Stortingets presselosje inviterte til «motsatt spørretime», hvor det var stortingspolitikere som fikk grille en rekke utvalgte redaktører.
Blant dem som måtte stå skolerett for politikerne var VG-redaktør Gard Steiro, som ble utfordret av blant annet Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt på hva VG har lært av dansevideo-saken.
Hun innledet spørsmålet slik:
– En kritisk presse har vært viktig for å avdekke manglende samsvar mellom liv og lære – men hvordan møter egentlig journalister mennesker uten makt, spurte hun og fortsatte:
– Hva har VG lært om sin egen maktposisjon når de møter ulike kilder?
VG-redaktør Steiro var klar på at han mener VG har lært mye av saken, hvor de skrev om en bekymringsmelding mot Trond Giske etter en video av at han danset med en ung kvinne på Bar Vulcan i Oslo. Hun ble senere identifisert av TV 2 som Sofie (27), i en sak hvor hun rettet sterk kritikk mot VGs kildehåndtering av henne.
– VG har lært mye og jeg synes poenget ditt er godt: I møte med personer som ikke er vant til å møte pressen, som ikke er politikere, så har vi et særlig ansvar, sa Steiro og fortsatte:
– Vi har gjort feil, spesielt i en sak, men at vi også tilbake i andre saker må se på måten vi har opptrådt på.
Steiro var imidlertid klar på at han tror VG kommer ut av dette med bedre rutiner.
– Dette har vært en tung og lærerik prosess for VG, og vi skulle gjerne vært den foruten. Samtidig er jeg ganske sikker på at vi kommer til å komme ut med bedre virkemidler og rutiner for å håndtere de sakene du er inne på.
– Hvordan ville VG dekket seg selv?
Høyres Henrik Asheim var heller ikke nådig i sin spørsmålsstilling, og utfordret VG-redaktøren på hvordan han tror VG selv ville ha dekket en sak, hvor en organisasjon nektet å svare på spørsmål før deres egne interne granskning var over.
– Hvordan hadde VG selv omtalt en annen organisasjon som oppførte seg slik, spurte Aasheim.
Steiro var klar på at det var et dilemma de stod oppe i:
– Vi møter oss selv i døren når vi står i en slik situasjon – når du havner midt oppi det kan du forstå at situasjonen er mer komplisert, enn den ser ut som hvis du står utenfor døren, sa han.
Samtidig var han svært klar på en ting:
– VG ville vært meget kritisk til VGs håndtering av denne saken.
Aasheim fortsatte med å utfordre Steiro, og resten av pressenorge, på at han mener pressen på mange måter har latt VG slippe billig unna.
– Hadde det vært snakk om noen andre ville man oppsøkt dem på kontoret eller funnet dem på Gardermoen – eller forskanset seg utenfor. Vil VG endre forventningene til andre, eller vil man fortsette kreve svært tidlige svar i slike saker, var Aasheim nysgjerrig på.
– Jeg mener denne saken viser at pressen ikke har tatt lett på VG. Vi opplevde jo at folk satt utenfor kontoret og oppsøkte oss både her og der. Og det skulle bare mangle, svarte Steiro.
– Vil VG endre seg som følge om dette, spurte Aasheim.
– Svaret på det håper jeg er nei. Redaksjonen må drive kritisk journalistikk, ha selvtillit og drive kritisk journalistikk. Den erfaringen med å stå i det presset vi stod i tar vi med oss, og gjør oss kanskje klokere neste gang en sak som dette rammer en annen type organisasjon, avsluttet Steiro.
Kunne det samme skjedd i DN?
Fremskrittspartiets Bård Hoksrud var imidlertid nysgjerrig på hvorvidt det samme som skjedde i VG, kunne ha skjedd i DN – og utfordret Kjetil Alstadheim på å begrunne svaret sitt.
– Det er vanskelig å vite hvordan du handler i en slik situasjon. Alle redaksjoner opplever at vi gjør små og store feil. Vi hadde en plagiatsak for noen år siden, som var både stor og alvorlig for oss, som handlet om journalisten som hadde brutt vår tillit men også om hvilke kontrollsystemer vi har for å ettergå egen virksomhet, sa Alstadheim og fortsatte med at de jobbet med egne rutiner i etterkant av den saken:
– Det handler om å finne rutiner for å ettergå tekst, og sjekke tekst opp mot andre arkiver, for å se om dette er original vare eller en ny plagiatsak.
Samtidig var han klar for at det er åpent for at noe slikt kan skje i alle redaksjoner.
– Alle redaksjoner gjør feil. Så må vi bare prøve å rette opp i det, og finne ut av hva man kan gjøre for å unngå at slikt skjer igjen, sa Alstadheim.
– Er mediene for Oslo-fokuserte?
Det var imidlertid ikke bare Sofie-saken som stod på politikernes agenda i dag. Venstres Guri Melby ville vite om NRK mener at mediene har for stort fokus på Oslo – og at lokale saker her, kan bli blåst opp som nasjonale saker.
– Er mediene for Oslo-fokuserte? Hva mener NRK er konsekvensen av at riksjournalistikken i så stor grad driver fra Oslo, utfordret Melby redaksjonssjef i NRKs økonomi og politikk-avdeling Marianne Johansen.
– Jeg tror det er viktig for tilliten til NRK at vi har journalistikk som speiler hele landet – og at vi også dekker det som skjer i Bergen og Trondheim på en god måte, sa hun.
Melby fortsatte å utfordre Johansen på at hun tror hun aldri var i riksmediene før hun ble rikspolitiker, til tross for at hun har mange år bak seg sentralt plassert i trøndelagspolitikken.
Hun utfordret NRK på om Oslo-fokuset kan bidra til at enkelte utenfor Oslo føler på en form for avmakt opp mot riksmediene.
– I NRK så har det vært jobbet med dette over lengre tid – å sørge for at flere saker som lages over hele landet plukkes opp og løftes opp på de nasjonale flatene, sa Johansen og fortsatte:
– Det er en problemstilling jeg mener er veldig viktig – og som vi jobber med. Vi er kanskje ikke helt i mål, men vi er på vei, sa Johansen.
– Er dette viktig journalistikk?
KrFs Hans Fredrik Grøvan ønsket også å utfordre Alstadheim, på Dagens Næringslivs sak om at utviklingsminister Dag Inge Ulstein, og at han som ung hadde avlyst en sydentur med hans daværende forlovede, fordi de var redde for å ha sex før ekteskapet.
– Er utviklingsministerens sexliv med kona er viktig journalistikk – og hva er redaktørens begrunnelse for at hans holdning til sex er politisk relevant for hans virke i regjeringen Solberg anno 2019, ville Grøvan vite.
Alstadheim var klar på at han ikke har noen problemer med å forsvare DNs dekning av saken.
– Ulstein har bidratt med noe av det mest pikante DN har hatt på trykk noen gang. Dette var noe Ulstein skrev for en god del år siden, og hadde blitt republisert i en nettavis – og så slettet. Det var interessant i seg selv: Hvorfor har dette blitt slettet etter at han har blitt statsråd, sa Alstadheim.
Han trakk også fram at seksuell avholdenhet er et relevant tema i internasjonal bistandsdebatt, som er Ulsteins område, hvor man blant annet diskuterer hvilke virkemidler som er akseptable å bruke eller oppfordre til å bruke, blant annet i kampen mot HIV.
Alstadheim var klar på at de da stilte seg spørsmålet: «Vil han ta disse holdningene med seg inn i jobben han skal gjøre som utviklingsminister», og at det også er en sentral del av bakgrunnen for hvorfor de publiserte.
