- Det beste har vært å lage journalistikk som setter spor. Det verste er å miste gode kolleger altfor tidlig

(TRONDHEIM:) - Det har vært så utrolig mye spennende som har skjedd. Det er umulig å trekke frem en enkelt ting, sier Hallstein Vemøy fra en sofa hos NRK Tyholt.

Herfra skal han jobbe mye fremover med prosjektoppgaver for NRK-avdelingene i Midt-Norge og Distriktsdivisjonen i NRK.

Så snart er erstatter er funnet, slutter han i jobben som distriktsredaktør for NRK Møre og Romsdal.

- Men det er fantastisk gøy når vi oppnår noe med journalistikken. Vi har jo fått priser, blant annet en internasjonal pris for en tv-dokumentar som satte flodbølgetematikken på dagsorden, med utgangspunkt i fjorden ved Hellesylt og Geiranger. Det førte til at det skjedde mye på det området i Møre og Romsdal, og at det har blitt nasjonal overvåking, sier han og fortsetter:

- Også fikk vi en intern pris sammen med de andre distriktskontorene for å skape en felles event som mobiliserte folk i hele landet i en kjempestor ryddedugnad. En aksjon som mobiliserte titusener av mennesker. De gangene vi har greid å sette spor etter oss med journalistikken, da har det vært ekstra gøy.

God tone med flat struktur

Han bestemte seg allerede på ungdomsskolen for å bli journalist. Nå er det lenge siden han har arbeidet i felten med journalistikk.

Likevel har han gledet seg til å gå på jobb hver dag, hevder han.

-    Det er ikke noe jeg bare sier. NRK er en fantastisk arbeidsplass, og et fantastisk kollegium hvor medarbeidere og ledere er godt sammensveiset. Det er noe jeg er stolt av. Vi har greid å holde en god tone i hverdagen. Jeg tror folk har opplevd en flat struktur, og at det er lett å komme og snakke med sjefen. Jeg har vært opptatt av det siden jeg begynte.

De tunge dagene

Men for en leder av et distriktskontor finnes det også dager som ikke ble slik man trodde de skulle bli når man gledet seg til å gå på jobb.

- Det mest krevende har vært å oppleve at nære medarbeidere i redaksjonen har gått bort etter alvorlig sykdom. Det er klart det er verre for de som er pårørende, men det er tøft i en liten redaksjon også. Det har skjedd to ganger, og folk har ulike reaksjoner på det. Det har selvsagt vært tøft, forklarer han.

Et umiddelbart svar på hva som har vært det vanskeligste. Og følger opp med mer som handler om hvordan man takler medarbeideres vanskeligheter som leder.

- Og så har det vært tøft, når vi har hatt noen få nedbemanningsrunder. Vi har funnet løsninger, men i de prosessene er det tøft. «Sorry folkens, vi må bli færre». Det er også krevende. I de situasjonene står du forholdsvis alene som øverste ansvarlig på et kontor.

Idebobler

Han har trivdes med utfordringene i lederrollen, sier han. Hva er det som har fått ham til gå fra å lede det redaksjonelle livet til nå å skulle drive med prosjektledelse?

- Det er riktig tidspunkt for å skifte, både for min og redaksjonen sin del. Både jeg og redaksjonen trenger rom for å utvikle oss. Jeg er redd for å stivne i et mønster, og har et driv etter å gi meg selv nye muligheter. Samtidig er redaksjonen på vei i en god retning, og både økonomi og drift er på stell.

- Noe konkret som fikk deg til å ta avgjørelsen?

- Nei. Men det er jo tanken på «Hva skal en gjøre når en blir voksen?», småhumrer han.

- Og det blir spennende å gi seg i kast med prosjekter som NRK har behov for for å utvikle seg.

- Hva er det egentlig du skal jobbe med?

- Jeg skal blant annet jobbe med et prosjekt som handler om å forvalte ideene våre. Hva skal vi gjøre med ideene våre i den tiden vi står i, med det valgbare innholdet. Det bobler over at ideer. Vi må gå opp hvordan vi forvalter dette.

Folk og historier

Det var fascinasjonen for folk og historiene de sitter på som fikk ham inn i journalistikken. Den må vi fortsette å være fascinert av, sier han.

- Bransjen er i endring, men vi står igjen med historiene. Det er mye spennende levd liv der ute. Det kan være konflikter, men det kan også være folk som finner sammen og finner løsninger.

Disse historiene må vi fortsette å finne, kvalitetssikre, fortelle og løfte frem, men antakelig på en annen måte enn tidligere, tror han.

- Det er en vanvittig konkurranse vi møter. Det å bli valgt i vrimmelen av tilbud, det er en stor utfordring. Vi kjemper mot Facebook, Google og Netflix. Vi må levere godt noe til å bli valgt fremfor dem. Kvalitetssikringen må være så god, at det er oss folk vender seg til, for eksempel for å bli oppdatert av en profesjonell aktør på blålyshendelser i hverdagen.

- Hva er det som gjør at vi som jobber med redaktørstyrte medier kommer til å bli valgt? Teknologi eller kvalitet?

- Kvalitet. Helt klart. Det ser en på de unge også. Dagens femten-seksten-sytten-åringer er blitt veldig seriøse. Det skal være skikkelig det de får servert. Vi konkurrerer på en verdensarena selv om vi produserer lokalt innhold. Folk sitter med Netflix på en knapp, og NRK på den andre, og så skal de velge. Sånn er det. Så vi må lage gode historier, og gjøre det lett for folk å finne dem.