemmede er greit og noe som hører med til dagens orden.
På sensommeren opplevde voksne funksjonshemmede den samme holdningen fra NRKs side under Arendalsuka.
Da inviterte NRK til et åpent møte blant vanlige publikummere, samtidig som de gjorde seg så utilgjengelige på en båt at funksjonshemmede som brukte rullestol ikke hadde noen som helst sjanse til å komme seg om bord.
Vi var flere funksjonshemmede som ønsket det, men vi ble servert pølser på kaia som plaster på såret.
Her har vi altså to hendelser hvor funksjonshemmede blir utestengt på en diskriminerende måte fra NRKs side.
Etter Arendalsuka klaget borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen NRK inn for Diskrimineringsnemda.
Igjen er det all grunn til å spørre seg om hvor ofte NRK må klages inn til Diskrimineringsnemda før det faktisk skjer at funksjonshemmede også blir en inkludert del av mangfoldet NRK skal speile.
