Gjennom tidende har det blitt delt ut 35 Gull­pennen-priser. 34 har gått til Oslo-pressen: – Navlebeskuende

Den prestisjetunge presseprisen Gullpennen er blitt delt ut hvert år siden 1985, senest til Knut Olav Åmås for 2019 tidligere i år.

Ifølge prisutdeler Riksmålsforbundet skal den deles ut til «en medarbeider i dags- eller ukepressen som skriver riksmål/moderat bokmål». Samtidig skal det legges vekt på «personlig stil og nyanserikdom».

Denne stilen og nyanserikdommen er det åpenbart mest av i Oslo. I hvert fall hvis en ser på historikken til prisen de siste 34 årene.

Kun én prisvinner er fra et medie som har redaksjonslokaler utenfor Oslo. Det var da Sven Egil Omdal hentet hjem pennen til Stavanger Aftenblad i 2009.

– Man ser verden fra Oslo

Medier24 har snakket med flere redaktører utenfor Oslo, som alle rister på hodet over den hovedstadstunge statistikken.

Blant dem er sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg:

– Det er ganske oppsiktsvekkende. Jeg er på en måte overrasket, men samtidig er jeg ikke det. Dette vitner med all tydelighet at man ser verden fra Oslo. Det er dessverre ikke uvanlig at blikket starter og slutter mellom ring 1 og ring 3. Det blir gjerne litt navlebeskuende, sier han til Medier24.

– En slik pris skal jo ha et representativt utvalg fra hele landet. Jeg kunne med både glede og enkelhet lete frem et titalls gode kandidater fra Nord-Norge hvis de trenger innspill. Det samme kan mediene i Trøndelag, Vestlandet og Oppland og Hedmark. Det finnes mange gode penner der ute, sier Nitteberg.

Det er også redaktør i Telemarksavisa, Ove Mellingen enig i.

– Som med mye annet, så er dette preget av en nærsynthet når det gjelder landet vårt. 87 prosent av befolkningen bor utenfor Oslo, og de fleste publikasjoner og aviser kommer ut utenfor Oslo, sier han til Medier24.

– Noe av det det beste jeg har lest i Norge er fra aviser i Tromsø, Bergen, Stavanger, Fredrikstad og Drammen. Det er pussig at ingen av disse når opp, legger Mellingen til.

– Riksmålsforbundet bør heve blikket

Mellingen påpeker likevel:

– Jeg sier ingenting negativt om tidligere vinnere av Gullpennen. De er alle dyktige folk. Men denne statistikken kan tyde på at folk må til Oslo for å bli sett, hørt eller lest. Det er også naturlig at de beste skribentene i landet havner i Oslo, men det er likevel pussig at det aldri har vært en prisvinner fra Nord-Norge, Trøndelag eller for eksempel Sørlandet, sier Mellingen.

– Riksmålsforbundet burde heve blikket. At ingen skribenter nord for Stavanger har nådd opp er veldig rart. For er det noen steder der det virkelig finnes en «personlig stil» så er det nord for Stavanger, fortsetter Mellingen.

Lars Helle i Stavanger Aftenblad lar seg på sin side ikke nevneverdig ryste av statistikken.

– Jeg bruker ikke så mange kalorier over å bli fortørnet over dette. Det er mange fortjente mottakere av Gullpennen, og flere av dem har også bakgrunn fra Vestlandet. I tillegg er det en del andre pressepriser som også gis til skribenter utenfor Oslo, som NTBs språkpris som i fjor gikk til Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, sier han til Medier24.

– Men det er interessant å se denne fordelingen. Det er ingen tvil om at det er lettere å gi prisen til folk som er nærmere sin egen nesetipp. Riksmålsforbundet burde hatt noen antenner ute i distriktene, sier Helle.

Riksmålsforbundet: – Vi får dårlig respons

Den oppfordringen tar også Stig Michaelsen fra Riksmålsforbundet. 

De erkjenner at fordelingen av prisvinnere er skjev, men understreker at dette ikke handler om at Riksmålsforbundet kun har blikket rettet mot Oslo.

– Vi er klar over problemstillingen, og vi vil gjerne få påskjønne gode penner i andre deler av landet. Men problemet er at vi trenger innspill og forslag - også fra regionsavisene. Vi har sendt ut oppfordringer til redaksjonene over hele landet, men har fått dårlig respons. Derimot har vi fått mange nominasjoner fra Oslo-aviser, forteller Michaelsen til Medier24.

Og kommer med en klar oppfordring tilbake til de redaktørene som kritiserer:

– Send inn til nominasjoner til oss! Ingenting er bedre enn om vi kan få blest om muligheten til å gi Gullpennen til noen utenfor Oslo-pressen. Vi ønsker absolutt ikke å være navlebeskuende. Nominasjonene kan sendes inn fortløpende til oss gjennom hele året, sier han.

For Michaelsen påpeker samtidig at dette ikke kun handler om manglende nominasjoner fra distriktene.

– Dette er også en praktisk utfordring for oss. Det går også litt på kapasitet for vår del å få lest og ha oversikt over alle aviser og blader over hele landet, sier han.

Egeland: – Gode språkbrukere finnes over hele landet

Michaelsen ønsker også å presisere at Gullpennen de første årene var en ren Oslo-pris - utdelt av Oslo og Bærum Riksmålsforening. Det var først da prisen ble innlemmet i Riksmålsforbundet på tidlig 1990-tall at prisen i utgangspunktet ble landsdekkende.

Juryformann Tom Egeland - som har ledet juryen de siste to årene - er også klar på at de trenger hjelp:

– Gode språkbrukere finnes selvsagt over hele landet. Men juryen er avhengig av at lokale gullpenner blir nominert, for vi har ikke oversikt over alt som skrives fra Lindesnes til Nordkapp. Dernest er det en forutsetning at vedkommende skriver riksmål, sier Egeland til Medier24.