Hvorfor koster det rundt 10.000 kroner å søke i dommer som det offentlige allerede har betalt for? Vi besøkte Lovdata for å finne svaret

 - Det er interessant at du nevner seriesvindleren, sier Odd Storm-Paulsen, direktør i stiftelsen Lovdata. Vi sitter på konteret hans i Håkon VIIs gate i Oslo.

Jeg har akkurat fortalt Storm-Paulsen om et av mine dypdykk i Lovdata Pro, da jeg jobbet som researcher i TV3-serien Svindeljegerne.

Vi skulle intervjue en mann som over flere år skal ha drevet med ulovlig innførsel av hunder uten stamtavler og gyldige vaksiner. Innsyn i en politianmeldelse fra Mattilsynet ga oss sterke kort på hånden.

Men det sterkeste kortet vårt var et vedtak fra et statlig forvaltningsorgan, som vi fant ved å eksperimentere med mange ulike søkeord i Lovdata Pro, betaltjenesten til stiftelsen Lovdata.

Tilgang til dette dokumentet ga programlederen solide og konkrete spørsmål som førte til vesentlige innrømmelser fra hundeselgeren.

Episoden sier mye om hvor utrolig nyttig Lovdata Pro er for gravejournalister.

• OPPFØLGER - les også denne saken på Medier24: Stiftelsen vil gjerne selge Lovdata Pro til NJ, slik at flere journalister kan bruke det. Men fagforeningen vil ikke ha dette i sin «medlemspakke»

Ikke ment for jakt på syndere

Odd Storm-Paulsen mener imidlertid at jeg ikke brukte Lovdata «i tråd med formålet».

- Du bruker systemene våre på en annen måte enn tiltenkt. Systemene våre er ikke i utgangspunktet designet for å finne en konkret aktør, men for å få svar på juridiske spørsmål.

- Systemene våre er ikke konstruert for å finne syndere, men å gi juridiske svar, sier Storm-Paulsen til Medier24.

- Personvern er viktig for oss. Hvis våre systemer skal bli brukt på den måten at man skal finne en, la oss kalle det en synder, i en eller annen sammenheng, vil det ikke være i tråd med formålet. I personopplysnings­loven blir dette mer og mer påpekt at det skal være i forhold i et formål, sier Storm-Paulsen.

Vet lite om journalistene

Stiftelsen Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det jurdiske fakultet ved UiO, for å «vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon».

Lovdata.no har mye gratis innhold, som oppdaterte lover, forskrifter, og redigerte rettsavgjørelser. Men ønsker du å se rettsavgjørelser som er eldre enn ett år, må du til betalversjonen Lovdata Pro.

Rundt 50.000 personer har brukerkonto i Lovdata Pro, ifølge Storm-Paulsen.

- Hva vet dere om de ulike gruppene som bruker Lovdata Pro? Hvor mange er journalister?

- Hvor mange som er journalister, vet vi lite om. Det er veldig få. Vi har noen avtaler med aviser og tv-stasjoner, men hvor mange brukere, da må jeg gå inn på enkeltkunder i Pro.

- Salgsavdelingen vet vel hvor mange journalister som bruker Lovdata Pro?

- Ja, vi har abonnementsoversikter. Vi vet for ekspemel hvor mange som jobber i Aftenposten som er brukere, men vi vet ikke hvor mange av dem som er journalister.

- Kan jeg få se tallene?

- Nei. Vi kan heller ikke vise deg hvor mange Pro-brukere vi har totalt fra nyhetsmedier, sier Storm-Paulsen.

Stiftelsen Lovdata er ikke omfattet av offentlighetsloven. Det mener stiftelsen ihvertfall selv.

Men dette privilegiet er på ingen måte opplagt.

• - Det må være klart at offentlighetsloven gjelder for Lovdata. Les kommentar fra jusprofessor Jan Fridthjof Bernt nederst i saken.

Ikke åpne priser

Odd Storm-Paulsen forteller at advokater er klart den største gruppen Lovdata-brukere. Han ramser opp: Domstoler, politi, påtalemyndighet, offentlig forvalting, private bedrifter.

 - Vi har oversikt over bruken i ulike markedssegmenter, men har ikke tall for journalister eller mediebransjen spesielt. Vi gjør undersøkelser i marked når brukerne sier opp. I tillegg er vi i dialog med ulike brukere om brukertilfredshet.

 - Gyldendal Rettsdata er konkurrenten vår, og den eneste andre heldekkende aktøren i Norge. Rettsdata opererer ikke med åpne priser, og derfor vi har sluttet å operere med åpne priser. Vi vil kanskje gå tilbake til åpne priser, sier Storm-Paulsen.

- Dere er ikke omfattet av offentlighetsloven som privat stiftelse, men har et moralsk ansvar siden dere er opprettet av Det juridiske faktultet og Justisdepartementet?

- Ja, vi må holde balansen. Vi kan ikke gå for langt i kommersiell retning.

•  Les stiftelsens vedtekter her.

Storm-Paulsen forklarer at Lovdata Pro er et system som er utviklet for profesjonelle. Det er de sidene stiftelsen lever av.

På de åpne sidene gjør stiftelsen et oppdrag for det offentlige ved å kunngjøre og publisere lover, altså i Norsk Lovtidend.

- Det er viktig å være klar over forskjellen på Norsk Lovtidend og de ajourførte lovene, sier Storm Paulsen.

Nå lar Lovdata rettsavgjørelser ligge ute gratis i ett år. Før var det fire måneder. Fra i fjor tok de også med tingrettsavgjørelser. Der unntar man fra publisering avgjørelser som går på seksuelle overgrep mot barn, familiesaker, og så videre.

• - Lovdata Pro er en ordning som gir Lovdata inntekter på bekostning av borgernes tilgang til offentlig informasjon, mener internettpionér Håkon Wium Lie. Se kommentar lengre ned.

- For vanlige folk koster Lovdata Pro 12.500,- eks. mva., og 8.900 kr eks. mva. for de med enkeltpersonforetak.

 - Hvorfor skal jeg betale for rettsavgjørelser som jeg kan få gratis hvis jeg kontakter en domstol? Som skattebetaler har jeg bidratt til å betale for hele rettsprosessen, og så skal jeg betale for å se rettsavgjørelsen?

 - Du betaler for den tilleggsverdien vi legger ned i dette, den redaksjonelle prosessen og systemene vi kjører dette på. Det er det du betaler for.

- Det er ikke vi som har ansvaret for å levere ut rettsavgjørelser gratis, det er det domstolene som har. Det er opp til domstolene å bygge opp et system hvor de kan publisere sine avgjørelser. I dag er Høyesterett eneste domstol som publiserer anonymiserte avgjørelser på sine egne sider, sier Storm-Paulsen.

Domstolene kunne gjort jobben

- Hva om domstolene tar på seg jobben med å anonymisere rettsavgjørelser, og publiserer dokumentene på domstol.no? Ville ikke det vært en bedre løsning? 

- Det kan godt hende. Det som skjer i dag er at vi anonymiserer rettsavgjørelser. De andre som er interessert i rettsavgjørelser, som Rettsdata, Universitetsforlaget, osv, får også avgjørelser fra domstolene.

- Rettsdata anonymiserer og publiserer, omtrent som oss. Samfunnsøkonomisk er det ikke sikkert at denne biten er en smart løsning.

Storm-Paulsen vedgår altså at når det gjelder redigering av rettsavgjørelser, så kunne domstoladministrasjonen gjort dette selv, og levert det anonymisert til Lovdata, som kunne jobbet videre med det i sitt system.

- Isåfall kunne kanskje tilgang til rettsavgjørelser eldre enn ett år også vært gratis?

- Ja, det er godt mulig. Du får jo rettsavgjørelser gratis hvis du henvender deg til domstolen. Men når det gjelder teknologiutviklingen i samfunnet, kan man jo tenke seg at dette bør løses annerledes i dag.

- En mulighet kunne være at domstoladministrasjonen betaler oss for å levere den samme tjenesten som vi leverer i dag, slik at tilgangen til rettsavsgjørelser kunne bli gratis for brukerne.

- Hva med å droppe Lovdata Pro og la staten dekke utgiftene deres?

 - Ja, det er en mulighet. Men det vil ikke bli helt bra, for mye av det vi gjør er først og fremst nyttig for profesjonelle. Som journalist vil du ha stor nytte av mange av funksjonene som ligger i Lovdata Pro.

Lovdata hadde 40 millioner i salgsinntekter i 2016. Stiftelsen tredoblet sitt driftsresultat i perioden 2014-16.

Ifølge Storm-Paulsen er det nødvendig å bygge opp en tilstrekkelig egenkapital for at stiftelsen skal kunne møte uforutsette hendelser, teknologiskifter og økt konkurranse.

Det eneste «jålete», sier han, er beliggenheten i Vika - med nærheten til Universitetet i Oslo og advokatkontorer. Husleien ble doblet i 2004, til 3,4 millioner kroner i årene.

- Vi har allerede betalt 

I vedtektene til Lovdata står det at «Lovdatas drift skal være selvfinansierende, men baseres ikke på fortjeneste.»

Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, er sterkt kritisk til at Lovdata legger rettsavgjøresler bak betalingsmur.

Les kronikken Lie og medseiler Torgeir Hiegraff skrev ombord på en balseflåte i Stillhavet: - Når vi som skattebetalere har betalt for satellittene, skal vi også få dataene.

Lie var en markant stemme i Lovdata-debatten på midten av 1990-tallet, og ledet en aksjonsgruppe for fri tilgang til lover.

Pål Bertnes, daværende fakultetsbibliotekar ved Det juridiske fakultet, UiO, støttet Lies protestgruppe:

- Det er absolutt betenkelig at mye av den informasjon som tidligere var gratis og billig i trykt form, faktisk er blitt dyrere i elektronisk form. Mange biblioteker har i dag ikke råd til å tilby elektronisk søking i offentlig informasjon, sa Bertnes ifølge Aftenposten.

Lie gir i dag Lovdata ros for måten de publiserer lover på. Samtidig mener han at Lovdata Pro er en ordning som gir Lovdata inntekter på bekostning av borgernes tilgang til offentlig informasjon.

Dette er et tema som har engasjert ham lenge.

- I en artikkel i Aftenposten 21. desember 1994, om Lovdatas prisnivå, sa Petter Gottschalk at «Det er betenkelig at slik elektronisk informasjon koster penger, mens informasjon som er fremskaffet på manuell og tungvint måte, er gratis».

- Det samme kan sies om rettsavgjørelsene som Lovdata Pro tar betalt for i dag. Disse rettsavgjørelsene har vi alle betalt for gjennom et stort og dyrt juridisk system, sier Håkon Wium Lie til Medier24.

- Før publisering må noen redigere rettsavgjørelsene, det vil si anonymisere personer og bedrifter, og så videre. Hvem bør gjøre dette? Domstolene? 

- Det finnes elektroniske dokumentsystem som enkelt kan brukes til å anonymisere informasjon. For eksempel kan man i HTML lage elementer som automatisk endres før publisering.

- For meg virker det enklest at domstolene bruker et slikt system, men inntil det skjer bør Lovdata gjøre jobben. De er flinke til å redigere og publisere, og dersom de også bruker sunt skjønn vil de fritt legge ut dommer fra høyere rettsinstanser, sier Håkon Wium Lie til Medier24.

Bør omfattes av offentlighetsloven

Medier24 har delt stiftelsen Lovdatas vedtekter, og priser for tilgang til Lovdata Pro, med Jan Fridthjof Bernt. Han er jusprofessor ved Universitetet i Bergen, og ekspert på offentlighetsloven.

Medier24 fikk tak i vedtektene og prisene ved henvendelse til Lovdata, da dette ikke lå fritt tilgjengelig. Etter vår forespørsel er vedtektene lagt ut på stiftelsens nettsider.

Jan Fridthjof Bernt er tydelig på at stiftelsen Lovdata bør omfattes av offentlighetsloven.

- Tre av de fem medlemmene av styret oppnevnes av statlige organer; Justisdepartementet, Det juridiske fakultet i Oslo og Stortinget. Advokatforeningen og Dommerforeningen må sees som private organisasjoner, men flertallet av medlemmene er altså offentlig oppnevnte.

Bernt tar forbehold om at han ikke kjenner rutiner og samarbeidsforhold mellom Lovdata og departementer, og andre offentlige institusjoner.

- Men så vidt jeg kan forstå må Lovdata sees som et redskap for offentlig formidling av rettsmateriale som stilles til rådighet for det. Stiftelsen skal ikke drives på forretningsmessig basis, men skal være selvfinansierende.

- Det må da være klart at offentlighetsloven gjelder for Lovdata. Den kan da ikke sies å drive «næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private», slik at det særlige unntaket i loven for dette gjelder, skriver Bernt i en epost til Medier24.

Positiv til Lovdata Pro

Det faktum at stiftelsen har et allmennyttig formål mener Bernt ikke er til hinder for at deler av de innsamlede data legges bak «betalingsmuren» Lovdata Pro.

- Som en offentlig institusjon må Lovdata finne seg i at det kreves åpenhet om disse forholdene, og at den praksis man legger seg på blir kritisert.

- Jeg kan imidlertid ikke se at betalingsmur for tilgang til den omfattende databasen over eldre rettsavgjørelser er problematisk under denne synsvinkel. Den er et resultatet av et omfattende og kostbart prosjekt, altså informasjon som i praksis bare er av interesse for spesialister – i første rekke for advokater og forskere.

 - Andres behov for tilgang til dette materialet er trolig ganske beskjedent. Som alt overveiende hovedregel, er det bare trenede jurister som kan gjøre seg nytte av dette. Andre bør nok normalt gå veien om en advokat om de mener de har bruk for slik informasjon.

Bernt mener alt dette avspeiler at Lovdata må sees som en del av vårt offentlige forvaltnings- og informasjonsapparat, og må arbeide under offentlig innsyn og kritikk fra både bruker og det offentlige.

Han kaller Lovdata er en fantastisk suksess, og en unik og uunnværlig informasjonskilde for alle som arbeider med juridiske spørsmål.

- Lovdata er det sentrale redskap for det offentlige for å gi informasjon om det omfattende og komplekse system av rettsregler og rettslig relevante dokumenter, og må sees som et helt sentralt element i vårt forvaltningssystem, ikke som et privat foretak, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.