- Vi har avdekket et stort antall plagiater. Det gjelder kronikker, store deler av kronikker, passasjer fra artikler. Fra mange kilder, stort sett utenlandske.
- Det ser ut som at det utviklet seg en arbeidsmetode der han har skrevet av andre, selv om han hadde gjort eget arbeid. Det minner om journalistisk kleptomani, som en av intervjuobjektene beskrev det. For oss er det litt vanskelig å forstå hvorfor han har gjort det.
Slik redegjorde featureredaktør Gry Egenes i Dagens Næringsliv onsdag kveld på Litteraturhuset, for hvordan avisa nå jobber med å undersøke Daniel Butenschøns journalistikk for avisa det seneste åtte åra.
Mens halve presse-Norge er på Arendalsuka med egen båt for å dekke politikernes valgkampstart, var rundt 100 personer samlet til debattmøte på Litteraturhuset, i regi av NJ Frilans.
Debattmøter som normalt samler 30-40 mennesker, men som denne gang var så populært at NJ måtte bytte møtelokale på huset.
LES MER på Medier24 om siste ukers plagiat-avsløringer i vår oversikt her.
Butenschøn bidrar
I panelet satt DN-redaktør Egenes, Journalistens redaktør Helge Øgrim - og pressejurist Jon Wessel-Aas.
Egenes innledet som nevnt med å redegjøre for hvordan dette startet med en twitter-melding, og endte med en fullstendig sjekk av all journalistikk Daniel Butenschøn har skrevet for DN.
De første dagene publiserte avisa et par saker som endte opp med en god håndfull avsløringer av plagiater. Det er etter hvert blitt kjent, blant annet i Journalisten, at det kommer mer.
Slik kommenterte Egenes undersøkelsene som nå pågår:
- Jeg kommer ikke til å gå veldig i detalj på dette, fordi vi er midt i de undersøkelsene og vi samarbeider med Daniel Butenschøn om funnene våre. Han må få lov i fred og ro til å hjelpe til med dette, før vi redegjør for dem, sier Egenes.
Og antydet at det ville skje «i slutten av august».
Hun beskrev altså en arbeidsmetode der journalisten har jukset, plagiert og bedrevet fiksjon, i tillegg til å gjøre et godt stykke eget journalistisk arbeid.
Og antydet samtidig ett av de hittil ukjente plagiatene, fra våren 2015:
- Han har vært i Lærdal, men likevel brukte han materiale fra VGs featurereportasje i vår sak.
Hvorfor ikke oppdaget?
Egenes gikk i debatten også inn på hvorfor det ikke ble oppdaget:
- Vi har brukt mye tid på det, og har ikke noe ferdig svar på spørsmålet. En av årsakene er at han har tatt andres materiale, samtidig som han faktisk har vært på location og gjort intervjuer. Vi har også fått få klager på arbeidet, og vi har stolt på det han har sagt.
- Journalisten har spørsmål, og har svart på dem. Han har indirekte og direkte løyet til sine sjefer. Vi stilte mange spørsmål. Men ikke det siste og viktige, sa Egenes.
Opphavsrett og ærlighet
Panelet bestod som nevnt av flere personer, og diskusjon rundt flere spørsmål. Wessel-Aas redegjorde som han har gjort tidligere om de klare fakta rundt opphavsrett, og hva som hører til henholdsvis det klare lovverket og den mer uklare presseskikken.
- Plagiatbegrepet fins egentlig ikke i jussen, men det er ikke så gærent å bruke det heller. Plagiat er det hvis du uten avtale, bruker hele eller deler av en annens åndsverk uten å oppgi at det er det du gjør, sa juristen.
Og la til:
- Men selv om du oppgir hvem kilden er, kan det være en opphavsrettskrenkelse - hvis du går utover sitatretten.
Debattleder og frilansjournalist Paul Torvik Nilsen utfordret på et tidspunkt «salen» på hvem som aldri hadde gjort noe galt.
Av 100 hender kom det cirka to opp i lufta. Flankert av noe stille latter.
- Featurejournalistikken er viktig
Diskusjonen gikk videre på andre forhold som har vært i debatten. Som om det er greit å fargelegge litt innenfor featurejournalistikken? Og er det en kultur i DN for å rappe litt? Nei, svarte featureredaktør Egenes kontant.
- Det er ikke det. Jeg kjenner meg i hvert fall ikke igjen i det. Og det er veldig synd hvis featurejournalistikken får et dårlig rykte. Hvis vi skal redusere journalistikk til å stikke en mikrofon foran maktmennesker som har lyst til å si noe, blir journalistikken utrolig fattig. Det er viktig at vi drar ut, observerer, setter sammen informasjon og forsøker å fortelle noe.
Debattleder Torvik Nilsen dreide også diskusjonen inn på konsekvenser, blant annet med å henvise til kritikk i dette intervjuet med Jon Hustad påMedier24. Der sa Hustad blant annet:
- DN er den virkelig store, stygge skurken her. Du kan si mye om Butenschøn, men han har aldri vært redaktør eller hatt ansvaret på desken. Nå skyver DN han foran seg, og kommer til å kaste ut alt han har gjort. Når Amund Djuve sier at det er totalt uakseptabelt, er det greit nok. Men han må legge til: Det er min feil.
Egenes svarte på tiltale med at DN selvsagt mente å ta ansvaret.
- Vi har et ansvar overfor leserne, og mener det er viktig å redegjøre så sannferdig som mulig for å gjenskape litt av den tilliten vi har mistet. Men om det er riktig å sparke meg, da må jeg svare som man gjerne gjør; det må noen andre vurdere.
Og la til senere i debatten:
- Så må vi nok se på hvilke rutiner vi har for å kunne oppdage slikt tidligere.
- Viktig debatt om konsekvenser
Journalistens redaktør Helge Øgrim har selv vært aktiv i debatten den seneste tida. Også på begge sider av bordet, etter at Kjetil Rolness påviste et plagiat i en Dagbladet-artikkel for mange år siden. Deretter mente noen, i all hovedsak Jon Hustad, at Øgrim måtte gå av.
Den debatten ønsket Øgrim i grunn velkommen:
- Min egen styreleder mente det ikke var riktig for Journalistens eier å gripe inn mot noe som lå noen år tilbake og var gjort i et annet medium. Det er en vurdering som jeg godt forstår både arbeidsrettslig og på andre måter.
- Men: Ja, jeg har også vært der at jeg har vurdert dette, fordi denne saken er ukomfortabel for meg og Journalisten. Og tilliten til mediene blir nok ikke styrket hvis det danner seg et inntrykk av at mediene er snillere med seg selv enn andre.
- Journalisten har for eksempel skrevet mye om plagiatsaker opp i gjennom årene, uten at det har fått helt store konsekvenser. Jeg synes det er en helt relevant debatt, sa Øgrim.
Og la til noe senere i debatten:
- Så jeg ser ikke bort fra at Hustad kan ha rett i at tydeligere konsekvenser kan ha noen fordeler for tilliten. Jeg synes ikke det er ulogisk å diskutere.
- Usant er verre enn plagiat
Utover kvelden ble det også noen spørsmål fra salen.
Som en blant publikum stilte, en som ikke var journalist:
- Får vi en bedre tillit til journalistene, hvis dere finner ut hvem som skal gå av? Er det ikke et annet sted dere bør begynne med hvordan vi skal jobbe for å unngå plagiater?
Mot slutten av debatten ble det også stilt spørsmål ved hva som egentlig er det det «viktigste» for presseetikken og samfunnets tillits til journalister. Hva med «romkvinnesaken» fra NRK, og hvorfor ble «plagiatsaken» så mye større? Dette sa DN-journalist Mina Ghabel Lunde:
- Hvorfor førte ikke Romkvinnesaken i NRK, der det i motsetning til plagiatsaken, var flere involverte som hadde godkjent saken, til en prinsipiell debatt om journalisters arbeidsmetoder og troverdighet? I kjølvannet av plagiatsaken i DN spør mange om hvor utbredt problemet med juks og plagiat egentlig er, men jeg kan ikke huske at lignende spørsmål kom da en journalist og vaktsjef viste seg med intensjon å ha utelatt vesentlig informasjon fra en saken om «romkvinnen»
Hvorpå blant andre Jon Wessel-Aas fulgte opp:
- Det er klart: For meg som leser er det langt mer alvorlig om noen skriver noe som ikke er sant, enn om jeg leser en reportasje som er godt skrevet, men der journalisten har stjålet innhold fra noen andre.
Nå blir alt bedre?
Journalisten-redaktør Øgrim uttrykte flere ganger i debatten en anektodisk oppfatning en anekdotisk oppfatning av at det har blitt mer kildehenvisninger og lenker bare de siste ukene.
Kan hende har avsløringene fått en tydelig konsekvens i journalistenes bevissthet?
Han gjentok også sine antydninger fra tidligere i en kommentar på Journalisten om at det er mer pynting enn vi liker:
- Jeg tror det er flere tilfeller av at journalister har pyntet på virkeligheten enn vi liker. Og jeg tror jeg tenker det fordi jeg har vært lenge i journalistikken, og har sett mye av det.
Og alt var nok verre før, skal vi tro Dagbladets Arve Bartnes sin anekdotiske kommentar fra salen:
- Jeg mener dagens etikk på nett er mye bedre enn det var på papir i hine hårde dager. Den gang fikk vi jo beskjed om å kutte i manus, og da var jo kildehenvisningene det første som røk...
