Lovdata-advokaten har sympati med Rettspraksis.no: – Men de har angrepet feil part

Ankesaken i rettstvisten mellom Rettspraksis.no og Lovdata er nå ferdig behandlet i Høyesterett etter to dagers rettsforhandlinger. 

En endelig avgjørelse er ikke ventet før om en måneds tid, i konflikten som har pågått siden våren 2018 - og i korte trekk handler om hvorvidt Rettspraksis.no har tilgang til å legge ut Lovdatas databaser - over blant annet høyesterettsdommer - åpent ut på internett, eller om Lovdata har databasevern.

Advokat for Lovdata, Jon Wessel-Aas, ville onsdag ettermiddag ikke si for mye om hvordan han synes ankesaken hadde gått.

– Jeg får å si det som sportsutøverne sier det, jeg tror begge parter var mest fokusert på arbeidsoppgavene, sier Wessel-Aas til Medier24 med et smil.

– Vi har nå i løpet av to dager sagt hva vi mener. Nå får dommerne avgjøre det, og da får vi en ny høyesterettsdom - som blir publisert på Høyesteretts nettsider, sier han.  

– Har sympati 

Wessel-Aas er likevel fortsatt klar på hvorfor han mener Rettspraksis.no krenket databasevernet. 

– Lovdata lever av å produsere avanserte rettsinformasjonssystemer, med databaser over forskjellige rettskilder. Blant annet Høyesteretts avgjørelser, som denne saken dreier seg om. De har etter vår mening etter loven et vern mot at andre snylter på det arbeidet, sier han

– Vi har sympati med at Rettspraksis.no ønsker bedre tilgang til høyesterettsavgjørelser, men de har angrepet feil part når de har forsynt seg fra Lovdatas databaser. De skulle gått på staten, hvis de mener at staten bør gjøre slike avgjørelser bedre tilgjengelig, sier Wessel-Aas.

Det er følgelig ikke advokat for Rettspraksis.no, Halvor Manshaus, helt enig i. Han mener dette handler om et demokratisk prinsipp. 

– Denne saken gjelder tilgang til høyesterettsavgjørelser. Det er slik at Høyesterett dømmer i siste instans og har siste ord innenfor rettspleien i Norge. Dette er sterkt demokratiske dokumenter, og tilgang på dette materialet er nødvendig for å forstå hva som er gjeldende rett, sier Manshaus. 

– Dere tapte i lagmannsretten. Hva tilsier seier her i Høyesterett?

– Først og fremst en vurdering opp mot ytringsfriheten, hvor man må vurdere spørsmålet om hvor stor grad disse avgjørelsene har allmenn interesse. Det er et spørsmål vi mener har sterkt demokratisk forankring. Og også rollen til Rettspraksis.no, som ikke er å tjene penger eller ha en reklamefinansiert nettside, men et dugnadsprosjekt for å få dette ut til allmennheten, sier Manshaus.

Norsk Journalistlags medierettsadvokat, Ina Lindahl Nyrud, uttalte tirsdag hvorfor utfallet har stor samfunnsmessig betydning - spesielt for journalister. 

Både NJ og Norsk Redaktørforening har gitt Rettspraksis.no sin støtte til anken. 

Dette må de ta stilling til:

Spørsmålet Høyesterett nå må ta stilling til er skjebnen til deres egne rettsavgjørelser mellom 2003 og 2007. 

Rettspraksis.no publiserte i mai 2018 alle høyesterettsavgjørelser fra 1836 - åpent og tilgjengelig for alle. 

Da gikk Lovdata til sak med argumentet om at databasevernet var krenket, og Rettspraksis.no tapte saken i lagmannsretten før jul i fjor. 

Lovdatas prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sa følgende til rett24.no den gangen: 

– Lovdata er svært fornøyd med at også lagmannsretten er enig med Lovdata, og at det bekreftes at Lovdata har databasevern for sine databaser over rettsavgjørelser, samt at sammendragene av rettsavgjørelsene er vernet som åndsverk.

Ettersom vernetiden for avgjørelsene er utløpt for alle årene før 2003, er det derfor kun årene mellom 2003 og 2007 tvisten handler om. Fra 2008 har Høyesterett nemlig lagt ut alle avgjørelsene selv på sin hjemmeside.

I januar ble det klart at Rettspraksis.no anker lagmannsrettens avgjørelse knyttet til den midlertidlige forføyningen hele veien til Høyesterett. 

Påstanden i anken var blant annet at den midlertidige forføyningen skulle oppheves, slik at Rettspraksis.no kan fortsette sitt arbeid.

• Les også: Noe har gått riv ruskende galt. Dette handler striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no om