Debatten om Svarte Natta-debatten, hvor både Giske og Fredrik Virtanen er invitert til å sitte i panelet, har rast den siste tiden.
På det parallelle arrangementet – på kjellerbaren Bastard i Tromsø – er oppmøtet noe mindre enn i den store salen på Svarte Natta-konferansen. Der snakket Giske-varsler Sunniva Andreassen om sine opplevelser med hvordan det er å være varsler.
Moderatoren begynte arrangementet med å si at det var et noe overraskende stort presseoppmøte.
– Til de av dere som venter en sensasjon, må jeg dessverre skuffe dere: Dette er ikke en høylytt protest, det er en viktig samtale.
– Det føles helt håpløst
Sunniva Andreassen er blant dem som stod fram som varsler i Giske-saken – og fortalte om sin opplevelse med Giske offentlig.
Hun åpnet med å si at hun har hatt det tungt, og at det er krevende å snakke om hvordan de siste to årene har vært.
– Da jeg begynte å tenke på hva jeg skulle si, og da ble jeg egentlig bare deppa. Når jeg begynner å reflektere over hvordan det har vært, så er det korte svaret: Det føles helt håpløst, sa Andreassen.
Hun understreket at hun er glad for at debatten finner sted – nettopp fordi hun mener varslerperspektivet er viktig i diskusjonen om #metoo-dekningen.
– Varslerperspektivet blir av Aps kvinnenettverk ansett som verdifullt når man snakker om pressedekningen av metoo. Jeg er glad for at det blir anerkjent at det perspektivet er minst like viktig og relevant. Det som var virkelig synd er at Svarte Natta ikke gjør det samme, sa Andreassen.
Hun fortalte at hun reagerte kraftig på flere påstander i debatten som har vært rundt Svarte Natta-konferansen.
– En stor medieinstitusjon anså dette som en innskrenking av ytringsfrihet og no-platforming. Det viser hvor krevende det kan være å rette kritikk mot en maktstruktur – være seg stortingsrepresentanter eller medieinstitusjoner, sa Andreassen.
– Forstår at påstander må dokumenteres
Hun fortalte om at det har vært krevende å være varsler – og krevende å stå fram med sin historie.
– Det er som om det var meg det var noe galt med, og ikke den utøvende makt. Men med tid, med alder og med modning – så fikk jeg en sjanse til å ta et oppgjør for min egen del. Jeg varsla og det var ubehagelig.
Når det gjelder arbeidet med kronikken i Aftenposten, hvor hun først fortalte sin historie, understreket hun at det var mye jobbing som måtte gjøres i forkant av publisering – nettopp fordi det var viktig for både Andreassen og Aftenposten at det som stod i kronikken var både sant og riktig.
– Jeg måtte snakke med personer jeg ikke har snakket med på ti år, måtte finne fram gamle meldinger og måtte innhente vitneobservasjoner. Det var krevende, men også varslere forstår at påstander må dokumenteres, sa hun.
– Samfunnsdebatten forsøkt diktert
Hun kom også med et stikk mot Trond Giske, og hans – både vellykkede og mindre vellykkede – forsøk på å få en rekke norske medier til å endre sine saker om dekningen av han, slik blant annet Dagens Næringsliv har skrevet om.
– Samfunnsdebatten rundt dette har blir forsøkt diktert, når pressen må endre sitt eget språk, sa hun. Andreassen spurte seg om hva denne utviklingen gjør med samfunnet vårt.
– Alle vet, men ingen tør å si noe. Er det sånn vi vil ha det?
Hun pekte på at det bør bli enklere å varsle – ikke bare om seksuell trakassering – men om alt i samfunnet. – Risikoen for å varsle må ned. Varslere må beskyttes mot hevn og represalier – og det er ikke noe kort svar på hvordan det skal gjøres, sa hun.
– Forsøkt å unngå å snakke om følelser
Andreassen fortalte at hun har snakket om dette med svært jevne mellomrom de siste to årene, men det er én ting hun har forsøkt å ikke snakke om:
– Jeg har forsøkt å unngå å snakke om en ting: Det er personlige følelser. Det å varsle om noe så intimt som seksuell trakassering, det er ille nok. Jeg har kjent på ensomhet, fordi den som varsler ofte står veldig alene. Jeg har kjent på fortvilelse, fordi den som varsler opplever ofte stor motstand, sa hun.
Hun sa også at hun har kjent på både frykt og sinne.
– For den som varsler blir ofte mistrodd. Jeg har kjent på følelsen av fornedrelse, og en følelse av utilstrekkelighet, for den som varsler offentlig, blir kontaktet av en stor underskog av folk, som har opplevd vonde ting, men som ikke tør å varsle, sa hun.
Hun fortalte også at det har hatt store personlige konsekvenser for henne å stå fram som varsler.
– Jeg har kjent på tap av relasjoner – av venner og slekt og kollegaer – som har tatt standpunkt, som mener at en som har misbrukt makta si har blitt mobba av pressen og sånne som meg. Sjansen for å bli mer stigmatisert og latterliggjort er stor, sa hun.
Hun avsluttet sin innledning med en oppfordring til folk som blir utsatt for ting det er verdt å varsle om:
– Vær sterkere enn du er. Det er min viktigste erfaring og mitt viktigste råd til andre, sa hun.
«Anonyme varslere»
Etter Andreassens innledning snakket hun med Altså-redaktør Ida Eliassen-Coker. Eliassen-Coker fikk spørsmål om hva hun tenker om bruken av anonyme kilder i dekningen av seksuell trakassering og metoo – fra et presseperspektiv.
– Man burde kunne beskyttes for den påkjenningen det er å stå fram med fullt navn. Så lenge redaksjonen vet hvem det er – og at det som kommer er troverdig informasjon, bør det holde, sa Eliassen-Coker.
– Du sa i stad at du følte deg pressa til å stå fram med navn. Hva legger du i det?
Andreassen svarte at hun til tider har opplevd det som krevende å være omtalt som «anonym varsler» i mediene – og at det etter hvert, i hennes øyne, ble etablert et inntrykk av at hun også var anonym internt i Arbeiderpartiet, noe hun ikke var. Da følte hun et behov for å stå fram som en varsler som ikke var anonym.
– «Anonyme varslere». Det hørtes nesten ut som at jeg hadde varsla anonymt også – og at det hadde blitt behandlet slik internt også.
Hun fortsatte med å kritisere #metoo-debatten i Norge.
– Metoo-debatten i Norge får ikke dreie seg om noe som er viktig.
– Hva er det ikke dreier seg om – som er viktig, ville moderatoren vite.
– Nå har Svarte Natta slått fast at Trond Giske er synonym med #metoo-bevegelsen i Norge. Og da blir jeg oppgitt – for det er han faktisk ikke.
Hun kritiserte også pressen for manglende kritiske spørsmål til de som har blitt felt av metoo.
– Jeg synes også «anonyme varslere det er umulig å forsvare seg mot» høres ut som en påstand man bare har tatt for god fisk, sa Andreassen.
Etter diskusjonen ble det åpnet fra spørsmål fra salen, hvor en lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet tok ordet og sa:
– Neste gang pressens skal ha en presseetisk oppsummering bør de ha en arbeidstittel i retning av: «Hvordan klarte pressen å sause til en så viktig sak som #metoo til en enkeltsak», og høstet latter fra de oppmøtte i Tromsø.
