Norske mediers omtale av klimaendringer, klimamål, utslipp og andre forhold knyttet til kampen for å stoppe klimaendringene har økt betraktelig siden 2010.
Mens klimasaker utgjorde 1,5 prosent av all omtale i riks- og regionmedier i 2010, var tilsvarende tall i 2019 på 3,4 prosent. Utviklingen har vært relativt jevnt stigende, og gir en økning på 113 prosent siden 2010.
– Vi har undersøkt andelen klimajournalistikk i norske riks- og regionmedier, hvem som kommer til orde i klimaomtalen og hvilke historier som fortelles, forteller Retriever-sjef Guro Lindebjerg til Medier24.
– For det første finner vi klima har tatt stadig større plass i norske medier, legger hun til.
Korona-demper på klimasakene
Antall klimaoppslag over tid har hatt en jevn stigning siden 2010.Retriever
Men de foreløpige 2020-tallene går imidlertid noe tilbake. Omtalen av klimasaker frem til september i år er redusert med 0,6 prosentpoeng.
– Dette har nok sammenheng med pandemien og koronaviruset som har tatt stor plass i år. Vi ser også at det er skrevet mer om den amerikanske presidenten, Donald Trump, enn om klima, sier Lindebjerg.
Retriever har også sett på hvilke medier som har omtalt klimasaken mest i 2019 og 2020.
– Vi ser at det er Aftenposten og ABC Nyheter som publiserer mest klimaomtale på nett. Mens det er Klassekampen og Dagsavisen som publiserer mest på papir. Nationen publiserer tredje mest både på nett og papir, forteller Lindebjerg.
– Vi finner at klimaomtalen i hovedsak består av fire typer oppslag: de som omtaler negative utviklingstrekk, de som omtaler positive fremskritt, de som primært bygger på konflikt og debatt og de som består av ideer, ønsker og forslag til klimatiltak, sier hun.
Analysen har også sett på hvem som er hovedaktørene i klimaomtalen i 2019 og 2020, og der dominerer de politiske partiene.
– Det er Venstre, Frp, MDG, Ap og Høyre som oftest er tilstede i omtalen. Venstre er naturligvis sentral i klimaomtalen fordi partiet har klima- og miljøministeren, sier Lindebjerg.
– Frp ser vi er sentrale som opposisjonsparti, det samme med MDG, begge med mer omtale enn både Arbeiderpartiet og Høyre, forteller hun.
Den eneste virksomheten på topplisten er Equinor, mens EU, FN og Kina er øvrige ikke-politiske aktører.
Guro LindebjergKate Gade
Retriever har også funnet ut hva som kjennetegner klimasakene.
– Mer enn hvert 3. oppslag bygger på konflikt og uenighet. Det er politikere og privatpersoner som er driverne av denne omtalen, sier Lindebjerg.
– Selv om omtalen ikke direkte formidler negative utviklingstrekk, kan store deler av omtalen fremstå negativ, eller kompliserende, for kampen mot klimamålene, sier hun.
Hun forklarer det slik:
– Fordi omtalen formidler kritikk av allerede iverksatte tiltak, kritikk av vedtatte klimamål, uenighet om hvilke tiltak som har best effekt, ulike meninger om hva som er rett og galt. Hovedsakelig preget av egne oppfatninger og meninger, med færre henvisninger til forskning og rapporter, sier Lindebjerg.
Analysen fant også ut at omtrent hver tredje oppslag formidler ønsker og forslag til tiltak, mens hvert fjerde oppslag formidler negative utviklingstrekk, primært drevet av forskere og myndigheter.
– Aller minst omtale vi finner av positive fremskritt. Om lag hvert 10. oppslag viser til at klimatiltak faktisk blir iverksatt, at klimatiltak som allerede er iverksatt har positiv effekt, at næringsliv, industri og privatpersoner omstilles i kampen for å stoppe klimaendringene, forteller Lindebjerg.
For ordens skyld: Retriever-studien ble presentert for første gang på et event torsdag 29. oktober, som ble arrangert i samarbeid med Medier24.
Topp 15 aktører i klimaomtalen i 2019 og 2020:
1. Venstre 2. Frp 3. MDG 4. Ap 5. Høyre 6. EU 7. SV 8. FN 9. KrF 10. Equinor 11. Sp 12. Senterpartiet 13. Rødt 14. Kina 15. Miljødirektoratet
