I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
Neste mann ut er ansvarlig redaktør Torgeir Lorentzen i Gjengangeren.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2020?
– Koronaen viste oss hvor viktig mediene er for folk når det smeller. Vi som jobber i lokalaviser har merket hvordan leserne har strømmet til våre digitale flater, til tross for at vi har sluttet å gi bort journalistikken vår. Ser vi på tallene etter de surrealistiske vår-ukene, er det mye som tyder på at det er skapt helt nye leservaner på rekordtid over hele landet.
– Hva er årets flause til nå?
– Jeg tror ikke jeg skal bidra til å kaste salt i noen sår. De fleste av oss gjør jo feil av og til, men forhåpentlig klarer vi å lære av det slik at vi i hvert fall unngår å gjøre samme tabbe to ganger.
– Hvilken bransjeperson har imponert deg i år?
– Han er kanskje litt på siden av bransjen, men ettersom han driver med både formidling og underholdning så svarer jeg hortensmannen Geir Aker. Mange la merke til fenriken i Kompani Lauritzen som, tross den militære uniformen, klarte kunststykket å si en del ganske kloke ting med glimt i øyet for et stadig større publikum. Jeg ser ikke bort fra at flere i Forsvaret har litt å lære av ham.
– Hva gjør du i sommer?
– Ettersom hytta vi har i Sverige var uaktuell, ble vi enige med banken om at bobil var en god ide. Så nå tråler vi landet på jakt etter severdigheter og tømmestasjoner. Det er i grunn påfallende morsomt. I hvert fall det med severdigheter.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– Hverdagens, er jeg redd. Mobilen er minst like tilstedeværende i ferien, og jeg runder en haug norske aviser hver dag. Den eneste vanen som endrer seg i ferien er at jeg har noe mindre aktivitet i øreregionen – jeg bytter ut podcaster er med papirbøker.
– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar? Om du aldri har vært sommervikar: Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– Det første jeg kommer på, tross lang tids fortrengning, må være et innslag i Dagsnytt for en liten mannsalder siden. Jeg var strengt tatt på ferie i Nord-Spania, men etter et ETA-angrep lurte redaksjonen på om jeg kunne bidra med et intervju med en lokal stemme.
– I et anfall av overmot valgte jeg å gjøre intervjuet på spansk. Spørsmålet gikk greit, men allerede tidlig i svaret innså jeg at brevkurset i spansk kanskje ikke hadde gitt meg de kvalifikasjoner jeg trodde.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Jeg elsker gløden og nysgjerrigheten sommervikarene fyller redaksjonen med. Det beste rådet? Mye handler selvsagt om å stille dumme spørsmål, men av og til anbefaler jeg dem også det motsatte av å snakke. Vær stille under deler av intervjuet, tillatt deg å ta pauser. Det er påfallende hvor ofte intervjuobjekter fyller den ubehagelige stillheten med historier du kanskje ellers ikke ville fått.
