Det ble bråk da hun kutta i NRKs distriktssendinger. Men Grethe Gynnild-Johnsen står på sitt

NRKs distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen (59) er mer på farten enn de fleste.

I ti år har hun vært øverste leder for NRKs distriktskontorer, og har samtidig sjangeransvar for en rekke andre områder, som natur, vitenskap, livssyn, hverdagsdokumentar, en god del radio og sakte-tv. 

I sommer har hun vært konstituert kringkastingssjef i en periode, og var blant annet toppsjef da beskjeden om at NRK Finnmark-redaktør Morten Ruud hadde mistet livet i en gyrokopterulykke. 

Hun beskriver de siste ukene som tunge, og veldig emosjonelle. 

Skal gå med Monsen

Før hun tar sommerferie skal Gynnild-Johnsen bruke noen dager på tur sammen med Lars Monsen i Vesterålen - hennes eget hjemsted.

Hun er overbevist om at nordlendingene kommer til å engasjere seg stort i «Monsen minutt for minutt». 

- Hensikten med programmet var å vise fram landet, og få folk opp av sofaen. Jeg tror at når vi kommer til Nord-Norge kommer det til å være enda flere som er med på å gå, sier hun. 

Turbulens etter distrikts-kutt 

En av de største nøttene hun skal knekke er hvordan NRKs distriktskontorer kan nå fram til flere brukere under 50 år. 

Distriktskontorene sliter med å engasjere de unge, og våren 2017 varslet hun store endringer på de lokale nyhetssendingene. I januar trådte endringene i kraft, til store protester fra flere seere.

Allerede før januar var over måtte Gynnild-Johnsen og resten av NRK-ledelsen gå delvis tilbake på avgjørelsen, og distriktssendingene på TV ble forlenget fra fem minutter til 10 minutter. 

Selv om det ble mye rabalder og hun delvis måtte snu, holder Gynnild-Johnsen fast ved at det var et riktig strategisk grep å kutte i antallet minutter på de lineære TV-sendingene. 

- Det var bare et par uker i januar det stod på som verst. Utviklinga i ettertid viser at det var et riktig strategisk grep. Spørsmålet er om vi gjorde det for tidlig, sier hun. 

- Betyr det at du vurderer å kutte i sendingene igjen? 

- Jeg mener dette var strategisk riktig basert på at det er stadig færre som ser på lineær TV. Det betyr ikke at vi skal lage mindre innhold - og det er her vi må være flinke på å skille snørr og bart, sier hun og legger til: 

- Det viktigste er at vi lager jævlig godt innhold, ikke hvilke plattformer vi publiserer på. 

«Make distriktskontorene great again»

For mens de lineære tilbudene taper til fordel for strømmetjenestene, og mange norske TV-seere er minst like interessert i «Downton Abbey» som distriktsnyheter. 

Det er én ting som er avgjørende for at NRK skal lykkes med sin distriktssatsning: Å nå fram til brukerne på nett og mobil. 

- Skal vi være like viktige i hverdagen til folk som vi har vært, så må vi nå fram på de tekniske duppedittene folk bruker i hverdagen, sier hun. 

- Min lojalitet ligger hos publikum. Publikum beveger seg, og vi må følge etter. Vi kan godt ønske oss at publikum blir sittende og se på lineær TV, men det gjør de ikke. 

I juni reviderte NRK-styret langtidsstrategien. Nå er hovedfokuset på å gjøre NRKs plattformer til de plattformene norske seere, lyttere og lesere velger å bruke tid på. 

- Det er faktisk valgfritt å bruke NRK, selv om folk må betale lisensen sin. 

- Vi konkurrerer med økonomiske muskler vi såvidt kan forestille oss

Og kampen om å vinne brukerne, og holde dem på sin plattform blir bare hardere og hardere, særlig fra globale aktører, som Netflix og HBO. 

-  Alle vet at vi må bli valgt. Dette dreier seg om kampen om folk sin tid. Folk bruker mer og mer på innhold, ikke mindre og mindre. Men konkurransen blir tøffere når alle går med innhold fra hele verden i baklomma, sier hun. 

Og i den globale kampen om folk sin tid er det lett å bli utkonkurrert, ikke bare på mengden innhold, men også på økonomiske ressurser. 

- Én episode av «The Crown» kosta mer enn hele «Heimebane». Så vi konkurrerer med økonomiske muskler vi bare såvidt kan forestille oss.

NRK kunne melde at de skulle bruke rundt 70 millioner kroner på «Heimebane». Ryktene rundt kostnadene til «The Crown» har vært mange, men flere estimater ligger på mellom 6 og 13 millioner dollar per episode. 

I tillegg til et mål om å være best på norsk innhold og grundig, dyptgående journalistikk, mener hun det også er viktig at NRK leverer på breaking news. 

- I gamle dager kunne folk kunne se breaking news et sted, og så gikk de til NRK for å se om det er sant. Slik er det ikke lenger, sier hun. 

- Vi har ingen interesse av å utkonkurrere noen

Gynnild-Johnsen forstår ikke mye av den kritikken som har kommet mot NRK om at deres forretningsmodell bidrar til å svekke inntektsgrunnlaget til andre norske mediehus, som lever at brukerbetaling og annonseinntekter. 

- I en global konkurranse vil jeg ikke tro at det å ha en svekket allmennkringkaster, vil være en styrke for andre norske mediehus. Det er ikke noe tvil om at i demokratiske land, hvor du har en sterk allmennkringkaster, har du også andre mediehus som tjener penger, sier hun. 

- Vi er interessert i å ha et bredt mediemangfold i Norge, og har ingen interesse av å utkonkurrere noen, sier hun. 

Hun opplever ikke at den kommersielle kritikken er spesielt sterkt til stede utenfor Oslo-gryta. 

- Jeg opplever ikke at den kommersielle kritikken som du viser til er sterkt til stede ute i distriktene. Vi deler bilder, vi lar folk få bruke livestrømmene våre, hvis vi har det. Jeg tror at ved å bruke kreftene riktig, kan vi sammen forsterke et godt tilbud, mer enn å tro at vi er til hinder for hverandre. 

- Men det har jo vært kritikk av at NRK tar saker som ligger bak mur hos andre og lager en lik sak, som ikke ligger bak mur? 

- Det er lite av den formen for kritikk ute i distriktene. Vi har også sagt at hvis vi samarbeider med prosjekter, så må vi være forberedt på at det ligger bak mur hos andre først, og at vi havner bakpå, sier hun. 

Metoo har ikke preget distriktskontorene

Det har også vært et år preget av historier om seksuell trakassering - både i samfunnet generelt og i mediebransjen spesielt. Tidligere i år kunne kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fortelle at det har vært 19 varsler totalt i NRK-systemet. 

Gynnild-Johnsen forteller at det ikke har vært mange på distriktskontorene. 

- Det har ikke vært mye. Det har vært svært lite, og vi har opplevd at vi har veldig profesjonelle ledere og tillitsvalgte. Så hvis det har vært noe, har det blitt håndtert veldig profesjonelt, sier hun. 

Hun understreker at hun håper ansatte tør å si fra hvis de opplever noe ubehagelig, og på tross av at det ikke har vært mange saker, er det viktig å ta hver sak på alvor. 

- Det har ikke vært mange saker. Men hver sak er viktig, og hver sak skal behandles med største mulige alvor.