«TV2 hjelper deg» har revet ned all tillit over år

(MEDIEKRITIKK): TV 2 bør gå i seg selv, hvis de undrer seg over hvorfor få vil stille hos dem, skriver Margrethe Geelmuyden.

Publisert 09.10.2018 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

MARGRETHE GEELMUYDEN, partner i Geelmuyden Kiese

TV2s Solveig Barstad mener at ledere som ikke stiller til intervju og heller ber om spørsmål på epost, hindrer pressen i å utøve sitt samfunnsoppdrag.

Feil, skriftlighet gjør kritisk journalistikk bedre og mer saklig.

Margrethe Geelmuyden, partner i Geelmuyden Kiese.

I kriser eller konflikter hjelper vi aktører å få fram sin side av saken i pressen. Det betyr ikke å unndra kritisk søkelys, men å tilføre fakta som nyanserer bildet. Det pleier å la seg gjøre.

Norske medier og journalister respekterer Vær Varsom-plakatens krav til saklighet, og er stort sett mottakelige for nyanser og fakta. Særlig når de får fakta skriftlig.

Å stille foran kamera i «TV2 hjelper deg» er derimot liten vits hvis du vil ha belyst din side av en sak.

Journalisten starter gjerne med en overskrift om en ugjerning, samler kunnskap om saken, for så å hive overbord det som ikke passer til overskriften. I den endelige klippen er alle nyanser barbert bort og stakkaren som forsvarte seg fremstår i et dårlig lys.

Hun får en mikrofon i ansiktet, med beskyldning om å ha gjort noe galt eller dumt og blir sint eller redd. I klippen misbrukes nøling, stotring eller en krass kommentar for at alle skal forstå at personen er skyldig.

Det er fascinerende TV, men det er ikke saklig.

Ingen tar samfunnsansvar ved å agere klovn eller syndebukk på TV. Det finnes journalister vi vet er saklige og etterrettelige, om enn kritiske. De gir vi våre oppdragsgivere gjerne råd om å møte, hvis det er hensiktsmessig.

Men «TV2 hjelper deg» bør gå i seg selv, hvis de undrer seg over hvorfor få vil stille hos dem. De har revet ned all tillit over år.

Med et skriftlig intervju er sjansen mindre for å bli fremstilt som idiot eller halvkriminell. Skriftlighet virker disiplinerende på både kilde og journalist.

Mulighetene for å kringkaste og tolke emosjoner forsvinner. Du kan i ettertid dokumentere hvilke spørsmål du svarte på.

Har du det skriftlig blir det mindre fristende å kryssklippe deg til goddagmann økseskaft, fordreie budskapet ditt ved å sette utsagn i gal sammenheng. Har du sendt informasjon skriftlig må dessuten journalisten forholde seg til innsikten i videre arbeid med saken.

Skriftlige spørsmål er ofte bedre forberedt og gjennomtenkt enn når kommunikasjonen er muntlig. Svarene blir også bedre. Skriftlighet krever presisjon som igjen forutsetter saklighet.

Barstad mener at skriftlighet fratar journalisten mulighet til oppfølgingsspørsmål.

Nei, journalisten mister bare muligheten til å få intervjuobjektet til å forsnakke seg, eller til å bli tatt på sengen. Det vil ingen utsette seg for frivillig.

Kritisk, gravende journalistikk er fundamentalt i vårt demokrati. Politikere, ledere, mennesker med makt skal være tilgjengelige for offentligheten, også foran kamera.

Da må vi kunne stole på at pressen følger spillereglene og tar saklighet og omtanke på alvor.

TV2 hjelper deg har mistet den tilliten.

Tillitsbruddet, og ikke eposter - er en trussel for pressens samfunnsoppdrag.