Høsten 2014 kunne Aftenposten fortelle den underholdende sagaen om hvordan Ruter brukte 24.000 kroner på å finne ut at Sporveien.no er verdt 5.000 kroner.
Bakgrunnen?
Sporveien AS skulle kjøpe domenenavnet fra Ruter AS. Begge er forøvrig kommunalt heleide selskaper.
Om prisen hadde vært satt til 500 kroner eller 15.000 kroner, hadde altså ikke betydd noen reell forskjell for Oslos innbyggere.
Men nå fikk Oslo Economics betalt 24.000 kroner for å slå fast at dette domenenavnet, som ikke var i bruk, var verdt 5000 kroner.
Ingenting er så galt at det ikke er godt for noen.
DEN SAKEN ANTYDET et visst ukritisk forhold til pengebruk og konsulentmani i kollektivselskapene eid av Oslo kommune (og Akershus fylkeskommune).
Og domenenavneventyret kom til mitt bakhode denne uka, da Aftenposten kunne avsløre hvordan det tredje selskapet i familien - Oslo Vognselskap - har brukt én million kroner på kommunikasjonstjenester fra Zynk.
Her er helt sikkert mange tjenester som det var nødvendig å kjøpe ekstern hjelp for, som design og utvikling av nettsider.
Nå man kan riktignok spørre om et dyrt PR-byrå er riktig leverandør av webdesign. Vognselskapet.no er ikke mer avansert enn at man kunne laget siden med et standard Wordpress-tema.
Og bevares: Ingen har så langt stilt spørsmål ved kvaliteten på tjenestene Oslo Vognselskap leverer. Med et årsresultat på 92 millioner kroner i 2015 trenger selskapet heller ikke å snu på hver krone lenger.
Men når man er et heleid kommunalt selskap, og forvalter mine og dine verdier, må man likevel tåle spørsmål om både pengebruk, strategier - og kompetanse.
Hva gjør Oslo Vognselskap AS? «Oslo Vognselskap er en profesjonell eier av det vognmateriellet som Oslo trenger for å frakte T-banens og Oslotrikkens kunder på en kundevennlig, effektiv og miljøvennlig måte», er foretakets beskrivelse av egen virksomhet.
HER ER DET NEMLIG mye som tyder på at dogmene om new public managment er strukket til det ytterste.
Som når et kommunalt heleid selskap leier PR-byrå for å legge en plan for hvordan de skal snakke med kommunen.
Det er kommunikasjon som skal være en naturlig del av eierstyringen og dialogen med Oslo kommune.
Og som ansvarlig byråd Lan Marie Ngyen Berg uttaler til Aftenpostenfredag:
– Det er unødvendig å bruke så mye penger på å påvirke kommunen når de er eid av kommunen. Som jeg har sagt tidligere, er min dør alltid åpen for å snakke om og diskutere ting. Det er ikke nødvendig å bruke et PR-byrå for å nå frem til meg. Dette er et eksempel på unødvendig pengebruk, sier Nguyen Berg og legger til:
– Denne bruken av PR-tjenester er dårlig PR for kommunen.
OSLO VOGNSELSKAP GJØR heller ikke saken bedre i sine kommentarer til Aftenposten eller med dette leserinnlegget om saken.
Når administrerende direktør Erik Lund skal forklare hvorfor man i samarbeid med Zynk har «involert alle ansatte i å utarbeide en kommunikasjonsplan», er svaret «fordi kommunikasjon er et viktig verktøy for alle virksomheter i vår tid». Så viktig at planen var verdt 250.000 kroner.
Lund har selvsagt helt rett i at kommunikasjon er viktig. Det er til og med en naturlig del av jobben som direktør for et lite selskap.
Som leder for selskapet som forvalter Oslos trikker og t-banevogner, er det en del av hans jobb å kunne forklare eierne hvordan oppdraget løses.
Og med en årslønn på 1,2 millioner kroner, må man forvente at en administrerende direktør er i stand til å utarbeide en enkel Power Point-presentasjon.
For ikke å snakke om de 100.000 kroner Zynk har fakturert for å planlegge en jubileumsfest for Oslo Vognselskap.
Herunder inkudert bistand for å sende en invitasjon til selskapets eier (!) - byrådsleder Raymond Johansen.
En administrerende for en liten bedrift med bare sju ansatte må selvsagt regne med å gjøre noen praktiske oppgaver. Eventuelt delegere dem til kollegene.
MEN DETTE ER IKKE bare en diskusjon om kommunale selskaper som kjøper PR-tjenester over en lav sko, muligens fordi de har lært på seminar at god kommunikasjon er viktig.
Dette berører vel så mye PR-byråenes ansvar for hva de leverer.
En av de mest interessante diskusjonene i den utvidede PR-, reklame- og kommunikasjonsbransjen for tida handler om kommunikasjon som skaper verdier.
På den ene siden diskusjonen om tradisjonell reklame kontra verdiøkende kommunikasjon med innhold. Og på den andre siden spørsmålet om ikke byråene også har et ansvar utover sluttsummen på fakturaen de sender ut.
Her burde nok flere være sitt ansvar bedre bevisst.
For som både softis-eventyret til First House og nå festinvitasjon-fakturaen til Zynk forteller, må du som PR-byrå i kontakt med det offentlige alltid stille deg følgende spørsmål:
Hvordan ser denne posten og fakturaen ut den dagen Aftenposten eller Dagens Næringsliv skal skrive om den?
KANSKJE SÆRLIG I EN TID der kapitalsterke næringer som oljebransjen må kutte på variable kostnader som kostbare PR-tjenester, og de store byråene vender seg mot det offentlige for nye oppdrag.
Som stadige underholdende oppslag og fakturaer i offentligheten viser, er det ikke «all PR som er god PR».
Når man jobber for det offentlige, må man være særlig nøye på at tjenesten man leverer faktisk har verdi. Og bidrar til å skape ytterligere verdier, utover fakturerbar tid for hardt pressede konsulenter og partnere.
Og noen ganger vil et oppdrag se så dumt ut på en faktura at selv et PR-byrå bør skjønne at her må man sette foten ned og si nei.
