Professor Kristin Skare Orgeret , presseetiker Trygve Aas Olsen, Trond Giske og mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen.
Professor Kristin Skare Orgeret , presseetiker Trygve Aas Olsen, Trond Giske og mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen.

Eksperter om Giskes utskjelling av norske medier: – Pressen må ta alle forbehold

– Verden ville sett veldig annerledes ut om mediene ikke skulle omtalte dette, sier mediekritiker.

Publisert

Torsdag kveld raser Trond Giske mot pressen i et innlegg på Facebook. Dette i forbindelse med at det er kommet et nytt varsel mot Ap-politikeren.

«Pressen har klare regler for når en anmeldelse skal omtales med navn. Ingen slike regler gjelder ved «varsel». Vær varsom plakaten krever at man skal kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Adresseavisen har overfor meg i dag sagt at dette kravet ikke gjelder hvis de mener kilden er troverdig. Slik det er nå, vil enhver demokratisk prosess og enhver kandidat settes ut av spill av et varsel rett før et valg», skiver Giske i innlegget.

 

–Mediene skal avdekke kritikkverdige forhold

Professor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet har tidligere skrevet boken «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet».

Hun mener at Trond Giske «har rett i at det står i pressens etiske rammeverk at man skal være varsom med bruk av navn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold».

I en e-post til Medier24 skriver Orgeret:

«Vær varsom-plakaten legger stor vekt på vern av enkeltmennesker og at man skal sørge for å unngå forhåndsdømming. Samtidig er det også et bærende presseetisk prinsipp at mediene skal avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet og beskytte sårbare stemmer. Diskusjonen om hvilke presseetiske prinsipper som skal veie tyngst har gjort seg gjeldende i hele dekningen av metoo».

Orgeret forteller at spørsmål om anonymitet og navngivning gjennomgående har vært behandlet med omhu under metoo, og at norsk presse generelt har vært «ytterst forsiktige med å navngi anklagede personer». 

«Redaksjonene har vært samstemte om at det gjøres en helhetsvurdering og at når man navngir en anklaget handler det om spesielt viktige maktposisjoner og misbruk av makt. Det at flere stemmer som representerer andre interesser enn Trøndelag Arbeiderpartis valgkomités nå kommer til orde, ser jeg snarere som et tegn på en reell demokratisk prosess enn det motsatte», skriver hun videre.

 Førstelektor Anja Sletteland og professor Kristin Skare Orgeret (t.v.) presenterer boka «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» på en pressekonferanse tirsdag. 
 Førstelektor Anja Sletteland og professor Kristin Skare Orgeret (t.v.) presenterer boka «Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» på en pressekonferanse tirsdag. 

 

– Det evige dilemmaet 

Presseetiker Trygve Aas Olsen forteller til Medier24 at Giske selv tidligere har vært opptatt av å ikke blande juss inn i det han er anklaget for.

– Han kan ha et poeng, men Giske har tidligere selv vært opptatt av at han ikke er dømt eller har gjort noe ulovlig. Det punktet han refererer til i Vær varsom-plakaten handler om kriminalsaker. Dette er ingen kriminalsak.

Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.
Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.

– Han må bestemme seg, og kan ikke nå komme drassende med dette Vær Varsom-punktet.

 

Så tar Aas Olsen opp det evige dilemmaet: Er det mulig å faktasjekke et varsel?

– Faktasjekking handler om å finne alternative kilder som kan bekrefte om påstanden er riktig. Er det mulig, bør man alltid gjøre det, sier han.

Aas Olsen legger til at i mange av de tidligere varslene mot Giske handler det om situasjoner der varsler og Giske var alene, og da er det ikke alltid mulig å faktasjekke.

– I varslersaker må pressen ta alle forbehold. Da bør man gjerne skrive «varsler påstår» eller «varsler hevder», samtidig som man må tilby den som får kritikk samtidig imøtegåelse.

Aas Olsen legger til:

– Men det at det er levert et varsel må være greit å skrive.

Adresseavisen ble nevnt med navn i Giskes innlegg på Facebook. De avviser å ha gjort et dårlig presseetisk håndverk og sier at de «har gjort omfattende research».

– Vi har gjort et grundig arbeid rundt varslet, sa sjefredaktør Kirsti Husby til Medier24. 

 

– Holder ikke bare med samtidig imøtegåelse

Presseetiker Gunnar Bodahl-Johansen legger vekt på at i saker som dette er det svært viktig at pressen er bevisst på hva de gjør.

– Det som skjer i Trøndelag Arbeiderparti er såpass dramatisk at det må forklares for offentligheten. Verden ville sett veldig annerledes ut om mediene ikke skulle omtalte dette, sier han. 

Han tar, i likhet med Aas Olsen, opp medienes dilemma i slike saker.

– På den ene siden trengs det en forklarering for offentligheten, da blir det et offentlig anliggende, hvis og når og hvorfor Giske blir vraket.

– Så fremsetter det beskyldninger. Det er ikke medienes oppgave å videreformidle beskyldninger mot personer. De har et selvstendig ansvar å undersøke holdbarheten av de anklagene som er kommet, i tillegg til at vedkommende må få forklare seg.

Bodahl-Johansen forklarer at når mediene fremsetter beskyldninger mot et mennesker, holder det ikke å bare innhente en samtidig imøtegåelse.

– Det er klart at det skaper store problemer for mediene i mange tilfeller. Poenget mitt er at jeg ser ofte at mange tror man har oppfylt det journalistiske kravet ved å tilby samtidig imøtegåelse. Men det er ikke oppfylt bare ved å fullføre dette kravet. Samtidig imøtegåelse er det det første skrittet mot en grundigere undersøkelse.

Han understreker at i saker som dette kommer det ofte fram og sies det ofte ting som settes opp mot hverandre, og som er nødt til å undersøkes grundig.

Gunnar Bodahl-Johansen, pressenestor og mediekritiker.
Gunnar Bodahl-Johansen, pressenestor og mediekritiker.

– Undersøkelser kan resultere i at beskyldningen er sanne, men man kan ikke uten videre, under noen omstendigheter, uansett hva slags sak det dreier seg om, la være å undersøke. Dette er et av de grunnleggende kravene i journalistikken og pressens oppgave, sier mediekritikeren.

– Det er vanskelig å være journalist. Det er et tidkrevende og komplisert yrke hvis man skal ta det på alvor, avslutter han.

Powered by Labrador CMS