Sjefredaktør Gard Steiro i VG presenterte tirsdag for sine ansatte bakgrunnen for hvorfor de valgte å identifisere mannen. Medier24 har valgt å ikke identifisere - og har derfor sensurert ham.

Erik Waatland

VG identifiserte netthetser, men journalistene forble anonyme: - Betydelig risiko for familie og venner

- Prisen for å drive den skarpeste journalistikken begynner å bli ganske høy, sier sjefredaktør Gard Steiro i VG. - Trist utvikling, sier medieforsker.

Erik Waatland

Publisert 12.12.2018 - 05:59

Denne artikkelen er over to år gammel.

I helgen publiserte VG en artikkel der de identifiserte en mann i 40-årene som «Netthetseren ingen klarer å stoppe».

I over ett år har VGs journalister jobbet med å dokumentere saken, bedrive research - og intervjue ofrene.

Men når VG publiserte saken, var det anonymt, for reporternes navn ble ikke tatt med, men det sto heller «Av VG» som byline.

- Det var en spesiell sak for oss å lage, sier sjefredaktør Gard Steiro til Medier24.

Han signerte VG-artikkelen med følgende fotnote:

Til Medier24 forklarer han ytterligere:

VG publiserer denne saken uten å navngi medarbeiderne som har vært involvert i arbeidet, fordi det kan medføre betydelig ulempe for dem. Vår erfaring tilsier at ikke bare journalistene, men også deres nærmeste, løper risiko for represalier ved kritiske omtale av personer som driver omfattende netthets. Vi mener saken har offentlig interesse. Samtidig har vi et ansvar for å verne våre ansatte. Ansvaret for publiseringen hviler på VGs redaktør. Ingen av de involverte journalistene, fotografene eller reportasjelederne har koblinger eller relasjoner som gjør dem inhabile.

- Vi er vant til at journalister får trusler og kritikk på nett og det er dessverre blitt en del av jobben. Når vi så på historikken til vedkommende mann vi skulle omtale, så innså vi at det var en betydelig risiko for at ikke bare journalistene våre, men også deres nærmeste og familie, kunne oppleve å bli hengt ut på nettet. Dette vurderte vi til å være så problematisk at vi valgte å anonymisere journalistene. Det er ikke en enkel avgjørelse, men i dette særtilfellet var det riktig.

Konfronterte anonymt

Steiro forklarer at de ikke har jobbet anonymt med noe annet enn selve konfrontasjonen, som ble gjort på e-post, der avsender var «VG» og ikke navngitte journalister.

- VG jobber jo ofte med tøffe saker som skaper trusler. Hvorfor skiller dette seg?

- Dette skiller seg på den måten at hvis det bare hadde rammet journalisten, så kunne det vært gjort annerledes, men vi var redde for at det ville ramme deres nærmeste - og den sjansen ville vi ikke ta i akkurat denne saken.

- Er dette en ny linje i VG?

- Nei, det er ingen ny linje. Jeg tror ikke det kommer til å skje ofte. Det har bare skjedd unntaksvis i VG der vi ikke har byline på saker, der vi mener det er betydelig risiko.

Steiro understreker at det uansett er han, som ansvarlig redaktør, som har det juridiske ansvaret.

- Jeg mener det er viktig prinsipp at folk skal vite hvilke journalister som har gjort jobben, for å kikke oss i kortene. Vi skal være transparente, men på ett eller annet tidspunkt går det en grense. Prisen for å drive den skarpeste journalistikken begynner å bli ganske høy.

Hensyn for framtidige ofre

Sjefredaktør Gard Steiro i VG presenterte tirsdag for sine ansatte bakgrunnen for hvorfor de valgte å identifisere mannen.

Sjefredaktøren forklarer valget med å identifisere mannen med bakgrunn i at han selv har søkt offentlighetens lys gjennom å navngi seg selv, at han er dømt gjentatte ganger for netthets og at han titulerer seg som redaktør. Dette i tillegg til hensyn for fremtidige ofre, forteller Steiro.

- Dette er gjentakende forhold over flere år, der vedkommende har vært i retten og tapt flere ganger. Når du møter motstand og et korrektiv fra samfunnet, men du velger å fortsette, da må du regne med at identiteten din blir kjent.

- Du velger å ha anonyme reportere, men identifiserer samtidig mannen. Ser du noen problemer med det?

- Nei, det er synes jeg ikke. Det er jeg som er ansvarlig redaktør for dette.

- Ingen ønskelig utvikling

Førsteamanuensis Magne Lindholm ved Institutt for journalistikk og mediefag hos OsloMet forteller til Medier24 at VGs måte å håndtere dette på er interessant.

Magne Lindholm, førsteamanuensis ved OsloMet.

- Det viser at også journalister må beskyttes mot netthets, som jo må regnes som en uforutsett konsekvens av utviklingen på nett. Jeg synes ikke det er en ønskelig utvikling, sier Lindholm.

Han understreker at publiseringen må være innenfor, da redaktøransvarlig er tydelig i saken, slik at man opprettholder det juridiske redaktøransvaret.

- Jeg kan ikke se at det bryter med presseetikken, men dette bryter med pressens grunnleggende ideal om et åpent samfunn.