Sommeren 1996 sa Gunnar Stavrum nei til å bli med på Nettavisen. Det «kostet ham» 55 millioner kroner
Seks år senere sparte han TV 2 for 140 millioner kroner i skatt - da kanalen kjøpte Nettavisens store framførbare underskudd. I dag fyller eventyret 20 år.
Denne artikkelen er over to år gammel.
1. november 1996 kom Nettavisen på gata, eller rettere sagt på nett.
Det har vært markert med storslått jubileumsfest forrige uke, markeringer og minner på nett denne uka - og ikke minst:
På bursdagen tirsdag kom Nettavisen ut med en papiravis!
Se vårt videoklipp med nyhetsredaktør Erik Stephansen:
Nettavisen feirer 20 år - med papiravis! Vi snakket med Erik Stephansen på morgenkvisten til andre dag av Norsk Redaktørforenings høstmøte.
Posted by Medier24.com on 1. november 2016
På Nettavisen (og i papiravisen) kan vi tirsdag lese Ole Eikelands Det store intervjuet med Gunnar Stavrum og Odd Harald Hauge.
Hauge var en av tre gründere i 1996, mens Stavrum kom inn seks-sju år senere, har vært der siden - og sørget for å skape lønnsomhet.
De første sju årene var det nemlig store underskudd, men det hindret ikke at Nettavisens verdi ble blåst opp på samme måte som resten av dot com-bobla.
Vi snakket også med sjefredaktør og direktør Gunnar Stavrum tirsdag - han sa dette på 20-årsdagen:
Gunnar Stavrum feirer 20 år med hettegenser og papiravis. Hvordan blir de neste 20 for Nettavisen?
Vi tok en prat med han etter dagens høstmøte i Norsk Redaktørforening:
Posted by Medier24.com on 1. november 2016
Tjente store penger
Det ble lønnsomt for de tre gründerne Odd Harald Hauge, Stig Eide Sivertsen og Knut Ivar Skeid. På ett tidspunkt ble Nettavisen solgt for 180 millioner kroner til Spray, og i neste runde til Lycos verdsatt til enda mer.
Hauge og Skeid fikk med seg 55 millioner kroner i gevinst, før Nettavisen ble rammet av bobla og underskuddene vokste.
Gunnar Stavrum var aldri på eiersida, men kunne vært det, forteller han i intervjuet:
- Jeg satt sommeren 1996 på hytta til Odd Harald i Brekkestø og han spurte om jeg ville være med. Jeg fikk prospektet til gjennomlesning, sier Stavrum.
- Da gjorde jeg den største feilvurderingen i moderne historie. Jeg sa nei! Jeg trodde rett og slett ikke på at Nettavisen ville få en stor nok posisjon til å overleve.
- Kanskje analysen var rett, for det tok veldig lang tid før Nettavisen tjente penger, men rent personøkonomisk ble det veldig dyrt!
TV 2 kjøpte billig med stor skattegevinst
Stavrum ble ikke med den gang, men kom inn i Nettavisen seks-sju år senere, da lufta hadde gått ut av bobla. TV 2 overtok mediehuset i 2003, for 21 millioner kroner.
Med på kjøpet fikk TV 2 et fremførbart underskudd på 500 millioner kroner - altså mindre skatt på eget overskudd.
- Det ble en fantastisk investering for TV 2. For 18 millioner fikk vi umiddelbart 140 millioner i ren gevinst på skatten. I tillegg ble vi som en stor aktør å regne på internett, sier Stavrum.
Veien videre ble fortsatt brokete, og TV 2 ble senere skilt ut til TV-kanalens daværende eiere Egmont og A-pressen.
Først i 2011 gikk mediehuset med overskudd på egne bein.
Og i dag fyller de altså 20 år.
- LES MER om historien i det store intervjuet på Nettavisen.no
- LES OGSÅ om historien i vårt intervju fra 2015 og mediehusets flytting tilbake til Oslo sentrum: De har tapt mange millioner og «ble satt ut i skogen for å dø». Men den som ler sist, ler gjerne best.
- SLIK GIKK det for Nettavisen i 2015: Skattekrangel om NA24 ga røde tall for Nettavisen. Stavrum til kamp for fremførbare underskudd
- Hvem skal eie mediehuset? Det er fortsatt Egmont og Amedia med halvparten hver. Les mer fra tidligere i år: Spillet om Nettavisen er foreløpig over – og brikkene har rykket tilbake til start
