Hva NRK-meldingen byr på vil tiden vise. Men en begrensing i NRKs digitale oppdrag, tyder mye på. Og enda verre: NRK.no kan få en betalingsmur – og pålogging for alle.
Som om vi ikke hadde nok passord å huske på allerede. Eller myndigheter som vet nøyaktig hvem, hvor og hva vi gjør på internett.
BAK DETTE FORSLAGET og den kommende NRK-meldingen ligger det mange debatter og tråder.
En av kjernene, er en avisbransje som gjør seg til offer for en inntektskrise – og angriper NRK som syndebukk.
Det er en kraftig forenkling og fordumming av debatten.
For det første er det jo ikke leserinntekter som nå forlater norske mediehus. Ei heller lesere: Med nye kanaler når avisene mange flere enn før.
Det som blir borte, er annonseinntekter. Og de går som kjent ikke til NRK, men til internasjonale konkurrenter som Google og Facebook.
Men i stedet for å utvikle enkle, gode og rimelige annonseløsninger på nettavisene - som alternativ til en bannerannonse for 19.000 kroner - finner mediebransjen en syndebukk og konsentrerer seg om et helt annet tema.
Og gjør det til NRKs feil at norske nettaviser ikke kan ta betalt for innholdet sitt.
Det enkle svaret på hvorfor norske nettaviser ikke kan ta betalt for innholdet sitt i dag, er at de for 20 år siden begynte å gi det bort gratis.
Men er det svaret så enkelt? Hadde det vært mulig å ta betalt for innholdet i dag, dersom avisene hadde det gjort det fra dag én?
NEI, SANNSSYNLIGVIS ikke.
Fordi internett har forandret all distribusjon av innhold. Der man i stor grad var alene om nyheter og kunne ta betalt for papiravisen, føltes det galt å gjøre det på nett. Fordi man da kunne nå langt flere, uten bruk av cellulose eller tungvint distribusjon.
Derfor tok ikke VG, Dagbladet og lokalavisene betalt den gang. Og derfor har de beste mediehusene i dag også noen av Norges største nettsteder.
Jeg tror ikke en annen strategi for 20 år siden ville ført til at at det i dag var 2,3 millioner glade abonnenter på VG.no. Det er mer sannsynlig at en lukket nettstrategi fra starten ville ødelagt norske mediehus.
Og i stedet skapt marked for en rekke andre konkurrenter. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
DET ER HELLER IKKE slik at Norge er så veldig annerledes fra resten av verden.
Og er det én ting som virker sikkert i både Norge og verden, så er det at allmenne (nasjonale) nyheter, hendelser og den felles dagsorden, aldri igjen vil kunne bli betalingsvare. Fordi det alltid vil være fem, ti eller femti andre som leverer det samme innholdet.
Samtidig forteller verden oss at det er betalingsvilje for eksklusivt, spesielt eller rett og slett bare godt innhold. Og i lokalavislandet Norge; trolig også for lokalt innhold.
For om det er aldri så mye gratis tilgjengelig musikk, film, streaming og tv-serier - for ikke å snakke om store, stygge, NRK! - har likevel de fleste av oss både Spotify, Netflix, TV2 Sumo eller HBO.
Folk har mer enn nok penger og betaler gjerne for innholdet. Bare det er godt nok. Og betalingsløsningen faktisk fungerer.
Avisbransjen bør konsentrere seg om de virkelige utfordringene i stedet for å sutre over NRK. De bør fortsette å levere gode, åpne nettaviser for den løpende nyhetsdekningen. Og gjerne forsøke å lage noe digitalt innhold som er så godt at det er mulig å ta betalt.
PÅ SAMME MÅTE som NRK må få lov å forholde seg til den digitale hverdagen, nåtida og ikke minst framtida. Når framtidas «NRK-politikk» skal utarbeides, må man ha med seg både allmennkringkaster-oppdraget og den teknologiske forståelsen.
Utgangspunktet er at Norge har og trenger en sterk allmennkringkaster. NRK bedriver en solid virksomhet og nyter bred respekt. Uten NRK ville Norge vært et fattigere samfunn.
En sterk allmennkringkaster som sikrer et solid og reklamefritt tilbud til alle er en styrke, ikke en svakhet, ved det norske medielandskapet. Særlig i en tid der nettavisene fylles av stadig mer buzz og reklamefinansiert innhold. Ingen har noe å vinne på at NRK leverer et dårligere tilbud. Men vi som forbrukere har mye å tape.
OG FOR Å NÅ oss, må NRK være der folk er. Hvis ikke NRKs lyttere om 30 år bare skal være 80-åringer som hører på Dagsnytt 18, må NRK være til stede på nett, mobil, tv, streaming, tekst, lyd, bilde, lek, moro og spill.
Det motsatte blir som å nekte Telenor å drive med mobiltelefoni fordi det ødelgger konkurransen. Eller pålegge Televerket å bare selge tjenester på faks, teleks og fasttelefon.
Ja, når det kommer til teknologi, digitalt innhold og distribusjon, skjer det så mye i dag så fort at stortingspolitikerne kanskje aller helst ikke skal prøve å mene så mye om det.
Men gjerne sette seg nok inn i det til å forstå at de bør holde seg langt unna å drive detaljstyring.
SELVSAGT SKAL MAN og kan man mene mye om hva NRK holder på med. At også NRK.no tidvis er preget av tullete journalistikk. Eller at NRKs distriktskontorer er ufine konkurrenter mot regionale og lokale aviser.
Det er sunne og betimelige debatter. Det er en debatt vi får tro at NRK lytter til.
Men det er ikke en debatt som bør gjøre Høyre og Frp til redaktører i NRK. Det har vi allerede en kringkastingssjef til.
Tvert i mot bør vi redusere den statlige styringen av NRK. Gjøre noe med NRK-plakaten. Og ikke minst legge ned Kringkastingsrådet. Et politisk utnevnt utvalg som skal mene noe om det redaksjonelle innholdet hos landets største mediebedrift, hører best hjemme i Nord-Korea eller Venezuela.
DEN VIKTIGSTE DEBATTEN for NRKs framtid, handler egentlig om finansiering. Og om lisensfinansieringen fortsatt er robust, er det all grunn til å tro at den kan forvitre om ikke så alt for lang tid.
Lineært tv og ikke minst «linær tv-distribusjon» har i dag omtrent samme posisjon som fasttelefonen hadde for 15-20 år siden.
Var du blant dem som lo da noen påstod at du ville si opp telefonen om noen år? Vel, prøv å tenk på hvor det er blitt av telefonkatalogen og hustelefonen din.
Kanskje er løsningen for NRKs finansiering en husholdningsavgift, koppskatt eller over statsbudsjettet.
Men det haster neppe på dagen for å finne svaret.
VÅRENS NRK-DEBATT viser dessuten at dagens kulturpolitikere på ingen måte er modne for å vedta en framtidsrettet politikk.
Kanskje de bør gjøre som mange av oss gjør når pc-en melder fra om en oppdatering som er på vei: «Minn meg på det igjen i kveld».
