R- Vi skal være til stede på lineært TV framover også. Spørsmålet er hvordan. I dag vil publikum plukke innhold når det selv passer dem, sier distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen i NRK på spørsmål fra Medier24 om framtida for de regionale TV-nyhetene.

- Har vi da behov for to daglige sendinger på 15 og 5 minutter, eller skal vi gi et jevnere tilbud gjennom døgnet - også på lineært TV?, spør hun.

Og med det antyder distriktsdirektøren at dagens 18.45-sending kanskje ikke lever veldig lenge. Hun er samtidig tydelig på at ingenting ennå er foreslått eller bestemt, ei heller tidsaspektet i disse vurderingene. 

Nettopp dette  blir et av spørsmålene når Kringkastingsrådet møtes fredag, hvor distriktkontorenes oppdrag og funksjon står på dagsorden.

Har bare 8000 seere i 20-åra

NRKs distriktsdivisjon har rundt 1000 ansatte, og et bredt tilbud av radio, TV og ikke minst nett.

De regionale sendingene gjennom seks timer på P1 hver dag står fortsatt sterkt, mener distriktsdirektøren. Disse er viktig ikke minst for beredskapen overfor publikum ved viktige hendelser. 

På slutten av forrige årtusen ble også TV viktigere for distriktskontorene, og divisjonen ble bemannet opp landet rundt for å lage daglige, regionale TV-sendinger.

I dag består det av en hovedsending klokka 18.45, og en kortere sending klokka 20.55.

Disse TV-sendingene er svært ressurskrevende og tar mye av kapasiteten til distriktskontorene.

Samtidig når de stadig dårligere ut, særlig i de yngste målgruppene:

På nasjonalt nivå hadde 18.45-sendingen i fjor et snitt på 382.000 seere. Men nesten halvparten av disse er over 60 år, viser tall Medier24 har fått fra NRKs analyseavdeling.

Og hovedsendingen når bare 65.000 under 50 år.

I aldersgruppen 20-29 år var det i fjor bare 8000 som så på, en nedgang på 33 prosent fra 2015 - og 12.000 seere.

...men som vi ser: Det totale seertallet holder seg relativt godt. 

Mer opptatt av innhold, mindre av programflater

- Når en så ressurskrevende sending kommer ut til så få under 40-50 år - er det riktig bruk av ressursene?

- Radio er «enklere», og vi har laget selvbetjente TV-studioer landet rundt som innebærer en effektivisering. Men ja, det er ingen tvil om at det som tar mest krefter er de tradisjonelle TV-sendingene. Da må vi se om vi har riktig tilbud, med tanke på hvordan publikum ønsker å bruke oss, svarer distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen.

Hun er tydelig på at NRK ikke har noen stor tro på at ungdommen og unge voksne plutselig skal begynne å se på distriktskontorenes lineære TV-sendinger.

Derfor er det også en «digital baktanke» bak den mulige tanken om flere kortere sendinger på TV, sier Gynnild-Johnsen:

- Vi er kort og godt nødt til å nå fram til publikum med regionalt innhold på nett, og særlig mobil, mye bedre enn vi gjør i dag. Vi skal ikke lage mindre innhold i levende bilder, spørsmålet er hvordan vi skal publisere det slik at vi når publikum. 

- Og på nasjonalt nivå når NRK godt ut digitalt, men vi har ikke klart det regionalt ennå. Det er vår hovedutfordring akkurat nå, erkjenner distriktsdirektøren.

Internt har dette strategiprosjektet fått navnet «Distriktskontorenes digitale relasjon til publikum», som er det viktigste som skjer i denne delen av NRK i 2017.

- For å ta et eksempel: I dag er det nesten umulig å finne 18.45-sendinga på nett. Da er det ikke så lett å finne dette innholdet digitalt?

- Ja, og det er tekniske årsaker til det. Samtidig tror jeg ikke folk er så opptatt av den sendingen på nett og mobil. Det er nyhetene de er opptatt av, og da må vi nå dem digitalt med disse nyhetene på en helt annen måte enn i dag, sier Gynnild-Johnsen.

- Hele NRK vil ha mer innhold fra hele landet

Når Kringkastingsrådet møtes i morgen fredag står flere saker på agendaen:

NRK og rådet skal også diskutere distriktenes plass i nasjonale nyheter, med en innledning fra Sven Egil Omdal som utgangspunkt. Han med flere har tidligere kritisert kanalen for å være for Oslo-sentrert i dekningen - og ment at TV 2 med langt færre ressurser, har vært langt dyktigere til å løfte fram de store nyhetene fra hele landet.

Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen er overfor Medier24 enig i at man ikke klarer dette godt nok i dag, og sier at man overfor K-rådet vil legge fram noen planer for å bli enda bedre i framtida:

- Hele NRK vil gjerne ha mer innhold fra hele landet til hele landet. Både i nyhetssendinger og i øvrige nasjonale flater.

Her jobber man nå med et prosjekt som ifølge NRK skal sørge for mer gjennomslag - dette som en klar bestilling og med forankring i hele NRKs ledelse.

- Må være til stede der publikum er

Debattene om NRKs distriktsoppgaver går i mange retninger, også stemmene som mener NRK ikke må bli «for sterke» lokalt.

- Vi trenger et sterkt NRK. Men ikke et som bidrar til å utarme Altaposten, Nye Troms og VG, skrev Nordlys-redaktør Helge Nitteberg senest denne uka.

Grethe Gynnild-Johnsen svarte på den ikke helt nye kritikken med å skrive at avisenes utfordringer ikke blir løst ved å svekke NRK.

- Vi snakket nettopp om hvordan NRK ønsker å styrke seg digitalt i distriktene. Hvordan oppleves det at det er kontroversielt at dere vil «bli bedre»?

- Den debatten trodde jeg egentlig vi var ferdig med. NRK har et bredt oppdrag, og vi er nødt til å være til stede på de plattformene der publikum er. Samtidig har NRK nå fått et selvstendig ansvar for mediemangfoldet i landet, og det akter vi å følge opp, sier Gynnild-Johnsen.

- Men hvis vi ikke er på de duppedittene folk bruker, blir vi uviktige på sikt.

Og i alt snakk om digital utvikling og nedgang på TV, kommer distriktsdirektøren samtidig med en liten påminnelse overfor Medier24:

- Så skal vi huske at det er ingen medier som dør. Det viser historien. Fortsatt er NRKs tekst-TV større enn Dagbladet på papir i daglig dekning!

NRKJ-leder Richard Aune håper dette ikke blir nok et prosjekt som fører til mange nye ting, uten å prioritere bort noe annet

Det lineære TV-tilbudet fra NRKs distriktskontorer kan gå mot store endringer de neste åra.

Og uten å ta stilling til konkret hva som kan komme ut av divisjonens strategiprosess, er Norsk Journalistlags klubbleder Richard Aune i NRK klar på én ting: Ja, det må endring til.

- Vi syns det er en god idé at vi hele tida stiller oss spørsmålet: Når vi det publikum vi skal, når vi ut så bredt som vi skal? Skal vi satse på andre måter, andre plattformer, og gjøre noe med journalistikken vår?

Lederen av NRKs Journalistlag beskriver en god dialog rundt disse spørsmålene, og de tillitsvalgte er også med på dette konkrete strategiprosjektet i distriktsdivisjonen.

Mener manglende prioriteringer går utover journalistikken

Samtidig har Aune et hjertesukk og en konkret «frykt» for prosessen:

- Det vi opplever som et kronisk problem, kanskje særlig for distriktskontorene, er at de er nedlesset i arbeid. Det har vært vanskelig for NRK å gjøre prioriteringer, som igjen fører til at det er alt for mye å gjøre.

Han viser videre til den tidvis skarpe kritikken NRK har fått for å ikke evne å produsere journalistikk fra distriktene som når opp kampen om plass på Dagsrevyen.

- Når man har for mange arbeidsoppgaver i forhold til ressurser, går det utover journalistikken - både i form av kvalitet og stoffvalg. Da faller man gjerne for fristelsen tl å lage det enkle og håndterbare, som igjen går utover evnen til å lage gjennomarbeidet, dagsordensettende og analyserende journalistikk, mener Aune. Og legger til:

- NRKs distriktskontorer er i full stand til å sette dagsorden, men det er et så grunnleggende misforhold mellom arbeidsoppgaver og ressurser som gjør det vanskelig.

- Sven Egil Omdal sammenlignet i fjor høst journalistikken fra NRKs mange ansatte, med det en håndfull TV 2-ansatte får til gjennom store saker som setter dagsorden. Men mens de er «frie fugler», er problemet til distriktskontorene at dere er bundet opp til mange faste oppgaver?

- Ja - den «frie reporterkraften» er begrenset, og enda verre etter de siste standardiseringene. Nesten alle på et distriktskontor sitter fast i pulten sin. Det er ikke bra, for folk må være ute og hente de gode historiene, sier Aune.

- Men for hvert nye utvalg som jobber i NRK kommer det opp nye ideer som krever folk som sitter fast i en pult.

Hva skal bort?

- Du vil ikke si hva, men «noe skal ut»? For eksempel en kortere TV-sending?

- I dag skal ikke jeg si hva som skal prioriteres bort, men noe må vi kutte ut hvis vi skal gjøre noe nytt. Samtidig er det jo klart at disse sendingene fortsatt når mange, selv om seerne er gamle. Og jeg forstår at det ikke er lett å prioritere ned, men det er nå en gang NRK-ledelsen må gjøre, sier Richard Aune.

- For noen år siden gikk distriktssendingene fra 20 til 15 minutter. Hva mente dere da?

- Vi hadde ikke noe uttalt motstand mot det, ei heller støttet vi det. Men det vi uttalte da, som vi står for, er at man må faktisk kutte noe og velge bort noe. Det mener vi fortsatt.