Bør en journalist skrive om sin egen PFU-sak? Det ville ikke Pressens faglige utvalg vurdere

Nettavisen-klager skuffet over PFU.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Dobbeltrollen som aktør og journalist er ikke akseptabel. En slik dobbeltrolle undergraver den tillit klageren har til PFU, og man stiller et berettiget spørsmål om journalisten kan behandle klagen og PFUs uttalelse - uavhengig av utfall - med den nødvendige gra av uavhengighet.

Slik skriver Odd Kalsnes i et brev til PFU, som også er oversendt Medier24. Om en sak som har en lang PFU-historie bak seg.

Og der Kalsnes føler at også PFU-klagen og omtalen av den ble en belastning:

- Dobbeltroller representerer naturligvis alltid en fare for maktbruk, og i min sak nøyde ikke journalisten seg med å gjengi PFUs uttalelse, men gikk på nytt til kraftig angrep på meg. Og kan gjøre det uten å risikere noe. For en klager er det imidlertid lett å oppfatte dette som en straffereaksjon, fordi man klaget publikasjonen inn for PFU, heter det i brevet.

Omtalt for bilkjøp

Saken har sin bakgrunn fra i fjor høst, og en PFU-sak vinteren 2015.

24. februar ble Nettavisen «frikjent» i PFU for en omtale av Odd Kalsnes. Han hadde mottatt Nav-støtte til kjøp av bil, på grunn av sitt fysiske handikap.

Og ifølge Nettavisen «på tross» av at han var vel stilt. I hovedsak gjelder det denne saken fra 1. september 2014:

Kalsnes var imidlertid ikke ferdig med saken, og reagerte på at Nettavisen umiddelbart etter PFU-møtet i februar skrev en omtale med tittel «Nettavisen viste god presseskikk». Saken var skrevet av Kjetil Mæland, samme journalist som stod bak den opprinnelige og innklagde artikkelen om Kalsnes.

Saken ble imidlertid trukket samme dag, og erstattet av en ny neste dag - med andre formuleringer og av en annen journalist:

Kalsnes var imidlertid ikke fornøyd med det, og klaget på ny Nettavisen til PFU, for den første omtalen av PFU-kjennelsen.

Journalisten.no omtalte den andre klagen i mars, hvor Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum avviser klagen med å kalle klageren for kverulantisk:

- Han forholdt seg ikke til normal saksbehandling. Og da han tapte soleklart i PFU, hvor vi fikk ensidig støtte til at vi var i vår fulle rett til å omtale saken, klager han jaggu på saken om kjennelsen også. Da tenker jeg hvor mange omkamper trenger han? Jeg oppfatter det som en nokså kverulantisk klage og et helt usaklig forsøk på omkamp, sa Stavrum. 

Fikk ikke behandling - sendte PFU-brev

Rådgiver Jarle Aabø har forøvrig bistått Kalsnes med klagen. Ifølge Journalisten har også tidligere IJ-medarbeider Gunnar Bodahl Johansen gjort det.

Men klage nummer to, på selve omtalen av PFU-saken, kom ikke til behandling, ettersom PFU i april avgjorde saken med forenklet saksbehandling. Det vil si at man innstiller på å ikke ta saken opp til full saksbehandling. Noe utvalget støttet i denne saken.

I sekretariatets utredning heter det blant annet:

Sekretariatet kan ellers ikke se at klagerens anførsler om inhabilitet i Nettavisen, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om dobbeltroller, kan føre fram. Det vesentlige her, i dette konkrete forholdet, er at ansvaret for publiseringen ene og alene ligger hos Nettavisens ansvarlige redaktør. Det var derfor ikke i strid med god presseskikk at samme journalist både skrev det påklagede materialet og deretter omtalte utvalgets avgjørelse. Det vesentlige her var omtalens faktiske innhold.  

Les hele PFUs redegjørelse for klagen nederst i saken

Dette var ikke Kalsnes fornøyd med, og skrev i mai det nevnte åpne brevet til PFU/Norsk Presseforbund.

I brevet skriver Kalsnes blant annet:

Men sekretariatet - og senere PFU - avfeier det hele med å vise til at "Det vesentlige her var omtalens faktiske innhold". Jeg synes det er vanskelig å forstå hva sekretariatet og utvalget legger i uttrykket "faktiske forhold". Men hvis det er betyr at habilitetsspørsmålet ene og alene avgjøres gjennom en vurdering av artikkelens innhold, mener jeg PFUs oppfatning av habilitetsspørsmålet, er i utakt med en tradisjonell forståelse av dette spørsmålet. Jeg forstår heller ikke at dette harmonerer med PFUs uttalelse i PFU-sak 050/04 der daværende generalsekretær brakte omtalen av uttalelsen inn for utvalget fordi han mente Sagat (den innklagede redaksjonen) ”utnyttet sin mediemakt på en presseetisk uakseptabel måte” ved at avisens redaksjonssekretær hadde opptrådt som aktør, kilde og reporter i samme sak.

Og avslutningsvis:

- Jeg håper PFU avsetter tid til å svare på, og redegjøre for de prinsipielle forholdene jeg belyser i dette brevet. Ser frem til en grundig tilbakemelding.

PFUs redegjørelse for den omtalte «klage nummer 2» i vår, kan du lese her:

SAK 089/15 – NN MOT NETTAVISEN

Vi viser til din klage mottatt her 20.03.2015, der du påklager en artikkel publisert i Nettavisen til Pressens Faglige Utvalg.

I tråd med vanlig praksis har sekretariatet vurdert klagen. Sekretariatet vil oversende den til utvalget med forslag om forenklet saksbehandling, fordi det etter sekretariatets mening ikke foreligger brudd på god presseskikk.

Klagen gjelder Nettavisens omtale av en uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg. (Sak 280/14.) Utvalget fant at avisen ikke hadde opptrådt i strid med god presseskikk, og tittelen på den nye påklagede omtalen var da at «Nettavisen viste god presseskikk». Sekretariatet vil vise til at det i den frifinnende uttalelsen faktisk var anført at det ikke kan være tvil om at omtalen har rammet klageren, og mener derfor at tittelformuleringen «Nettavisen viste god presseskikk» er tvilsom, gitt utvalgets tidligere anførsel.

Likevel finner ikke sekretariatet grunnlag for å igangsette en ny tilsvarsrunde. Slik sekretariatet ser det, er det ikke brakt inn nye momenter, kun gjentagelse av tidligere publiserte opplysninger. Sekretariatet forstår imidlertid nok en gang klagerens ubehag ved å bli gjenstand for oppmerksomhet knyttet til forhold som omgivelsene vil kunne oppfatte som klanderverdige.

Sekretariatet kan ellers ikke se at klagerens anførsler om inhabilitet i Nettavisen, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om dobbeltroller, kan føre fram. Det vesentlige her, i dette konkrete forholdet, er at ansvaret for publiseringen ene og alene ligger hos Nettavisens ansvarlige redaktør. Det var derfor ikke i strid med god presseskikk at samme journalist både skrev det påklagede materialet og deretter omtalte utvalgets avgjørelse. Det vesentlige her var omtalens faktiske innhold.  

Hvis PFU slutter seg til sekretariatets innstilling, er saken avgjort. Hvis utvalget ikke slutter seg til innstillingen, vil det bli innledet tilsvarsrunde mellom partene. Deretter vil utvalget ta klagen opp til ny behandling.

Vi vil understreke at ingen sak er avgjort før den er behandlet i Pressens Faglige Utvalg. Sekretariatet foretar kun innstillinger til utvalget.

Skulle du selv ha kommentarer til sekretariatets innstilling, hører vi gjerne fra deg. Kommentarene vil i tilfelle bli vedlagt sakens dokumenter.

Til orientering vedlegger vi vårt presseetikkhefte, som blant annet inneholder pressens Vær Varsom-plakat og vedtektene for PFU.

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at redaksjonen får kopi av din klage og vårt svar til deg. På den måten blir redaksjonen gjort kjent med dine anførsler, og redaktøren får mulighet til å vurdere om det er ønskelig å foreta seg noe på bakgrunn av disse.

Vi understreker dessuten at partene ikke vil motta noen ytterligere meldinger fra sekretariatet dersom PFU slutter seg til sekretariatets innstilling eller ikke har noen tilføyelser. Saken anses da som ferdigbehandlet.

Powered by Labrador CMS