Det var flere kandidater til Årets hederspris i år også. Det kunne blitt en annen vinner. Det ville imidlertid ha vært en forsømmelse fra juryen. Hedersprisvinneren 2019 har gjennom et helt presseliv vist at dannelse og dømmekraft ikke betinger masse formell utdannelse. Det har han felles med mange pressekolleger, iallfall av den mer modne generasjon. Han er mild i form og stemme, sterk i innhold og kunnskapsnivå. Som leder har hans praksis og virke vært å se folk, finne folk, slippe til folk og slippe fram ideer og vyer – men samtidig utsette både menneskene og ideene for kjærlig og respektfull, men kritisk og tøff, motstand.
Han har vært en av Norges fremste redaktører i tyve års tid. De siste ti år har han vært selve Redaktøren med stor R i norsk offentlighet, for folk flest og for elitene. Han har vært en synlig og kommenterende redaktør. Han har villet forstå og analysere vår samtid, ofte i lys av vår nære fortid. Han har vært opptatt av hvordan fenomener står «i tannhjulsstilling til hverandre», for nå å sitere et av hans favorittuttrykk. Han har vært opptatt av hvordan noen fenomener og tidsuttrykk er «et speil for tidens ansikt», for nå å sitere et annet av disse uttrykkene.
Sjølv er han ei uvanleg fin blanding av alvor og humør. På eit kommentatormøte i avisa hans for nokre år sidan oppstod det som vanleg ordskifte om nokre innfløkte tema, og meiningane var ulike rundt bordet; eit møtebord der prisvinnaren var det samlande punktet. Den sjølvironiske kommentaren han avslutta den forvirrande drøftinga med, seier noko om dei stemningsskapande evnene hans midt i alt gravalvor: «Ja, om det ikkje er anna råd, får vi setja oss inn i saka, då.» Dét har han alltid gjort, også i tida som sjefredaktør i Dagbladet og som politisk redaktør i Aftenposten.
Og det kjem han nok til å halda fram med i sitt nye, friare medietilvære, på radio og i avis, etter at han gjekk av som redaktør i Aftenposten og styreleiar i Norsk Redaktørforeining i fjor haust. Eg kunne seia mykje meir. Sanninga er at det ikkje eingong var naudsynt å seia halvparten av dette. Eg kunne greidd meg med namnet og det ville vore nok.
For Årets heiderspris 2019 frå Oslo Redaktørforeining går – like opplagt som sjølvsagt – til Harald Stanghelle.