Gjennom mange år har det norske folk fått 15 (eller 20) minutter med regionale nyheter før Dagsrevyen - men fra nyttår kom store endringer:
I stedet satser NRK nå på tre fem-minutters sendinger, som skal gi hyppigere oppdateringer.
Men det er langt fra alle som liker den lineære endringen på TV.
I sosiale medier koker det blant sinte TV-seere som forteller sin misnøyde.
- Lokalnyhetene er ødelagt
I ett innlegg på Facebook - som har fått tusenvis av reaksjoner - skriver privatpersonen Gisle Halvorsen at Nordnytt etter omleggingen er en «forbannet vits»:
Nordnytt etter omleggingen. En forbannet vits! For meg og garantert mange med meg var Nordnytt kl 1845 et høydepunkt på...
Posted by Gisle Halvorsen on 9. januar 2018
Innlegget er i skrivende stund delt 7.400 ganger, likt 6.800 ganger og kommentert 2.500 ganger. Flere forteller at de er misfornøyde. - Lokalnyhetene er ødelagt med denne nye tulleordningen, skriver en.
Engasjementet mot den nye omleggingen har også materialisert seg i kronikks form. Hos Nordnorsk debatt skriver kommentator Vigdis M. Bendiktsen i Nordlys:
Også Roger Ingebrigtsen i Agenda Nord-Norge skriver i et debattinnlegg:
Og avisen Nordlys skriver på lederplass:
- Jeg skjønner at NRK må fornye seg. Men er det nødvendig å rasere hovedsendinga i distriktene til 5 minutter?
- Kunne informert bedre
- Jeg betviler ikke at NRK-ledelsen har tenkt seg grundig om før de bestemte at de tradisjonsrike regionale TV-sendingene skal reduseres fra 15 minutter (1845-1900) til 5 minutter (med to repetisjoner utover kvelden). De har tenkt lenge, men de har dessverre tenkt feil.
Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen i NRK sier til Medier24 at de registrerer at det er en del misnøye i sosiale medier.
Forbrukermakten har talt. Nå må NRK snu før det er for sent.
- Hvor mange klager har dere fått inn?
- Vi har erfaringer på at omlegging av TV-og radiovaner vekker reaksjoner. Det har ikke vært flere klager enn normalt direkte til NRK, inkludert en klage til Kringkastingsrådet, men jeg har selvsagt registrert veldig stor aktivitet i noen sosiale medier-tråder, sier hun.
- Jeg er strengt tatt glade for at folk reagerer, det viser at vi er viktige i hverdagen til folk. Det er et faktum at folk sine medievaner endrer seg og da må også NRK tilpasse oss publikum.
- Hadde dere informert godt nok i forkant?
- Vi kan alltid bli bedre til å informere publikum om endringer TV-vaner, det er helt klart. Vi ga lokal informasjon hos oss selv og lokale medier i ukene før jul og så har programvertene våre informert underveis i NRK1. Men reaksjonene kan tyde på at vi burde gitt publikum mer og tydeligere informasjon, sier distriktsdirektøren til Medier24.
NRK måtte endre seg
- Hvorfor gjør dere disse endringene?
- Bakgrunnen for at vi gjør endringer, er at NRK må tilpasse seg endringer i publikums vaner. Gjennom lineært TV og radio når distriktskontorene primært ut til et godt voksent publikum. Det er ei svært viktig målgruppe for distriktskontorene, men det er også nødvendig å nå ut med viktig distriktsjournalistikk til yngre innbyggere rundt omkring i landet.
- Alle nordmenn under 60 år oppgir i dag at mobilen er deres viktigste plattform for nyheter. Distriktssendingene på TV har knapt en eneste seer under 40 år, sier hun.
Hun begrunner at mobil og nett blir en stadig viktigere del av publikums hverdag, og NRK må lage innhold som er tilpasset de nye medievanene.
- Vi må lage innhold som skiller seg ut og som engasjerer publikum i en norsk hverdag. Målet er å sette dagsorden for et størst mulig publikum med historier fra hele landet til hele landet. NRK har er bredt tilbud på radio og TV som gjør dette mulig.
Mobil og nett
Hun har tidligere uttalt at NRK Distrikt har som mål å fylle en større del av sendeflaten til riks. Dette understreker hun også nå:
- Det er for eksempel et mål at mye mer av innholdet for eksempel i Dagsrevyen skal være produsert av distriktskontorene. Vi sender Norge nå i beste sendetid på NRK1 og på vi har også anledning til å nå ut til et stort publikum på NRK2. Dermed kan viktige lokale saker satt på en nasjonal dagsorden i større grad enn tidligere, sier hun.
- Men vi må også prioritere å tilpasse det journalistiske innholdet til mobil og nett. Der kan distriktsinnhold presenteres i en bredde og dybde TV- og radiosendingene ikke har hatt rom for. Og ikke minst er det tilgjengelig når publikum selv ønsker det.
Gynnild-Johnsen forteller at distriktskontorene kan sende så mye TV de bare vil til alle tider på døgnet - i tillegg til de lineære sendingene i NRK1 og NRK2, i form av direkte og redigert video på mobil og nett.
- Distriktskontorene må også prioritere å lage mer viktig og fordypende journalistikk. Nå arbeider vi med å se på hvilke journalistiske blindsoner vi kan ta bedre fatt i, hver især og sammen med andre mediebedrifter.
