Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Erik Waatland, arkivfoto
VG identifiserte den drapstiltalte, men NTB holdt tilbake. Slik forklarer redaktørene valget
I VG er Janne Jemtlands ektemann identifisert med både bilde og fullt navn. Det skjer etter at tiltalen mot ham ble tatt ut mandag. Han er tiltalt for å ha drept kona si.
– Det er sakens alvorlige karakter som er avgjørende. Drap er ingen privatsak, men et offentlig anliggende. I denne saken var det også en leteaksjon som fikk massiv oppmerksomhet. Publikum har et berettighet informasjonskrav, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.
NTB har på sin side valgt å ikke identifisere ektemannen. Det begrunner nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes med at de vet at deres kunder ofte har en restriktiv praksis.
– Det har over tid fått også oss til å i mange tilfeller ha en restriktiv praksis for identifisering, på linje med mange av våre kunder.
Identifisering av personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold er omtalt i Vær Varsom-plakaten §4.7. Der står det blant annet:
«Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. »
– Behov for å vite hvem som har begått drap
Ektemannen til Jemtland er tiltalt for å ha drept kona si natt til den 29. desember 2017. Han ble siktet for drapet den 12. januar.
Først den 13. januar ble Jemtland funnet død, etter en omfattende leiteaksjon. Hun ble funnet på bunnen av Glomma i Våler i Hedemark.
Ifølge tiltalen fra Hedemark og Oppland statsadvokatembeter ble Jemtland skutt i pannen med pistol rundt klokken 02:15 den 29. desember.
Vær Varsom-plakaten §4.7
Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Ifølge NTB knyttet den drapstiltalte ektemannen seg tidlig til «situasjonen» i avhørene med politiet. Han skal ha forklart at skuddet som traff Jemtland, gikk av vet et uhell.
Steiro forteller at VG som hovedregel mener at samfunnet har behov for å vite hvem som har begått et drap.
– Ofte venter vi til det har falt dom. Det kan være for eksempel være forhold knyttet til tiltalte som gjør at vi venter, for eksempel om det er tvil om strafferettslig tilregnelighet, sier Steiro.
Vurderingene om identifisering går ifølge Steiro noen ganger helt til ham, noen ganger til nyhetsredaktør eller reportasjeleder.
– Denne type beslutninger er vanskelige og kompliserte. Men vi er trente i å ta dem. Vi har også diskusjoner i forkant av tiltaler og dommer, om mulighetene for hva som kan komme til å skje.
– I enkelte saker identifiserer vi også før tiltale er tatt ut. Igjen handler det om sakens alvor og karakter, sier Steiro.
Det kan imidlertid være forhold som gjør at VG ikke velger å identifisere. Som at gjerningspersonene er unge.
– Vi har jo hatt saker der gjerningspersonene har vært under barnevernets omsorg. Vi er generelt varsomme når de involverte er unge. Det samme er vi når det dreier seg om psykisk sykdom, for å nevne noe, sier Steiro.
Når VG identifiserer i drapssaker, forsøker de å informere partene i saken.
– Vi ønsker dialog med aktørene. Når det er mulig, varsler vi om identifisering og store oppslag, sier Steiro.
Derfor er NTB restriktive
Nyhetsredaktør Bjellaanes i NTB forteller at de har valgt å følge en restriktiv praksis på identifisering. Som nevnt tidligere har det bakgrunn i at deres kunder ofte har det.
– Vi ser at det er ulik praksis og ulike vurderinger i denne saken. Fra et rent presseetisk ståsted er det mange forskjellige grunner som kan peke i begge retninger. Vi mener her at det ikke er et åpenbart informasjonsbehov rund hans navn, og velger dermed å ikke identifisere, sier han.
Selv om NTBs 170 kunder påvirker NTBs vurderinger, er Bjellaanes også klar på at NTB alltid tar et selvstendig presseetisk standpunkt.
NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes.Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
– I dette tilfellet er det ikke åpenbart at den tiltalte skal identifiseres, selv om vi har kommet et stykke ut i prosessen. Det er fortsatt forhold som kan forsvare både identifisering og ikke identifisering, sier han.
NTB vil ta stilling til spørsmålet om identifisering når saken kommer opp for retten.
– Da kan det være at vi vurderer annerledes. Det er naturlig at en ved en hver utvikling i saken vurderer spørsmålet på nytt, sier Bjellaanes.
For ordens skyld: Medier24 har valgt å ikke identifisere den tiltalte ektemannen til Janne Jemtland ettersom det ikke er relevant for denne saken.
