- HVIS JEG HADDE vært generalsekretær i PFU, ville jeg gått inn for en forenklet saksbehandling. Dette var åpenbart ikke i strid med god presseskikk, sa Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold i forkant av torsdagens møte i rådet.
Så hvorfor var vi der da, tenker du kanskje.
Vel, det er en rett tanke. Men ikke nødvendigvis av den enkleste årsaken. Kokkvold slår fast at Kringkastingsrådet ikke er en del av denne presseetiske selvjustisen, og mener det likevel «er elementer som kan diskuteres» når det gjelder Åkesson-intervjuet.
Det bør det. Så har også skjedd.
Men trenger vi Kringkastingrådet til dette?
TORSDAGENS MØTE bekreftet nok en gang at det gjør vi ikke.
Her fikk blant annet rådsmedlem Elin Ørjasæter legge ut i det lange og brede om svensk innvandringspolitikk, og hva hun mener er kritisk journalistikk. Det er forsåvidt betimelige meninger som hun heldigvis har både twitter, blogg og kommentarspalter å ytre seg om.
Frank Rossavik delte sine gode presseetiske vurderinger rundt politisk journalistikk og hva Kringkastingsrådet bør eller ikke bør gjøre. Det gjør han i godt monn andre steder.
Lokalpolitikere, synsere og andre som er medlemmer av Kringkastingsrådet kunne si hva de mente om programmet.
Mens både NRK-sjefer og Fredrik Skavlan fikk fortelle og forsvare programmet og konteksten.
ALT DETTE ER BRA, og det er sunt med en bred debatt om NRKs virksomhet. Det er bra både seere, synsere, politikere, aviskommentatorer og folk flest mener noe. Det kan de gjøre i alle kanaler. Døgnet rundt
Og det er enda bedre hvis NRK i større grad selv deltar i denne debatten.
Med de interne vurderinger og diskusjoner etter både kontroversielle og ukontroversielle sendinger og publiseringer. Del gjerne disse med offentligheten. Delta i diskusjonen med interne vurderinger, refleksjoner og ikke minst selvkritiske evalueringer på nett, facebook, fax og teleks.
Kan hende bør NRK oftere opplyse om hvorfor man gjør det ene eller det andre valget, og særlig begrunne den kritiske journalistikken. Ikke minst når den kommer til fredagstacoen. Det viser jo Skavlan-debatten.
Ei heller handler dette om at vi skal nekte den ene eller andre siden av politikken å delta verken i mediene eller i den mediekritiske debatten. Det viser nettopp denne saken.
Og hvis Per Edgar Kokkvold har lyst til å bedrive medierkritikk i sin tidlige pensjonsalder - gi han en fri stilling som publikumsombud i NRK. Ombudsjobben gjør han i stor grad godt. Slik han i møtet slo fast at vi trenger mer kritisk journalistikk.
Men vi trenger ikke et statlig oppnevnt utvalg til å oversynse om dette.
SE BARE FOR DEG følgende setting: I Kina, Venezuela eller Cuba møtes et regjeringsoppnevnt utvalg for å diskutere statskanalens journalistikk og enkelte programmer.
I utvalget sitter for sikkerhets skyld det styrende partiets generalsekretær. Og uttaler følgende om et intervju med en politiker:
- Dette var ikke greit. Det ble ufint, sier Partiets generalsekretær.
SLIK VAR DET i dag torsdag 23. april i Norge. Under Kringkastingsrådets møte fikk rådets medlem Finn Egil Holm, generalsekretær i det norske regjeringspartiet Frp, anledning til å kritisere Skavlans intervju med Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson.
Problemet er selvsagt ikke at Holm mener dette, eller at han sier det. Men at han gjør det i et forum som bærer preg av å være et politisk yppersteråd for NRKs virksomhet. Som på sitt verste lager «uttalelser» om den ene eller andre saken.
I et utvalg som utnevnes dels av Stortinget og dels av regjeringen; eller «Kongen i statsråd», som det heter.
HVA BLIR DET neste? Det er ingen grunn til å vente noe annet enn at oppmerksomheten rundt Kringkastingsrådet de seneste måneder, for alt fra pels til vaksiner og Skavlan til Trygdekontorets porno-stunt, vil føre til enda flere klager i tida framover. Og hva skjer den dagen det kommer hundrevis av klager på helt vanlige politiske intervjuer, eller berettiget kritisk journalistikk om andre deler av samfunnet?
Ja takk til reaksjoner og debatt om NRKs virksomhet. Problemet er når disse klagestormene følges av forventning om en slags politisk behandling.
Og etter de siste måneders debatt, blir det nærmest umulig å nekte å behandle klagene. Særlig hvis det kommer mange tusen av dem.
Kringkastingsrådet risikerer å bli bondefanget i sin egen skjebne. Det er med ande ord bare å glede seg.
PRESSEOPPMØTET TIL torsdagens møte fikk også sine lakoniske kommentarer.
Det kan jo ikke være underbemanning i norske medier, når dette er toppsak i alle landets medier med et tosifret antall journalister og fotografer til stede.
Mon det; mediene har brukt mer spalteplass på mindre viktige saker.
Dessuten er det viktig at mediene selv er kritiske til hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle. Det står også å lese av Vær Varsom-plakaten.
Og kan hende bør vi gjøre det det oftere i andre, minst like viktige saker.
MEN DET ER fullstendig tøvete at tretten rådsmedlemmer med jevne mellomrom skal ta seg fri fra jobb en hel dag for å synse om dette og få betalt noen tusen kroner for jobben.
For ikke å snakke om de nærmere ti NRK-sjefene i møtet, som passive eller aktive deltakere. I tillegg et betydelig antall øvrige NRK-ansatte som sitter og ser på, drikker kaffe, holder i et kamera eller sørger for at TV-sendingen fra møtet går som det skal.
Jeg talte til sammen rundt 50 personer innenfor de fire veggene. Det er nesten så man blir bekymret for Norges BNP på denne besynderlige dag.
Den eneste som manglet i dette lille rommet var vår alles helt Ketil Moslet fra NRK-programmet Lille Lørdag for 20 år siden. For ikke å snakke om Balle Klorin, leder for Norsk Supperåd.
Men selv de to har åpenbart fått viktigere ting å holde på med siden den gang.
Det tror jeg også gjelder alle de som faktisk var i møtet.
JA, DETTE MINNET i grunn litt om politiske møter i norske fylkeskommuner. Fylkestingene og Kringkastingsrådet har mange likheter:
Det er forsåvidt interessante og viktige debatter, men de har egentlig liten reell betydning. De relevante og viktige diskusjonene pågår andre steder.
Og for dette rådets del: Et forum som er forhistorisk, kostbart og med knapt nok noen prinsipiell begrunnelse for sin eksistens.
I stedet for å tvinge seg gjennom lange dager i et lite meta-forum med en broket forsamling synsere, kunne for eksempel NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen satt av én dag i måneden for å svare på spørsmål og kritikk fra leserne på nett eller sosiale medier.
MANGE HAR MENT NOE om hvorvidt Skavlan-programmet burde havnet til diskusjon Kringkastingsrådet.
Jeg har dog allerede bestemt meg: Først og sist, som Skavlans første program på NRK het. Dette var første gang jeg møtte i rådet. Jeg tror nok og det og blir siste gang jeg bruker tid på dette forumet.
Og som tidligere Salangen-ordfører Per Tønder gjerne avsluttet sine taler, bare at det fra han handlet om fylkeskommunen, sier jeg:
For øvrig mener altså jeg at Kringkastingsrådet nå bør legges ned.
Epilog: For deg som har glemt (eller aldri husket) Ketil Moslet og Balle Klorin:
