Bare ett år etter at NRK sør etablerte en grave­gruppe, legges prosjektet ned. Slik gikk det med satsingen rundt i landet

NRKs tre distriktskontorer i Vestfold, Telemark og Sørlandet etablerte i fjor en felles gruppe, som skulle styrke arbeidet med undersøkende nyheter fra hele regionen.

Etter en intern evalueringsrapport i vår legges gruppen ned. I stedet for egne gravereportere, skal regionen heretter la «de gode ideer» bestemme: Enhver reporter med en god idé skal kunne få tid og rom til å utvikle graveprosjekter.

– Etter at Jon Gelius det siste halve året ledet prosjektet, leverte han et evalueringsnotat, og nå er denne måten å organisere arbeidet på avsluttet, bekrefter Heidi Pleym, regionredaktør for NRKs distriktskontorer i Vestfold, Agder og Telemark.

Tungt i Arendal

Det er en regnfull dag i Arendal. Den berømte politiker-uka er snart over. I de flotte NRK-lokalene innerst i Pollen har NRK Sørlandet morgenmøte. Eller formiddagsmøte. Klokken nærmer seg 11, før programleder Erik Wiig Andersen (50) får løsrevet seg.

Om tre timer skal han ha ettermiddagssendingen: Tre timer radio. Den eneste makkeren han har er en produsent. Malen tilsier tolv redaksjonelle innslag, ispedd nasjonal og lokal nyhetsbulletin.

– Det er et rotterace av en annen verden. Jeg tror faktisk få er klar over at vi bare er to som fyller tre timers sending, sier Wiig Andersen.

Unntaket er Arendalsuka, hvor de har fått en utegående reporter.

Den erfarne NRK-reporteren har to slike sendinger ene uka, og tre sendinger den neste. De resterende dagene går han i turnus med både kveld- og helgevakter.

– Jeg vet at sjefene sier at en god idé skal få tid og ressurser. Selv får jeg svært sjelden mer enn én hel dag, sier Wiig Andersen.

Men det er ikke derfor Medier24 har kontaktet programlederen. Vi ba om bilde og intervju, fordi vi ville høre hvordan NRKs storsatsing på undersøkende journalistikk slår ut for en «vanlig programleder» på radio.

Det siste året har NRK jobbet hardt for at alle divisjoner i NRK bli bedre til å droppe mindre viktige saker, og gå dypere, og grave på tvers, for å satse på de gode sakene.

Samtidig satser NRK knallhardt på å være hurtig tilstede og gå live så mye som mulig – og på å utvikle bedre journalistikk på nettet, for det er jo der nordmann etter hvert henter sin informasjon. Men satsingen koster, bekrefter klubbleder Sander Heggheim i NRK Sørlandet.

– Vi skal ikke lenger være flatestyrt, men tenke på de gode sakene. Men selvsagt er det mye diskusjoner om dette. Vi har kuttet direktereportere på ettermiddagssendingene for å få mer ressurser til de nye satsingene, sier klubbleder Sander Heggheim ved NRK Sørlandet.

Resultatet er mer talking heads, mer prat, mer musikk.

– Spesielt på radio kan det være krevende å komme å fylle sendingen. Det er lite gjennomarbeidede radioreportasjer igjen, sa Heggheim.

Jon Gelius sluttet etter halvt år

Han anbefalte vi hørte med Wiig Andersen hvordan livet var som programleder i den nye tid. Så derfor dro vi til Arendal. Der holdt også den tidligere programlederen i NRK Dagsrevyen, Jon Gelius til.

Han overtok ved nyttår stafettpinnen fra Christina Førli Aas, ved å skulle lede gravereporterne i Agder, Telemark og Vestfold, ressursene som skulle være den nye given. Men som nå altså var avsluttet. Hva hadde skjedd? Gelius hadde vært tydelig på telefonen.

– Det gikk dårlig, det viser evalueringsrapporten, fortalte Gelius.

Siden trakk han seg fra intervju-planen, og viste til regionredaktør Heidi Pleym. Hun utdyper: De tre heltids gravereporterne satt i hver sine fylker, og jobbet ikke mye sammen. Så fikk en av dem permisjon, en annen forsvant til andre oppgaver i NRK.

– Det ble laget stoff, men vi fikk ikke til de helt store, nasjonale sakene, sier Heidi Pleym.

Hun ønsker ikke å dele innholdet i evalueringsrapporten, men viser til at var utfordrende med tre som arbeidet på ulike steder.

I stedet har regionen bestemt seg for at de gode ideene skal styre ressursene.

– Vi går for en mer fleksibel, idéstyrt løsning. Vi skal ikke slutte å lage undersøkende journalistikk. Vi skal løfte gode, lokale saker opp på den nasjonale dagsorden, sier Pleym.

– Trenger fagmiljø i distriktene

Liv Welhaven Løchen arbeidet som gravereporter i NRK Sørlandet, frem til hun gikk ut i permisjon fra nyttår. Hun er skeptisk til omleggingen.

– Gode ideer har alltid fått lov til å utvikles, og det er vel og bra. Likevel mener jeg at mange gode ideer aldri vil realiseres som gode nyhetssaker hvis vi ikke besitter den kompetansen som trengs for å avsløre og avdekke. Vi vil sikkert fortsatt kunne produsere mye bra feature, men ikke ivareta vaktbikkjerollen godt nok. Til det trenger vi spisset kompetanse og et dedikert fagmiljø, også i distriktene, sier Welhaven Løchen.

Selv startet hun med prosjektet etter en helg med pitching og kurs i gravende journalistikk over en helg, hvorpå tremannsgruppen ble satt sammen.

– Jeg så utfordringer ved å ikke jobbe fysisk på samme sted, og når lederen også er et annet sted. Dette spilte jeg inn til ledelsen før jeg tok permisjon, sier Welhaven Løchen.

– Håndverket dør ut

Over Pollen er Erik Wiig Andersen ferdig med møtet, og sammen med produsent Tom Nicolai Kolstad planlegger de dagens sending.

– Jeg har ikke alltid manus nei, det hender jeg går i studio med én setning og en gjest, men det går jo bra, sier Wiig Andersen.

Han og Kolstad må til daglig klare seg uten direktereporter. For å løse sendinger tar de gjerne saker fra andre distrikter, eller fra kveldens tv-sending.

Wiig Andersen ønsker ikke å kritisere ledelsens strategiske valg om å være langt fremme i teknologi, og å satse på nettet, men peker på det åpenbare:

– Radio er fortsatt flaggskipet, men kvaliteten på det vi gjør faller. Håndverket med å lage gode, sammensatte radioreportasjer er i ferd med å dø ut, mener han.

Formateringen på sendingene er nasjonale. Wiig Andersen sier de skal ha færre konfliktsaker.

– Debatter skal vi i prinsippet ikke ha lengre. Ingen innslag skal være lengre enn fire minutter.

Han savner gode debatter, og selvsagt direktereportere, og de gode gjennomarbeidede sakene.

– Jeg savner å være skikkelig forberedt, og skulle virkelig ønske jeg kunne sette meg mer inn i sakene vi har på, sier han.

Vil ha mindre halvgodt

Mens NRK tidligere hadde som ambisjon å levere «noe for alle, alltid», er tankegangen nå å være mer spisset på å levere raskt, og grundig. «Først med hele bildet», er nyhetsvisjonen.

Enhver som har fulgt nrk.no har lagt merke til den store endringen, færre og bedre saker.

Men så var det behovet for fordypning på tvers og overalt. Fra juni i fjor og frem til nyttår leder redaktør Lars Kristiansen prosjektet «Mer undersøkende journalistikk i NRK». Det handler om å få de fire ulike divisjonene i NRK, altså distriktene, samenyhetene, Marienlyst og Nyhetsdivisjonen, til å arbeide mer på tvers for å drive undersøkende journalistikk.

– Nyhetsutviklingen går i større grad i to retninger. Den ene om å være ekstremt god og rask, til stede umiddelbart og overalt. Jeg er satt til å jobbe med andre enden, hvor journalistene selv skal sette dagsorden, og presenterer det du har funnet. Da blir det mindre av det i midten, det som er halvgodt, sier Kristiansen.

Han har holdt kurs for mange NRK-folk siste året, og bygget nettverksgrupper for bedre samarbeid.

– Det dreier seg om å få frigjort ressurser til å konsentrere seg om saker over tid, og bygge kompetanse i alle ledd, sier Kristiansen.

Alt skal være interessant for hele landet

I distriksdivisjonen har nyhetssjef Linn Sandberg Skarstein fått det strategiske ansvaret for satsingen.

– Vi skal ikke være lokalavis, men bedømme sakene utfra deres nasjonale interesse. Vi skal ikke lenger lage en sak som er interessant i Kirkenes, hvis den ikke er interessant for hele landet, sier Sandberg Skarstein.

Dette har ført til mindre produksjon, som har ført til mer fordypende journalistikk, sier hun.

De ulike distriksredaksjonene har løst de nye oppgavene på helt ulikt vis.

I NRK Østlandssendingen er journalist Øyvind Gustavsen i innspurten av et graveprosjekt, etter at en kollega i fjor begynte å undersøke tilstanden for boliger som var bygget oppå og i nærheten av en gammel søppelfylling på Skedsmo.

Sammen med reporter Dag Aasdalen har de to produsert saken for nett, for tv og radio, hatt samarbeid om lignende saker med andre distrikter, hatt utbredt på Dagsrevyen – og i det hele tatt opplevd å få breie seg godt.

– Jeg er kjempefornøyd, sier Gustavsen.

Strikketøyet på pulten

Han søkte på stillingen som gravereporter i NRK Østlandssendingen i fjor høst, og begynte ved nyttår. Han har vekslet mellom å ta kvelds-, morgen- og helgevakter, og har puslet av og på med graveprosjektet, og fått mer tid når det har vært nødvendig.

Han har forholdt seg til én vaktsjef som er opptatt av de langsiktige saker, og på turnusvakter en vaktsjef som ser på de kortsiktige.

– Det har vært litt hulter til bulter med vaktene, men fra i høst ser det ut til at jeg blir frigjort fra ulempevakter i enda større grad, noe jeg setter pris på, sier Gustavsen.

Han viser til NRKs ønske om at alle skal ha gravesaker liggende i skuffen.

– De kaller det «strikketøy i skuffen». Når man har ledig tid, skal man sjekke opp slike saker, uten at det tar hele tiden. Det kan være vanskelig, men jeg har hatt det privilegium å ha det oppå pulten, sier Gustavsen.

Slik har de gjort det

Linn Sandberg Skarstein forteller hvordan distriktskontorene har løst utfordringen.

• NRK Østfold og Buskerud har også arbeidet på samme vis som Østlandssendingen, mens man altså i Region Sør forsøkte seg på en fellesmodell, som nå ser ut til å være forlatt.
• I vest har utviklingssjef Astrid Rommetveit i Bergen koordinert arbeid blant heltids gravereportere i både NRK Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland.
• I Region Midt har NRK Møre og Romsdal og Trøndelag forsøkt seg med ulike modeller, ifølge Sandberg Skarstein.

– Det er satt av en liten gruppe reportere både i Trøndelag og Møre og Romsdal som skal ha dybde og undersøkende journalistikk som oppgave. I motsetning til flere andre regioner har det ikke vært systematikk i noe gravesamarbeid på tvers i Region Midt, men de har jobbet med dette hver for seg. Nå til høsten skal de i gang med et felles prosjekt, sier Sandberg Skarstein.

• Hedmark og Oppland har hatt en egen, dedikert gjeng gravegruppe, som har jobbet med flere store prosjekter.
• I Nord-Norge var NRKs distrikter i Nordland, Troms og Finnmark allerede fra 2016 i gang med sin «på-gruppe», med dedikerte gravereportere, og reportasjeledelsen som har variert fra distrikt til distrikt.