Kunnskapsløst om helsekommunikasjon fra Frp-topp

«Frps Åshild Bruun-Gundersen mener at helsemyndighetene bør kutte i antall kommunikasjonsmedarbeidere. Det vitner om fullstendig mangel på innsikt i hva en kommunikasjonsmedarbeider gjør», skriver Therese Manus.

Publisert 21.04.2020 - 13:54

Denne artikkelen er over to år gammel.

THERESE MANUS, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen

Aldri har godt kommunikasjonsarbeid vært viktigere. Siden koronaviruset kom til Norge har behovet for forståelig og pålitelig informasjon til befolkningen vært enormt. Likevel mener Frps Åshild Bruun-Gundersen at helsemyndighetene bør kutte i antall kommunikasjonsmedarbeidere.

Det vitner om fullstendig mangel på innsikt i hva en kommunikasjonsmedarbeider gjør og bidrar til. Jeg er nesten fristet til å spørre om hun ikke egentlig mente å takke.

Enormt informasjonsbehov

I en krisesituasjon er informasjonsbehovet spesielt stort. God kommunikasjon hjelper oss til å ta gode valg for egen og andres helse og til håndtere en tid med mange usikkerhetsfaktorer. De siste ukene har kommunikasjonsmedarbeidere i statlig helsesektor stått på døgnet rundt for å sikre at du og jeg får den informasjonen vi trenger.

Ifølge helsemyndighetenes befolkningsundersøkelsen har informasjonen nådd frem. Per 14. april svarer 93 prosent at de har sett eller lest informasjon fra myndighetene og 88 prosent opplever den som nyttig. Videre svarer 100 prosent at de vet hva de skal gjøre for å forebygge smitte, og 97 prosent vet de skal bli hjemme og ringe lege eller legevakt ved mistanke om smitte.

Det er ingen grunn til å tro at informasjonsbehovet vil bli borte når vi gradvis åpner samfunnet igjen. For at folk skal kunne vende tilbake til skole, jobb og hverdagsliv forutsetter det løpende og god informasjon. Den enkelte skal føle seg trygg og det må sikres oppslutning om de til enhver tid gjeldende smitteverntiltakene. Det gjøres ikke av seg selv, selv om Bruun-Gundersen later til å tro det. Det er jo også slik at koronakrisen har satt svært mange andre kommunikasjonsoppgaver på hold.

God kommunikasjon bidrar til god helse

Kommunikasjonsansatte i staten har et bredt spekter av oppgaver. De arbeider med innhold til digitale kanaler og bidrar i utvikling av nye og bedre digitale tjenester for brukerne. De jobber med klarspråk og formidler statistikk og forskningsresultater. De lager informasjonskampanjer for å bidra til at vi alle får den kunnskapen vi har krav på, og de er tilgjengelige for og bistår journalister. I tillegg arbeider kommunikasjonsfolk med rådgivning til ledelse, krise- og beredskapsplaner og internkommunikasjon. Alt dette er det også god helse i!

Kommunikasjon er et fag

Under koronakrisen jobber for eksempel kommunikasjonsmedarbeiderne i Helsedirektoratet blant annet med helsenorge.no, informasjonstelefonen, chatbot, helsedir.no, chat, informasjonskampanjer og pressehåndtering. Å tro at disse oppgavene enkelt kan løses av andre fagfolk fremstår i beste fall som uvitende.

Det er naivt å hevde at det blir bedre helsetjenester av at helsefagpersoner skal sette egne oppgaver til side for å bruke tid på et fag de ikke har kompetanse til. I virkeligheten er kommunikasjons- og helsefagmedarbeidere gode kollegaer som jobber tett sammen for å løse felles mål og oppgaver.

Lettvint

Utspillet til Bruun-Gundersen oppleves som taktløst og lettvint opposisjonspolitikk i en tid hvor offentlige kommunikasjonsansatte jobber intenst for å holde befolkningen oppdatert og å utvikle nye tjenester i ekspressfart. Men det handler også om forholdet mellom politikere og forvaltning. At politikere i sentrale posisjoner mener noe om ett særskilt fagområde i en hel statlig sektor, er i seg selv svært oppsiktsvekkende.

Dette bryter med det vi anser som god skikk. Får bristen til Frp en legitimitet, frykter vi at den faglige integriteten og styrken i forvaltningen settes på en alvorlig prøve.