FORRIGE LØRDAG besøkte Klassekampen en av Norges beste lokalaviser.
Og misforstå meg rett: Ja, det mener jeg bestemt om Kvinnheringen, Tomas Bruvik og hans dyktige kolleger.
Derfor får de mange fortjente priser. Derfor gjør de fortsatt ganske godt økonomisk. Og derfor er det fortsatt to lokalaviser i den lille kommunen Kvinnherad.
Men avisa hadde blitt enda bedre, og stått sterkere rustet for framtida, om de ble med på utviklingen. I stedet for å fornekte den.
FOR KLASSEKAMPENS reportasje ble et sorgmuntert besøk til fortida. En ufrivillig karikatur fra en raddikal dagsavis som neppe mente å være morsom.
Der den store, stygge ulven i historien er såkalt malstyrt sideproduksjon.
Eller som Klassekampen blant annet skriver:
I stedet for at avisa står fritt til å bestemme hvordan morgendagens avis skal se ut, er alle sidene i nå tegnet ut på forhånd med ferdige maler. Når journalistene skriver ut artikler, fyller de ut ferdige «bokser», og skrifttypene som er også fastlagt på forhånd. Fortsatt er det mulig å gå utenom malen, men det er mer tungvint og fører også til tekniske problemer. Det gikk som redaktøren hadde fryktet.
...en arbeidshverdag på desken som er blitt mye mer tungvint, hvor alle løsninger for layout og design av avissidene styres av en server på Lillestrøm. Det redaksjonelle systemet heter Saxo, mens systemet for annonseproduksjon er levert av Citrix. Eller «sirup», som det er blitt hetende i Kvinnheringen.
– Med det nye systemet klarer vi ikke lenger å gjøre noe annerledes og spennende. Det er klart leserne merker dette. De kjenner ikke igjen avisa si lenger, sier Tomas Bruvik.
NÅR SANT SKAL SIES, så er jeg selv ikke akkurat bransjens største fan av tunge fellesprosjekter eller det forvokste konsernbyråkrati. Jeg har også sagt mine pauli ord om systemfeil, trege løsninger og dårlig support.
Og jeg var lenge svært skeptisk til sidefabrikker, malstyring og sånt.
Men Amedias nye sideproduksjon i Saxo og InDesign, ble et meget godt unntak. Jeg var selv med på innføringen i Finnmark i fjor vår. Til et system som er raskt, gir en effektiv produksjon - og en god avis.
Dessverre presenterer Klassekampen dette med en kombinasjon av karikatur og kunnskapsløshet.
DIREKTE FEIL OG kanskje litt søtt er det også når avisa for eksempel beskriver «Citrix» som et system for annonseproduksjon. Det forteller noe grunnleggende om den manglende IT-forståelsen hos journalistene som har skrevet saken.
Citrix er den overordnede skyløsningen som gjør at man kan jobbe mot både annonsesystemer, sideproduksjon og journalistikk fra både jobb, hjemme og hvor som helst med internett.
Avisa presenterer det videre som at en server på Lillestrøm har bestemt hvordan avisa skal se ut.
Det er jo selvsagt ikke slik:
Avisa lager selv sideplan og har full oversikt og kontroll. Og kan velge mellom et nærmest uendelig antall sidemaler, bokser og byggeklosser.
Uten å åpne selve siden, kan man raskt bygge en rigg med både korte saker, lange saker, store og små bilder. På minutter kan desk eller journalist selv gjøre jobben som før krevde mange typografer. Og så skrive ut en sak som passer til kartet.
Eller det kan gjøres i omvendt rekkefølge; finne en mal som passer til en sak som er skrevet.
MEN SIDENE KAN selvsagt også produseres helt uten malstyring, og med godt, gammeldags typografisk og kreativt designarbeid. Det er bare å åpne siden og kreere de lekreste avis-sider i en rask versjon av InDesign. Enten fra scratch eller med utgangspunkt i den av malene som ligner mest på målet.
Så det er når Tomas Bruvik påstår at det ikke er mulig å gjøre noe annerledes og spennende lenger at jeg blir mest oppgitt.
Og tvert i mot, vil jeg si: Et effektivt og i hovedsak malstyrt redaksjonelt system gir bedre muligheter til å lage en annerledes og spennende avis.
Fordi nå kan 80 prosent av sidene kan lages minst like gode på halvparten av tida. Slik at de siste 10 eller 20 prosentene kan lages med kunnskap, kjærlighet og kreativitet.
Ærlig talt, Tomas - har du tenkt å slutte å lage en spennende avis fordi du får bedre kvalitet og en mer effektiv produksjon av avisa?
I så fall må du finne noen andre å å skylde på.
PÅ SIN KJØRETUR i Kvinnherad har Klassekampen funnet masse folk de har lagt ord i munnen på og gjort mannen i gata til ekspert på avisdesign.
Men når begynte vi å tro at folk flest bryr seg om det er Palatino eller Myriad Pro som står på trykk?
Jeg tror leserne vil ha godt innhold som er lesbart og tiltalende.
Mange av dem har riktignok måtte ta til takke med rotete, teksttunge og tilfeldige avissider. Nei, malstyring med profesjonell typografi i bunn har ikke svekket norske papiraviser. Det har gitt mange et betydelig løft.
Men nok om det. Og nok om papir.
For spørsmålet bør ikke lenger være om leserne bryr seg om utseendet på papiravisa.
Spørsmålet er om leserne får innholdet der de virkelig er.
Og det er i stadig mindre grad på papir.
Jo, lokalavisa gjør det fortsatt relativt godt. Ja, mange lokalaviser leverer både gode aviser og har fornøyde lesere. Men de samme leserne er i sitt liv stadig mer til stede på helt andre plattformer.
SKAL LOKALAVISA DA bry seg mest om å levere på den som tilhører fortida? Det høres i hvert fall ikke ut som noen god strategi.
Og det er ingen motsetning mellom å lage gode (papir)aviser og fortsatt levere et godt digitalt produkt. Den lille lokalavisa Gjesdalbuen er kanskje mitt favoritteksempel på det:
Avisa gikk fra to til én ukentlige utgaver, og begynte å ta betalt på nett. De lager en tykkere og bedre lokalavis på papir hver uke. Det har gitt flere betalende lesere, og avisa tjener penger. Samtidig som trafikken på nett bare øker.
Fordi avisa nå bruker mer tid på innhold. Og mindre på typografi, produksjon, trykk og distribusjon.
ETTER LANDSMØTET til Landslaget i lokalaviser i vår, ble det debatt om jubel for aviser som ikke satset på internett. Jeg var der, og synes debatten var meget betimelig.
Som lokalavisredaktør var jeg selv på alle landsmøtene fra 2008 til 2013, hadde pause i 2014 og kom tilbake i 2015 som bransjejournalist.
Og paradoksalt nok opplevde jeg både mange aviser og LLA selv som mer konservativ i 2015 enn 2013.
I 2013 snakket landsmøtet om hvordan vi kunne bli mer digitale. I 2015 virket det nærmest motsatt: Som om det ville gå bedre med avisene om vi satset mindre på internett.
Det er selvsagt befriende og enklere å forholde seg til romantikk enn til fakta, men for alle som skal leve av journalistikk i framtida er det noen sannheter man ikke kommer utenfra:
Internett har passert papiraviser i både daglig dekning og tid brukt.
Papiravisen vil forhåpentligvis overleve i en eller annen form, særlig for nisje- og lokalaviser. Men: Framtida er og må (også) være digital
Både brukere og annonsører har flyttet seg til digitale plattformer. Dette går saktere for lokale medier. Men det er ingen grunn til å tro at det ikke skjer.
Det er selvsagt enklere å ikke tro på fakta. Men for den som velger det, anbefaler jeg å lese litt i Mediebarometeret fra Statistisk Sentralbyrå.
Som denne grafen over utviklingen til papiraviser og nettaviser i Norge:
Eller, vi kan se på den kanskje mest interessante grafen for framtida. I hvilken grad dagens unge leser papiraviser.
Den ser nemlig slik ut:
Det grafen i klartekst forteller:
Tidlig på 90-tallet leste mer enn åtte av ti mellom 16 og 24 år en papiravis daglig. Så sent som i 2003 var andelen fortsatt 7 av 10. Siden har det bare rast, og i fjor leste under 1 av 4.
Og dette er ikke synsing, det er faktabasert statistikk fra Statistisk Sentralbyrå.
DET KOKER NED til følgende:
Kundene, lesere og annonsører flytter seg til digitale kanaler. De bruker stadig mer tid på internett, mobil, og Facebook
Skal norske medier fortsatt nå flest mulig, og kanskje enda flere enn før - må vi være til stede på nett.
Og skal vi gjøre det, samtidig som vi lager litt mindre papiravis med minst like god journalistikk - da må den produksjonen selvsagt være så effektiv som mulig.
Lokalaviser som ikke får til det, vil få langt større problemer enn en litt vanskelig Citrix.
Det kommer heldigvis også fram i Klassekampens reportasje, som i det minste skal ha skryt for å ha balansert karikaturen.
- MALER ER BLITT EN DEL av hverdagen vår. Men det betyr ikke at vi ikke lenger har tid til å ta inviduelle valg. Uansett er det historien vi presenterer som er det viktigste i journalistikken, sier NJ-tillitsvalgt Britt-Ellen Negård i Amedia.
Hun peker på hvordan malstyring har skapt rom for en nødvendig effektivisering - og i størst mulig grad skjermet redaksjonene for kutt.
Professor Arne Krumsvik understreker også ganske tydelig at «det journalistene oppfatter som kvalitet ikke nødvendigvis er det samme som det leserne oppfatter».
Og siden noen alltid har sagt det bedre før, lar jeg Krumsvik få nest siste ord. For som han sier til Klassekampen:
- Det er ikke sant at journalistikken var bedre før konserndannelsen i norsk mediebransje. Tvert i mot, før var den mer amatørmessig og tilfeldig. Om Kvinnheringen er den siste avisa som er tvunget inn i folden, så er heller spørsmålet om det ikke er for sent.
NÅ ER TOMAS & CO endelig på plass i en mer effektiv produksjon.
Slik at de fortsatt kan lage god lokalavis. Både på nett og papir.
Jeg håper de bruker tida på det framover. I stedet for skylde på andre. Fornekte utviklingen. Og velge å ikke være en del av den.
