Beslutningen var et krisetiltak i kjølvannet av Giske-saken, og mediehusets ledelse håpet at loggen ville øke bevisstheten i redaksjonen enda mer - og sørge for at leserne opplever at VG tar dette på alvor.
Det håpet er innfridd, forteller sjefredaktør Gard Steiro.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi gjorde dette. Jeg opplever også at effekten er akkurat den vi ønsket at den skulle være. VG er blitt mer transparente, og det har også bidratt til færre feil. Men det viktigste er at dette nå er blitt en naturlig del av journalistikken vår, sier Steiro til Medier24.
– En standard man må legge seg på
VG-sjefen skulle egentlig ønske de hadde tatt grepet tidligere.
– Dette er noe vi burde ha gjort for lenge siden. Det var vel bare Faktisk.no som hadde lignende rutiner her i Norge, og internasjonalt har det vært mer vanlig å synliggjøre korrigeringer og endringer i manus enn det har vært i norsk journalistikk, sier Steiro.
– Er du overrasket over at ikke flere andre norske medier har fulgt etter?
– Jeg er stolt over at VG gjorde dette, og våre erfaringer er veldig gode. Jeg vil ikke si jeg er overrasket, men dette er nok en standard man må legge seg på fremover, sier Steiro.
Og utdyper:
– Det er en forventning i samfunnet om at ting skal være etterprøvbart og transparent. Den forventningen har vi i media til andre institusjoner, og den forventningen må også samfunnet ha til media, sier han.
Sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken tok grep i kjølvannet av den turbulente vinteren 2019.Berit Rolad / NTB scanpix
– Ikke et nederlag å rette en artikkel
VGs utviklingsredaktør Øyvind Brenne opplyser til Medier24 at det er gjort 434 rettelser siden 28. mai i fjor (per fredag 5. juni 2020).
Han er også godt fornøyd med implementeringen.
– Loggen er blitt etablert som en helt naturlig del av vår nyhetsformidling. Det var et helt riktig grep, og jeg er stolt over at VG har gått i front på dette, sier Brenne til Medier24.
Brenne mener loggen også har endret oppfatningen om at det er flaut å rette opp feil.
Øyvind Brenne. Ole Alexander Saue
– Vi er opptatt av at det ikke nødvendigvis er et nederlag å måtte rette en artikkel. For feil skal rettes, og det skal man være transparente på. Dette har nå skapt en kultur om at det å rette en feil er en bra ting å gjøre. Vi skal selvsagt ikke gjøre for mange feil, men tidligere satt det altfor langt inne å rette opp, sier han.
Det er også Steiro enig i.
– Selv om det kan være både ubehagelig og slitsomt å få oppmerksomhet rundt feilene sine, så er det viktig å gjøre leserne oppmerksomme på dette. Jeg er sikker på at dette bidrar til å styrke tilliten til journalistikken på sikt, sier han.
– Journalistikken vil aldri bli helt feilfri. Det vil være faktafeil, og det vil være et behov for nyansere og korrigere det som er publisert. Det skal det være en lav terskel på å gjøre, sier Steiro.
Vil videreutvikle loggen
VG-redaktøren understreker likevel:
– Mange av rettelsene våre er på et bagatellmessig nivå. Men det er slik det skal være. Dette er ikke en logg for å ta de store beklagelsene eller PFU-sakene. Formålet er å samle opp og rydde i den daglige publiseringen, sier Steiro.
Retteloggen er følgelig kommet for å bli, forteller han.
– Vi vil se på hvordan vi kan videreutvikle den. Det kan være at dette kan gjøres enda bedre. Men kommunikasjonen med brukerne våre er helt klart kommet for å bli, sier Steiro.
