Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen.

– Dersom ned­stengningen av Norge blir lang­varig, frykter jeg dyp økonomisk nedtur

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum jubler for opplagsvekst, men er ikke komfortabel med den pågående korona-krisen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdagens opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) viser at antall digitale abonnenter vokser kraftig, og at det digitale opplaget nærmer seg én million.

Blant dem som nylig har satset på en digital pluss-løsning er Nettavisen. På ett år har Amedia-avisen fått over 15.000 abonnenter, og bare siden forrige måling i høst har de økt med 5.605 abonnenter

– Vi er strålende fornøyd etter en eventyrlig vekst i fjor, men ikke mer fornøyd enn at vi må gi full gass også i år, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen til Medier24, og legger til:

– Å gå fra null til godt over 15.000 abonnenter på et drøyt år, er sterkt.

Kan bli grunn til bekymring

Koronasituasjonen gjør det imidlertid langt mer usikkert for Nettavisen og resten av landets medier. Stavrum sier Nettavisen har greid seg bra i koronakrisen, fordi de har hatt høye lesertall.

Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør i Nettavisen.

Han legger imidlertid til:

– Dersom nedstengningen av Norge blir langvarig, frykter jeg at den økonomiske nedturen blir dyp. Og da er det all grunn til å være bekymret for hele mediebransjen. Men inntil videre er håpet at den økonomiske virksomheten kommer i gang igjen når vi nærmer oss påske. Også det får konsekvenser, men de kan vi håndtere.

VG tilbake på tronen

Den ferske opplagsstatistikken viser også at VG har passert Aftenposten som Norges største avis, målt i betalt opplag. Samlet har VG+ og VGs papiravis nå et opplag på 265.000, mot Aftenpostens 247.840. Det gjør redaktør for VG+ og print Jane Thronsen strålende fornøyd.

– Opplagsvinnere, for en god nyhet i denne krevende tiden. Dette er nok en bekreftelse på leserne setter pris på den journalistikken VG lager, sier Throndsen i en melding.

VG+-redaktør Jane Throndsen og sjefredaktør Gard Steiro i VG.

– Det er naturligvis ekstra stas for oss å gjenvinne denne posisjonen, som VG hadde i 30 år frem til 2011. Det viser at hardt arbeid, troen på godt innhold og VGs suksessformel med å kombinere nyheter, nytte og underholdning fungerer - og er noe folk er villige til å betale for. Det gjør oss stolte og ydmyke, legger hun til.

Vekst for lokalavisene

Landslaget for lokalaviser (LLA) er også fornøyd med opplagstallene som kom, da to av tre medlemsaviser øker opplaget, ifølge organisasjonen.

Rundt 85 % av lokalavisenes opplag er nå digitalt, der leserne får lokal journalistikk og annonser både på nett og papir.

Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA

– I en vanskelig tid der vi ikke får tenkt så mye på alt det gode arbeidet som ble gjort i lokalavisene i fjor, er det gledelig og imponerende at 2/3 av LLAs lokalaviser øker opplaget. Det betyr at lokalavisene byr på journalistikk og annonser som er viktig for innbyggerne i lokalsamfunnene. Det ser vi særlig i korona- tidene. Det er avgjørende for landet å ha lokalaviser som tar samfunnsansvar og som bidrar med livsviktig informasjon til innbyggerne, sier Tomas Bruvik.

Blant lokalavisene som opplever vekst er Schibsted-eide Vestnytt. Det er ansvarlig redaktør Marit Kalgraf fornøyd med.

Redaksjonen i Vestnytt, med redaktør Marit Kalgraf i midten.

– Vi har reindyrket det lokale innholdet. Heldigvis vil leserne ha god journalistikk, men sakene når ikke ut til folk med mindre de blir presentert på en måte som skaper interesse. Vi må vise leserne at journalistikken vår er viktig, sier hun i pressemeldingen fra LLA.

– Vi jobber beinhardt

Tirsdagens statistikk viste også at totalopplaget for norske magasiner går tilbake med 4,8 prosent fra 2018 til 2019, og det mener Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) er bekymringsfullt.

Magasin-giganten Egmont peker på at både innsamlingen, utvalget og vektene for rapporteringen av lesertall er endret fra 2018 til 2019, og at det derfor er vanskelig å tolke «endringer» i lesertallene, og isolere hva som er mulige effekter av metodeendringer, og hva som reelle endringer i folks lesing av blader og magasiner, skriver de i en pressemelding.

– Nedgang i lesertall er en forventet utvikling i tråd med det vi har sett de siste målingene. Selv om vi skal være forsiktig med å tolke årets tall, vet vi at ikke bare de unge, men også de godt voksne brukerne beveger seg til nye medieflater. Vi jobber beinhardt med å levere godt innhold og møte målgruppene på de flatene som til enhver tid er relevante for våre lesere og brukere, sier Elisabeth Lund-Andersen, direktør/ansvarlig redaktør for målgruppen Voksen.

Administrerende direktør Nina Vesterby i Egmont Publishing mener imidlertid å se økt interesse under de urolige koronatidene.

– Det opplever vi som en bekreftelse på at ukeblader og magasiner har en viktig samfunnsrolle. Vi representer gode verdier som folk kjenner seg igjen i og trenger, både i en vanlig hverdag og spesielt i disse usikre tider; verdier som dugnad, fellesskap og solidaritet. I tillegg gir ukeblader og magasiner en adspredelse fra nyhetsbildet som kan være kjærkommen for mange, sier hun.

Nina Vesterby, Sjef i Egmont Publishing.

Med et opplag på 32.000 per utgave og 240.000 lesertilfeller (GEP) er Kamille nå Norges største og for første gang også mest leste kvinnemagasin.

– I et utfordrende magasinmarked holder Kamille seg bedre enn konkurrentene, og har et godt grep på målgruppa, på tross av at også Kamille har en nedgang i opplag siden året før. Tallene viser at satsingen på kvalitetsinnhold fungerer, sier redaktør Madeleine Strand i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS