PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Medier24s omtale av at Mina Ghabel Lunde, som på publiseringstidspunktet var journalist i Dagens Næringsliv (DN) og dekket mediefeltet, har tvitret anonymt fra kontoen @fruhjort. Av tittelen fremgikk det at klager gjennom @fruhjort-kontoen skal ha «rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer». Det ble også opplyst at Ghabel Lunde sier det står flere bak kontoen. I tillegg gjelder klagen omtalen av at Ghabel Lunde slutter i DN «med umiddelbar virkning» etter å ha fått innvilget sluttpakke.
Klager er Mina Ghabel Lunde, som mener Medier24s redaktør ikke tok tilstrekkelig hensyn til klagers helsesituasjon da han først kontaktet henne om saken. Klager mener også presentasjonen av saken er gjort uten omtanke, og med en sammenblanding av fakta og kommentarer. Slik klager ser det, er det flere svakheter ved Medier24s journalistiske metode og kildegrunnlag. Klager mener redaksjonen ikke har kontrollert opplysninger godt nok, og at det dermed er publisert udokumenterte påstander, blant annet i titlene. Etter klagers mening har redaksjonen heller ikke tatt hensyn til hennes imøtegåelse. Klager anfører at hun ikke ble forelagt alle beskyldninger før publisering, at Medier24 brøt flere avtaler og også villedet henne med hensyn til publiseringstidspunkt. For øvrig mener klager at redaktøren har en egeninteresse i saken, noe det skulle vært opplyst om, da han selv er blitt angrepet av @fruhjort.
Medier24 viser til at det er pressens plikt å sette søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, og at omtalen er i tråd med dette kravet. Redaktøren avviser at han skulle ha noen egeninteresse i saken, og mener derimot at klager har hatt en presseetisk problematisk dobbeltrolle som journalist og anonym tvitrer. Etter Medier24s mening har klager fått «overoppfylt de gjeldende krav til informasjon og premisser for intervjusituasjon og publisering». Medier24 mener også klager fremsto som sterk og klar før publisering, og at det ikke var noe som tydet på at hun måtte beskyttes spesielt. Redaksjonen påpeker at klager er medievant, og at det var hun selv som først slapp saken på egen Facebook-side. Når det gjelder metodene og kildegrunnlaget, erkjenner Medier24 at det ikke hadde vært noen sak uten klagers innrømmelse; dokumentasjonen var imidlertid viktig som grunnlag for konfrontasjonen med klager. For øvrig mener redaksjonen saken er presentert og omtalt i tråd med vanlig praksis for nyhetsjournalistikk. Det opplyses også at klager fikk sitt svar ordrett på trykk, og at hun også i etterkant har fått tilbud om å kommentere saken. Medier24 avviser også at artikkelen om klagers sluttpakke innebærer noe presseetisk overtramp.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager har bekreftet å ha bidratt til den omtalte Twitter-kontoen @fruhjort. Gitt klagers rolle som journalist, og selv underlagt de presseetiske reglene, mener utvalget det var betimelig å stille spørsmål ved hennes «@fruhjort-aktivitet». Utvalget forstår at mediedekningen av saken har vært en belastning, men mener likevel at søkelyset er noe klager måtte akseptere. Utvalget kan ikke se at Medier24 burde forstått at klager, på grunn av hennes helsetilstand, ikke burde vært benyttet i selve saken.
De sentrale presseetiske spørsmålene her er hvorvidt klager har fått en «fair» behandling og mulighet til å kommentere saken og påstandene som er publisert, hvorvidt dette gjenspeiler seg i presentasjonen av saken, og om faktagrunnlaget er tilstrekkelig.
Hva gjelder påstanden om at Medier24 har en egeninteresse i saken, som det skulle vært opplyst om, kan utvalget ikke se at det er dokumentert. Utvalget merker seg at Medier24 har opplyst at blant andre VGs Anders Giæver har vært involvert i researchen til saken, og at han samtidig er en av dem @fruhjort har rettet kritikk mot.
Heller ikke innvendingene klager har mot omtalen av hennes sluttpakke, er utvalget enig i. Etter utvalgets mening er dette en faktabasert og naturlig oppfølging av saken.
I den første publiseringen merker utvalget seg at Medier24 har vinklet saken på at klager skal ha «rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer» anonymt via @fruhjort. Dette må anses som en sterk beskyldning som utløser retten til samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14). Utvalget noterer seg at klager opplyser at Medier24 var kjent med at hun avviste påstanden. Avvisningen er imidlertid ikke synlig i det publiserte. Spørsmålet er dermed om klager er forelagt beskyldningen i tråd med presseetikkens krav.
Utvalget konstaterer at Medier24 og klager var løpende i kontakt om saken døgnet før publisering, og at klager i denne sammenheng også fikk tilsendt artikkelutdrag og en rekke spørsmål. Som utvalget har påpekt tidligere, skal den angrepne forelegges alle vesentlige påstander for at kravet til samtidig imøtegåelse skal være innfridd. Utvalget merker seg at de tilsendte spørsmålene ikke gjengir hvilke konkrete beskyldninger klager ville bli utsatt for. De tar imidlertid opp hovedmomentene i saken. Det tilsendte utdraget indikerer også sakens vinkling. Som journalist og dermed en som er kjent med hvordan de redaksjonelle prosessene fungerer, må man kunne legge til grunn at klager skjønte hva artikkelen ville omtale, og at publiseringen ville ramme henne. Utvalget merker seg også at klagers svar ble publisert ordrett, slik klager ba om, samt at hun har fått tilbud om å gi ytterligere kommentarer etter publisering.
Utvalget er imidlertid kritisk til hvordan Medier24 presenterer sin journalistiske metode og saken, og mener fremstillingen er tendensiøs. Ved kommenterende utsagn forsøker Medier24 å sannsynliggjøre påstandene som formidles, og presentere det som om redaksjonen besitter mer dokumentasjon på at kun klager er @fruhjort, enn det som faktisk er tilfellet. I denne sammenhengen merker utvalget seg også at Medier24 i tilsvarsrunden har opplyst at det trolig ikke hadde vært noen sak om ikke klager selv hadde bekreftet sin involvering i @fruhjort-kontoen. Mangelen på presisjon i videreformidlingen av fakta, er svært rammende for klager.
Utvalget merker seg at Medier24 ikke fester lit til klagers forklaring om at @fruhjort var et Twitter-kollektiv. Det fritar ikke redaksjonen fra å kontrollere og dokumentere opplysningene som formidles, og i de tilfellene hvor dokumentasjon ikke kan fremskaffes, presentere artiklene med forbehold. Utvalget registrerer at Medier24 ikke undersøkte opplysningen om at det er et kollektiv som står bak @fruhjort. Utvalget kan heller ikke se at Medier24 har dokumentert at klager faktisk har skrevet meldingene om DN, slik det på altfor konstaterende vis formidles i tittelen.
Gitt det som faktisk er dokumentert – at klager har medvirket til den anonyme Twitter-kontoen @fruhjort og slik sett har et delansvar for meldingene kontoen står bak – mener utvalget at klager likevel ikke må akseptere tilleggsbelastningen den upresise fremstillingen og manglende dokumentasjonen innebærer. Slik utvalget ser det, kan det heller ikke være klagers ansvar å dokumentere at flere står bak @fruhjort. Kildekritikk og -kontroll er et grunnleggende prinsipp i all journalistikk. Utvalget viser her til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
På dette punkt har Medier24 brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2016
Alexander Øystå,Liv Ekeberg, Kirsti Husby, Ellen Ophaug,Eva Sannum, Nina Fjeldheim
LES OGSÅ:
> Medier24 beklager at vi gikk for langt i vår presentasjon av @fruhjorth-saken
> Den felte saken - nå med ny tittel og vinkling: DN-journalist Mina Ghabel Lunde bak anonym Twitter-konto med satire, hets og mobbing. Sier hun var én av seks
