I dag møttes medier, annonsører og mediebyråer til GDPR-dagen, som ble arrangert av IKT Norge, Datatilsynet, Medier24 og advokatfirmaet Bull & Co.
Bakgrunnen for arrangementet var at i mai 2018 blir EUs nye personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation) gjeldende - og det vil få store konsekvenser for samtlige bedrifter og foretak i Europa - også mediebransjen i Norge.
Alle som har en digital relasjon til brukerne sine - det vil i praksis si de fleste - må sette seg inn i det, forteller Waterhouse til Medier24:
Direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge.Erik Waatland
– Det er veldig mange som tenker at det ikke gjelder dem selv, eller «det jeg driver med». For noen år siden hørte jeg en daglig leder si at «vi har kontroll, fordi vi har en IT-avdeling». Mange medier er ikke klar over hvor mye GDPR kommer til å gripe inn måten man jobber på, sier han.
– Mediene må tenke annerledes
Enkelt sagt vil regelverket sette strengere grenser for hvilke data du kan samle om brukerne, og ikke minst hvilke samtykker du må få fra dem.
Det som i dag er nærmest fritt fram å logge i en cookie med mer eller mindre tilgjengelige brukervilkår, må man fra neste vår spørre om eksplisitt lov til å hente inn. EU har som mål at dette skal gjøre det enklere å levere digitale tjenester på tvers av landegrensene.
– GDPR er et uttrykk for hvordan EU forstår det behovet vi har nå, basert på alle forretningsmodellene som vi blir stadig mer kjent med, som er basert på data. Med dette regelverket vil de gi mer kontroll til brukerne, som meg og deg, sier Waterhouse og fortsetter:
– Det legger føringer for hva du kan gjøre med data, hvordan du kan bruke de, hva som skal til for å bruke de og hvordan du skal være organisert internt for å behandle og bearbeide dataene.
– Har norsk mediebransjen forstått viktigheten av GDPR?
– Her har du hele spennet fra «helt opplagt» til «overhodet ikke». De fleste ligger et sted mellom der, og noe av utfordringene nå er at flere ikke har fått det med seg engang.
Han nevner at noen bedrifter har ledere som tror at GDPR er et IT-prosjekt og at det finnes undersøkelser som viser at én av tre ledere i Norge tror at dette ikke vil angå deres organisasjon.
– Én ting er å forstå at det gjelder, men en annen ting er å forstå hvor mye det gjelder. Det er ingen som jobber i et mediehus i Norge som ikke i en eller annen form trenger å forstå hvordan GDPR påvirker vedkommendes oppgaver og hva betyr hvordan man skal forvalte tillitsforholdet mellom kundene, leserne, seerne - og seg selv.
– Hvordan må man tenke annerledes?
– Det redaksjonelle vil nok i all hovedsak ikke bli berørt av dette direkte, men indirekte om hvordan man oppbevarer data. For eksempel en samtale man har tatt opp med en kilde, sier han.
– Dramatisk
Waterhouse peker på alt som omhandler data om brukerne i en medieorganisasjon må forholde seg til dette. Samarbeid mellom annonsører, annonsenettverk, mediebyråer og så videre berøres direkte.
– EUs hovedintensjon med regelverket er å gi meg som individ mer kontroll med de dataene mediehuset har om meg når jeg leser, som mediebyråer har om meg og som annonsørene får vite om meg, og så videre. Det betyr blant annet at for alle disse prosessene, må det være samtykke på plass - før man deler informasjon om hva jeg har lest, sier han og fortsetter:
– Mediene må også gi meg innsyn i hvilke data man besitter om meg. Jeg har krav på å få de slettet eller motsette meg at det dannes en profil om meg. Og jeg har krav på å si at «de dataene er feil og må endres».
– Men er ikke dette en viktig del av det mediebransjen forsøker å bygge forretningsmodellene sin rundt?
– Helt riktig. Så det betyr at her får man et regelsett som, litt avhengig av modellen til den enkelte, i liten grad, noen grad eller kanskje dramatisk grad, påvirker hvordan man har tenkt forretningsmodellen.
