Men så ble den yngre bergenseren introdusert som arvtaker, og da ble det full jubel.
Gard Steiro satt et drøyt år som nyhetsredaktør i avisen før han rykket opp og fikk det totale ansvaret 9. januar 2017.
– Hvordan går det?
– Noe går veldig bra i VG og noe kan bli bedre, for det er alltid skyer på himmelen. Ja, vi har gode økonomiske resultater, men folk må forstå at vi er fortsatt bare på vei inn i den dypeste mediekrisen, sier Steiro til Medier24.
Den gang i 2017: Nyhetsredaktør Gard Steiro har nylig takket ja til jobben som sjefredaktør og adm. dir etter Torry Pedersen.
«Veldig bra» - det vil si at Verdens Gang AS i år etter alt å dømme vil levere over 20 prosent driftsmargin og mer enn 300 millioner kroner på bunnlinja.
Ja, Steiro er med på at det er en optimisme i bransjen. Men han er på ingen måte uten bekymringer.
For selv om digitalinntektene øker og VG+ vokser fortsatt, står papiravisen fortsatt for rundt halvparten av omsetningen. Og den har et opplag som har falt med 75 prosent siden toppåret i 2002 (se grafikk).
Det enorme fallet ble dog noe begrenset i fjor på grunn av flere faktorer, som blant annet en etterlengtet ansiktsløfting. Men annonseinntektene på papir faller fortsatt.
– Nå begynner det å nærme seg papiravisens bortgang. Og når den forsvinner, så får vi svaret på om vi har klart å skape robuste nok forretningsmodeller digitalt. Akkurat nå er det for tidlig å svare på det spørsmålet, sier sjefredaktøren.
«Mediekrisa er bare i startfasen», sa Steiro til Medier24 i vår. Slik forklarte han det:
– Hva vil du si til de journalistene som har kjent mediekrisen på kroppen og som har trodd at det nå er over?
– Det er feil. Hvis du ser alle norske mediehus og tar vekk papirinntektene og de rene papirkostnadene, så er det veldig få redaksjoner av de store, som kommer fra papirverdenen, som er finansiert av digitale inntekter.
– Dessuten har de siste årene vist oss at det man tror er en stabil digital inntekt, den kan fort forsvinne og forvitre. Både når det gjelder annonser og brukerbetaling.
– Dere gir ut avis sju dager i uka nå. Tenker dere på frekvensendringer?
– Nei, for alle utgavene av VG er lønnsomme. Jeg tror vi vil holde etter Dagbladet på papir, men hvis de går inn, så blir det dyrere for oss - og det er begrenset hvor lenge man kan forsvare å komme ut på papir med store utgifter.
De største utfordringene
Gard Steiro mener at konkurransen med de store internasjonale tech- og medieselskapene fører til at de må ha mye bedre produkter fremover.
2017 ble det året VG brukte mye tid på å utvikle en plattform, som de skal høste frukter av nå:
– Kommer det produkter fra dere i 2018 som vil gjøre deg mindre bekymret her?
– Ja, det vil det gjøre. Grunnmuren vi har bygget gjør at tempoet vårt vil øke fremover, sier han, og nevner Peil (lettleste nyheter) og innovasjon rundt sportsdekningen deres, som spennende satsinger.
Han tror imidlertid at mediene må differensiere produktene mye mer hvis de skal treffe alt fra ungdom til pensjonister og de i mellom.
– Det er en betydelig utfordring for oss som allmennavis å klare å nå ulike segmenter i befolkningen, som vi skal. Sammenlikner du oss med en del andre medier, så er vi langt framme i Norge, men sammenlikner du med en del av techselskapene, som også lever av innhold, så er produktutviklingstempoet vårt er for lavt.
De siste to årene har brukerbetaling tatt av for alvor. De aller fleste har nå store deler av innholdet sitt bak betalingsmur. Men det er ikke godt nok, mener Steiro:
– Mange medier opplever stor vekst i sitt digitalt abonnement, og det er bra at de kjøper VG+, Aftenposten og BT og lokalavisen sin, men altfor mange faller av. Produktene er ikke «sticky» nok, så vi må ha bedre produkter og mer relevant innhold.
Nedbemanning
I 2017 tok mange aviser ut effekten av allerede inngåtte sluttpakker. Men bortsett fra TV 2, så har det ikke vært noen store runder av den sorten i år. Det er snart to år siden siste, store nedbemanning i VG, vinteren 2016.
– Kommer det ny nedbemanning i VG nå?
– Nei, vi har ingen plan om en stor runde nå, men det blir en kontinuerlig omstilling. Noen ganger må man ta store nedbemanningsrunder - og jeg kan ikke utelukke at det vil skje igjen i VG. Men jeg mener at vi bør gjøre alt for å unngå det.
Sjefredaktør og administerende direktør Gard Steiro i VG.Erik Waatland
– Det å drive med store omorganiseringer, som det har vært vanlig å gjøre i mediebransjen, er ganske utmattende for organisasjonen og du bruker også for mye tid og får stillstand.
Steiro vil heller ha en «agil» organisasjon som har en endringsvillig kultur, der man roterer og lærer nye ting hele tiden. Når man må ta store kutt, så kommer det naturlig av at man ikke har gjort de grepene som trengs, mener han.
– Hvis du ser på nedbemanningen i TV 2, som jeg forstår at de måtte ha, så må det ha vært veldig krevende for alle som jobber der. Når den tok så lang tid, med alle konfliktene og usikkerheten, så kan jeg ikke forstå annet enn at du mister utviklingskraft i en periode.
...hva sa Steiro da han overtok? Se dette intervjuet fra januar 2017:
NÅ: Vi snakker med Torry Pedersen og Gard Steiro om rollebyttene i VG. Klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud kommenterer også
Bruken av midlertidige ansatte er ganske vanlig i mediebransjen, noe som får mye - og ofte - kritikk fra flere. Blant annet skrev Andreas C. Halse nylig følgende på Medier24:
«Norske medier bør rekruttere både bredere og bedre for å hevde seg i en stadig skarpere konkurranse. En god start vil være å kutte ned på midlertidigheten».
– Har dere mange midlertidig ansatte i VG, Steiro?
– Ja, vi har mange. Det er midlertidighet knyttet til en del prosjekter som vi ikke vet om det blir en fast del av organisasjonen eller ikke. Snapchat-satsingen er et slikt eksempel.
– Hvorfor blir det slik?
– Ta nettopp Snapchat-satsingen som eksempel, der vi sier at vi skal teste det ett år, for å lære av det. så vet vi ikke om det er riktig å gjøre det strategisk og da er det en stor risiko å bemanne om 6-7 årsverk for å gjøre det. I slike situasjoner må vi ty til midlertidighet, som det er åpenhet for i lovverket, sier han og fortsetter:
– Men det er klart at vi har for stor grad... Jeg mener at vi har mange midlertidige som gjør en utrolig viktig jobb for VG, så tror jeg at midlertidighet blir en konsekvens av den usikkerheten.
– Mener du har dere har for mange midlertidige?
– Dette er situasjonen og slik er det. Jeg vil jo ha råd til å ansette flest mulige journalister og utviklere, for det hadde vært det beste for meg. Men jeg gjør en veldig feil hvis jeg blåser opp kostnadene våre for å måtte nedbemanne igjen om ett år.
– Er det ikke et paradoks at du ønsker mest mulig kompetanse - og henter inn midlertidige?
– Jo, det er et paradoks. Mange av de midlertidige som kommer inn bidrar med sin kunnskap og flere av dem får fast jobb. Jeg mener ikke bildet er helsvart, men det er klart at det er krevende å stå i en så omskiftelig tid der vi er, der vi fra halvår til halvår er usikker på hvor store personalkostnader du har rom for. Skal du prøve å eksperimentere og teste ting, så blir konsekvensen midlertidighet.
– Hvor ofte tenker du på at du har mange midlertidige?
– Hele tiden. Jeg bruker mye tankekraft på organisasjonen min.
Disse tror han vinner SKUP-prisen
Satsingen på undersøkende og gravende journalistikk har alltid ligget i veggene i VG. Men de har fått en ny vår etter at Steiro kom inn i huset, sies det fra huset de siste årene.
Steiro selv er langt mer ydmyk og ønsker ikke å ta «kred» for satsingen. Han er imidlertid klar på at det blir hard satsing framover også.
Satsingen har også båret frukter for VG, som tre SKUP-diplomer og hovedprisen i fjor.
– Jeg har sagt at vi skal ha et betydelig antall avsløringer i løpet av ett år, og listen skal ligge høyt. Klarer vi det, så vil vi med jevne mellomrom vinne SKUP-prisen og vi bør stå på scenen hvert eneste år. Målet vårt er å være det ledende miljøet i Norge innen undersøkende journalistikk.
– Er dere ikke det?
– Journalist Gøran Skaalmo i DN sa til meg at «en ensom svale gjør ingen sommer», ler Steiro. (Skaalmo er Norges mestvinnende SKUP-journalist).
Flere av de siste store journalistiske prosjektene har elementer av datastøttet journalistikk i seg. Steiro tror at de redaksjonene som ikke tar det på alvor, vil havne i bakleksa.
– Hvem tror du vinner SKUP i år?
– Dagens Næringsliv har rullet opp en god sak om Boligbygg. Og det er flere medier som imponerer meg når det gjelder denne type journalistikk, som Thomas Ergo og Hans Petter Aass i Stavanger Aftenblad. De har jeg stor respekt for. Også blir jeg veldig imponert over Vegard Venli i Dagbladet. De driver med god journalistikk.
Tre diplomer og SKUP-prisen til VG - slik var stemningen etter prisutdelingen:
NÅ: SKUP-pris til «Tvangsloggene» og tre diplomer! VG gjorde rent bord. Vi snakker med Synnøve Åsebø, Mona Grivi Norman, Leif Welhaven og Gard Steiro. > LES MER om prisene her: https://www.medier24.no/artikler/vg-tok-fullstendig-storeslem-pa-skup-pris-til-tvangsloggene-og-tre-diplomer-dagbladet-og-stavanger-aftenblad-fikk-ogsa-diplom/379092
Valgkampen i 2017 var distriktenes valg, med et Senterparti i vinden og mye handlet om kampen mellom Oslo og resten av landet.
Våren 2016 la VG selv ned alle lokalkontorene. Steiro har tidligere uttalt at det smertet veldig noe han også bekrefter nå. Og sier det slik:
– Det var nødvendig, men det hadde vært en fordel å beholdt dem. Vi merker at det det er langt til Nord-Norge. Vi hadde et veldig godt Tromsø-kontor, men dette var en prioritering for VG - for vi måtte ned. Skulle vi svekke det sentrale nyhetsrommet, eller skulle vi dekke distriktene på en annen måte? Det var et valg mellom to onder, der svaret var riktig, men det smertet.
– Kommer de tilbake?
– Ikke i den formen de var. Det kan godt hende at VG har journalister som ikke jobber i Oslo i fremtiden, men det ligger ingen planer om det nå, sier Steiro.
Et annet område VG skulle vært bedre på, er flerkulturell rekruttering. På «10.45-møtet» for litt siden uttalte sjefredaktøren at han var misunnelig på NRKs tilgang på kilder fra minoritetene.
Dette gjentar han også overfor Medier24, og mener at de ikke er rigget for å få det samme som NRK - per nå:
– Vi er veldig norske i VG. Som en nesten kritthvit norsk redaksjon mister vi tilgang og kanskje tillit - og vi går glipp av mange saker.
– Hva gjør du med det?
– Jeg tror det gradvis vil endre seg. Hos oss, men også kulturen for å få mer tilgang, sier Steiro.
Vi har snakket om mangfold i VG og for oss er kjønn fortsatt det vi må jobbe mest med, for vi har en skeivhet. Vi har 60/40 hva gjelder kvinner og menn i ledergruppen, men i redaksjonen er det fortsatt en plass mellom 60/70 prosent menn. Men det vil endre seg, for det er flere kvinner enn menn blant våre yngre.
Men fortsatt handler mangfold ofte om kvinner. VG har 60 prosent kvinneandel i ledergruppa, og er sånn sett langt foran. Men fortsatt rundt 60-70 prosent i redaksjonen.
– Men det vil endre seg, for det er flere kvinner enn menn blant våre unge. Vi tenker på alt fra kjønn til geografi, kultur, bakgrunn, yrke og så videre. Jeg mener at vi er for like.
– Hvor mange sveisere kjenner du?
– Jeg kjenner én sveiser, ler han og fortsetter:
– Dette er ting vi må passe på og vi må være bevisst slike ting i ansettelsesprosesser. Så har vi mer mangfold enn vi hadde for fem år siden.
#MeToo
2017 ble det året hvor flere medier måtte «lufte ut» internt om seksuell trakassering, mobbing og flere ting i forbindelse med #MeToo-kampanjen. Steiro var tidlig ute med en kronikk der han skrev:
- TV 2-ledelsen får fortjent kritikk for ikke å ha grepet inn mot seksuell trakassering. De bør ikke stå alene i stormen. Flere medier har grunn til å ta et oppgjør med seg selv. Det gjelder også VG.
– MeToo var det vondeste og vanskeligste i 2017, det er det ingen tvil om. Og jeg tror ikke det er en vind som blåser over, for å si det sånn, sier Steiro nå.
Den siste tiden har VG belyst temaet mot flere bransjer, og akkurat nå er det som kjent mye fokus på Arbeiderpartiet og Trond Giske.
Sjefredaktøren mener at det var helt nødvendig at mediene tok oppvasken først - for å ha noe som helst legitimitet inn i de sakene som nå kommer.
– Har dere fått flere varsler i etterkant?
– Ja.
– Hvor mange?
– Jeg kan ikke si antallet.
– Mer enn ti?
– Nei, færre enn det. Vi har fått varsler fra tilbake i tid og i ettertid. Dette er ting vi håndterer.
– Er det alvorlige ting?
– Endel av de sakene som er tilbake i tid vil jeg si er kjempealvorlige. Jeg vil si at det er grove tilfeller av trakassering.
– Hva har du som sjefredaktør lært av dette?
– Mye. Og spesielt to ting: Vi må skjerpe rutinene våre. De som har varslet om trakassering har blitt utsatt for to overgrep: Selve overgrepet - og når de varslet og ikke ble tatt på alvor. Den tiden er forbi, for det gjør vi noe med, avslutter Steiro.
Dette vil Gard Steiro måles på i 2018:
- Jeg vil måles på undersøkende journalistikk. Jeg mener at vi har klart å få til et løft, men det er langt igjen, sier Gard Steiro.
- Utviklingen av journalistikken: Den avslørende journalistikken må prioriteres, for det handler om troverdigheten vår og vår posisjon ved at vi klarer å sette dagsorden.
- Jeg vil bli målt på veksten i brukerinntekter. Og evne til produktutvikling og til å skape nye inntekter som kan finansiere journalistikk i fremtiden.
- Og: Jeg har lyst til å bli målt på kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dette er en kunnskapsbedrift og hva er kapitalen jeg besitter? Det er en merkevare og en plattform, ja. Men hvis ikke folkene mine får lov til å utvikle seg, så vil vi ikke lykkes.
