Mener vennskaps­dansen til NRK Super diskriminerer barn i rullestol

I forrige uke skrev vi om Ville Aarli-Grøndalen på sju år, som ikke kunne være med på å danse vennskapsdansen til NRK Super - BlimE-dansen - fordi han sitter i rullestol. 

NRK har lovet foreldrene bedring, først i fjor og nå igjen i år, men foreldrene opplever at ingenting skjer. Nå henger leder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, seg på kritikken. 

– NRK prøver å få alle med, og så viser det seg at de lager et opplegg som ikke alle kan delta i. Det er ikke første gang noe som dette skjer, sier Lein.

Han viser blant annet til NRK-båten under Arendalsuka, hvor NRK fikk kritikk for at den ikke var tilpasset rullestolbrukere. 

• «Det er et helt klart mål for oss å inkludere alle», sier NRK Supers Hildri Gulliksen som svarer på kritikken. Les hele svaret hennes nederst i saken 

– Barn er ekstra sårbare

Da NRK ble forelagt kritikken fra familien Aarli-Grøndalen, svarte programredaktør Hildri Gulliksen at de var lei seg for at de ikke har klart å inkludere «dette barnet» og at de «gjerne lære mer om hvordan vi kan gjøre dette enda bedre til neste år». 

Lein reagerer spesielt på at NRK lover bot og bedring gang på gang, men at ingenting skjer. Nå etterlyser han bevissthet hos NRK rundt inkludering av folk med nedsatt funksjonsevne. 

– NRK må skaffe seg den innsikten de trenger for å sørge for at alle kan være med på de oppleggene de lager. Her har de gode intensjoner, men så går det skeis likevel, sier han. 

Han sier at inkludering av alle er ekstra viktig når det kommer til barn, og at barn med nedsatt funksjonsevne ofte kan kjenne ekstra på det utenforskapet som kan oppstå. 

– Barn er ekstra sårbare. De barna som opplever at de ikke kan være med tenker kanskje «nå er vi utenfor igjen» og at de ikke er inkludert i det store fellesskapet, sier han. 

Han sier at han og Handikapforbundet er lei av at NRK ikke gjør noe med situasjonen,  kun lover bedring gang på gang. Det på tross av at de har et eget brukerråd, som skal kunne gi bistand og råd rundt inkluderingsspørsmål. 

– Vi aksepterer ikke de svarene lenger. Dette er for svakt, sier han. 

– Diskriminering 

Styreleder i Unge funksjonshemmede, Camilla Lyngen, forteller at det langt fra er noe nytt at barn i rullestol ikke inkluderes. 

– Det er ikke noe nytt at funksjonshemmede blir diskriminert, enten de sitter i rullestol eller ikke, sier hun og legger til: 

– Det er trist at vi har en statlig finansiert kanal som NRK, som ikke klarer å tilrettelegge for barn i rullestol eller barn med andre funksjonsnedsettelser. Det fører til utestengelse, sier hun. 

Lyngen er heller ikke overrasket over svarene fra NRK og at løftene om bedring ikke har blitt noe av. 

– Jeg er ikke sjokkert. Vi ser det i veldig mange sammenhenger: Man gjør en tabbe, beklager seg i etterkant og sier at man skal gjøre det bedre «neste gang», men så er man kanskje ikke villige til å legge inn den innsatsen, sier Lyngen. 

– Skammelig

Hun håper NRK inkluderer et større mangfold av barn når de utvikler neste års BlimE-dans.

– Skal man lage et opplegg for alle, så må man ha med alle. Skal man lage en dans for alle barn, så må man også inkludere alle barn i utviklingen - enten det er snakk om funksjonsnedsettelse, etnisitet eller noe helt annet, sier hun. 

Videre etterlyser hun større bevissthet rundt inkludering hos alle - fra publikum til NRK, skoleverket og politikere. 

– Det er de som sitter med skoen på seg, som vet best hvor den trykker og hvordan man kan tilrettelegge best mulig. Man er for dårlig på tilrettelegging i hele samfunnet, men jeg mener det er skammelig at NRK ikke er bedre på dette, sier hun. 

– Et mål å inkludere alle

Hildri Gulliksen i NRK Super svarer i en epost til Medier24 at deres visjon er å være «det sterkeste fellesskapet for alle barn i Norge» og fortsetter: 

«Vi ønsker naturligvis at alle barn skal kunne bruke og ha glede av innholdet vårt. Vi jobber derfor kontinuerlig med ulike former for tilrettelegging, for eksempel med synstolking av TV-programmer, tilrettelegge apper  for svaksynte - samt å lage BlimE-danser som flest mulig kan være med på», skriver hun. 

Hun skriver at teamet bak BlimE-dansen har fått en rekke tilbakemeldinger fra både skoleverket, rullestolbrukere, barn og lærere på hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer bra, men at det fortsatt er en utfordring å lage en dans som er tilpasset alle. 

«Det er et helt klart mål for oss å inkludere alle, både 3-åringer, 12-åringer og alle barn med ulike fysiske utfordringer. Vi lytter og justerer i forhold til de tilbakemeldingene vi får. Dansen vår i år har få benbevegelser og store armbevegelser nettopp for å inkludere mange», skriver hun.

Hun understreker også at det har vært diskusjoner om det er rett med en dans eller flere danser, men at NRK Super har landet på at en dans er riktig, fordi flere danser på ulikt nivå kan oppleves som stigmatiserende. 

Videre beklager Gulliksen at oppfølgingen av familien Aarli-Grøndalen ikke har vært god nok fra NRK sin side, og inviterer samtidig både organisasjoner og familien på innspillsmøte hos NRK Super. 

«Når det gjelder oppfølging av henvendelsen til denne familien på vår Facebook-side i fjor, har det skjedd en glipp. Det beklager vi.  Hvis denne familien eller noen organisasjoner har tips til hvordan vi kan få til en enda bredere inkludering i BlimE!  er vi svært takknemlige for om de vil dele det med oss, og inviterer veldig gjerne til et møte hos oss», skriver hun. 

BlimE er en årlig vennskapskampanje som NRK Super arrangerer.