Gunnar Østmoe fotografert sammen med redaksjonsulven i Østlendingen.

I denne avisa skriver de flere ganger i uka om ulv: – Angrep og gode menneskehistorier er helt i toppen

Derfor har Østlendingen en egen rovdyrjournalist.

Ole Gunnar Onsøien

Publisert 22.12.2018 - 18:15

Denne artikkelen er over to år gammel.

Siden 2012 har det stort sett vært rovdyr - og spesielt ulv - som Gunnar Østmoe har brukt tida på.

– Det skjedde svært tilfeldig, sier han.

I april 2012 ble nemlig 12 ulvejegere fra Elverum og Trysil arrestert. De ble tiltalt - og dømt - for å ha planlagt å avlive tre ulver.

– Jeg fulgte retssaken helt opp i Høyesterett to og et halvt år seinere. Gjennom rettssaken kom jeg borti forvaltninga, biologien og jussen. Det viser seg at dette er et felt med et sammensurium av forskning, forvaltning, juss og politikk, sier han.

Foruten å være rovvilteksperten i redaksjonen, er Østmoe redaktør med ansvar for debatt-spaltene i avisa.

Usikker på ulveopphav

Den utstoppa ulven Østmo har latt seg fotografere med i anledning dette intervjuet er han forøvrig usikker på opphavet til.

– Jeg tror det er han som eier bygget sin. Men jeg veit ikke. Den står under trappa i redaksjonen, sier han.

Tom Martin Hartviksen, ansvarlig redaktør i Østlendingen er heller ikke helt sikker.

– Jeg mener vi har fått den i gave, men hvem den er i fra veit jeg ikke. Jeg har vært i Østlendingen i tre og et halvt år, og den har vært der langt lengre enn det, sier han.

Godt stoff

For Østlendingens lesere er rovdyr godt stoff. Avisa har base i Elverum – midt i ulvesona.

– Jeg opplever at de aller fleste mener at ulv har livets rett. Men at den må forvaltes. Det er en del folk som føler seg utrygge. Den frykten må man ta på alvor. Men det er ikke ulven i seg selv som er problemet. Det er systemet og demokratiet, sier Østmoe.

Ansvarlig redaktør Hartivksen forteller at stoffet om rovdyr jevnt over blir godt lest.

– Men er det spesielle ting som skjer, type angrep og vi får gode menneskehistorier er det helt i toppen. Som alt vi driver med, er det en vurdering av ressurser. Og dette stoffet er av interesse i distriktet vårt. Det er ikke minst viktig for distriktet, sier han.

– For komplisert

Østmo mener rovdyrforvaltningen i Norge er for komplisert.

– Det er mye strafferett og juss, det er mye politikk og det er mye biologi. Alt dette i et sammensurium skaper etter min mening et svært uoversiktlig bilde. Hva skal vi forholde oss til? De som bor her roper om en forutsigbar rovdyrpolitikk, sier han.

Som eksempel drar Østmo fram at det for eksempel er to definisjoner av ulvebestanden - den norske bestanden og den sør-skandinaviske bestanden. Førstnevnte består av i underkant av 80 dyr - mens den siste består av omlag 450 dyr.

Det er imidlertid ikke selvsagt hvilken definisjon som legges til grunn når bestanden skal forvaltes, eller straff skal måles ut. Det kan slå skeivt ut – noe Østmo mener skjedde med de 12 ulvejegerne som ble tatt i 2012.

– De ble tiltalt for å forsøkt å skyte tre ulv. For å bli idømt den hardeste straffen, krever loven at den handlingen du gjør skal medføre økt fare for at bestanden dør ut. Den gang var bestanden på 40 ulv i Norge, og da mente tingretten at dersom de tre ulvene hadde blitt skutt, ville det økt sjansen for at bestanden skulle dø ut, sier han.

I lagmansretten la de imidlertid til grunn den sør-skandinaviske bestanden. Der slapp jegerne unna med bøter, og ikke fengselsstraff.

– I Høyesterett la de den norske bestanden til grunn, og de ble ilagt ett års fengsel, sier han.

Østmo mener at slike utslag er noe vanlige folk ikke forstår.

– Det er lagd et system som folk ikke skjønner. Det utløser en del sinne, sier han.