Ny runde om netthets, Mona Høiness og Hegnar: Etter tre år har EMD-klagen kommet gjennom nåløyet til Strasbourg

- Vi er glade for at domstolen i Strasbourg nå vil behandle denne saken, som har betydning for hva kjente personer skal måtte tåle av sjikane og trakassering på internett.

Det sier advokat Halvard Helle i Advokatfirmaet Schjødt, som skrev klagen til Strasbourg på vegne av Høiness.

Dette er dermed ikke lenger en sak mellom Mona Høiness og Hegnar Online (i dag Hegnar.no), men et spørsmål om hvorhvidt den norske stat har krenket hennes rett til privatliv i denne saken.

Staten har nå fått til oktober med å svare. Deretter får Helle og Høiness igjen anledning til å kommentere tilsvaret, hvilket betyr at det nok ikke blir noen full behandling og konklusjon i år.

Tapte i flere rettsrunder

Den som husker godt vil minnes denne saken flere år tilbake - fra en tid da Mona Høiness ofte ble omtalt i Trygve Hegnars medier; Finansavisen, Kapital og Hegnar Online.

Det dreide seg blant annet om en omstridt arvestrid der Høiness til slutt vant retten om en arv verdt 100 millioner kroner fra ekteparet Synnøve og Per Urdahl.

Disse sakene skapte gjerne engasjement blant Hegnar Onlines lesere, og høsten 2010 kom det ved flere tilfeller sjikanerende og trakasserende ytringer av seksuell karakter i kommentarfeltet.

Hegnar Online ble i 2011 felt av PFU for brudd på god presseskikk, fordi kommentarene ble liggende ute i opp mot 10 dager.

Men da hun senere saksøkte nettstedet med krav om erstatning for æreskrenkelser, endte det med tap i både tingrett og lagmannsretten.

Og da Høyesterett vinteren 2014 valgte å ikke ta anken opp til behandling, var den endelig avgjort i norsk rett.

- En viktig prinsippsak

En eventuell seier i menneskerettsdomstolen vil heller ikke kunne omgjøre de norske rettsavgjørelsene, men spørsmålet er altså om staten - ved at Mona Høiness tapte saken - krenket hennes privatliv.

- Vinner man i Strasbourg oppnår en klager to ting: Det ene handler om å konstatere en krenkelse. Og dersom det har vært et økonomisk tap, så får man erstattet utgiftene forbundet med den nasjonale rettssaken, sier advokat Halvard Helle.

Minst like viktig er det prinsipielle her, mener han:

- Dette er en viktig prinsippsak på et felt der det er EMD som driver rettsutviklingen fremover, sier Helle.

Han viser blant annet til den såkalte «Delfi-saken» fra 2015, hvor domstolens storkammer har gitt sterkere beskyttelse til den som blir utsatt for netthets enn norske domstoler til nå har hatt for vane å gjøre, og satt en strengere grense for hvor raskt ulovlige ytringer må redigeres eller fjernes.

- Uansett hvor domstolen lander i kommentarfelt-saken, håper vi at den bidrar til å stanse sjikane og netthets, som skremmer mange - ikke minst kvinner - fra å være aktive i samfunnsdebatten, sier Helle.

Trangt nåløye i Strasbourg

Den aktuelle paragraf som EMD skal vurdere er artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Og advokat Halvard Helle, som har fulgt og jobbet med denne saken i flere år, er optimist. I første omgang er han tilfreds med at saken faktisk slipper til i menneskerettsdomstolen:

- Det er et ekstremt trangt nåløye til Strasbourg. Domstolen har for tiden nær 100.000 saker til vurdering, så bare det å komme gjennom til behandling er en viktig delseier, sier han.

- Men når det nå blir en ny runde, så betyr det at saken og oppmerksomheten rundt den for Mona Høiness også holdes ved like?

- Det kan du si, men poenget vårt er ikke å få oppmerksomhet rundt den gamle sjikanen - for Mona Høiness har det sentrale vært prinsippene og hvilket vern offentlig kjente kvinner skal ha i samfunnsdebatten, sier Helle.

En EMD-dom kan legge noen prinsipielle føringer for norsk rettspraksis. Men her er det uansett mye upløyd mark, understreker Arne Jensen

- Det kan jo tenkes at en uttalelse herfra vil legge noen prinsipielle føringer for norsk rettspraksis. Men det vet vi jo ikke før vi ser hva domstolen eventuelt kommer fram til.

Det sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening om at «Høiness-saken» nå skal behandles av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Nettopp lagmannsrettens rettskraftige dom i Høiness-saken, hvor Hegnar Online ble frikjent, er ifølge Jensen det nærmeste vi kommer en norsk rettsavgjørelse som drøfter spørsmålet om ansvar for kommentarfelt.

- Var det slik sett litt «synd» at ikke Høyesterett behandlet saken, for å få en prinsipiell dom?

- Jeg vet ikke om jeg vil si at det var synd, men det jeg var kanskje litt overrasket over det den gang. Det hadde i hvert fall vært interessant å få Høyesteretts vurdering i dette spørsmål, sier Jensen.

Uklart juridisk ansvar

For her er det mye upløyd mark og uavklart ansvar. «Problemet» for norske medier og redaktører er nemlig ikke bare mangelen på prinsipielle rettsavgjørelser, men også at selve lovverket er utydelig.

Det objektive redaktøransvaret, slik det er uttalt i dagens straffelov, gjelder strengt tatt enn så lenge bare for trykte medier og kringkasting. Dermed er det uavklart hvilket ansvar som faktisk gjelder for nettaviser.

Fortsatt venter mediene - og NR - på en mulig medieansvarslov, som i større grad kan lovfeste redaktøransvaret i en digital virkelighete.

- Vi håper det arbeidet kommer i gang for alvor etter neste valg, sier Arne Jensen.

- Og det er slik at redaktørforeningen ønsker et slikt ansvar?

- Ja, vi ønsker et teknologinøytralt redaktøransvar. Hvor vi må ha en egen vurdering av det brukergenererte innholdet. Å etablere et objektivt anvar for innhold som det ikke er lagt opp til forhåndsmoderering av, det er ganske vanskelig.

- Uten å diskutere denne konkrete saken: Hvor lang tid bør mediene ha for å fjerne kommentarer?

- Vårt utgangspunkt har vært at redaktørens juridiske ansvar inntrer dersom man ikke fjerner lovstridig innhold når man blir oppmerksom på det. Så er det jo slik at presseetikken og Vær Varsom-plakaten slår fast et eget ansvar også for kommentarfeltene, men det er altså noe annet enn det juridiske ansvaret, sier Jensen.