Slik starter helgens innlegg i Dagsavisen av tidligere institutt-leder for Institutt for Journalistikk (IJ) og mangeårig journalist og redaktør Frode Rekve.
Innlegget skrev han som en reaksjon på å ha sett NRK-programmet Innafor, om unge alkoholikere.
– Jenter og gutter i tenårene som har i seg en flaske brennevin om dagen, hver dag. Jeg ble helt på gråten da jeg så det. Jeg tenkte at disse må jeg jo ta meg av, selv om jeg ikke kan det. Men de må hjelpes.
– Så jeg bestemte meg for å fortelle om min historie, i ren solidaritet.
– Bestemte meg for å være åpen
Rekve har vært tørrlagt i mange år, men hadde flere år hvor alkoholinntaket var et problem.
– At man har alkoholproblemer er noe folk aldri innrømmer. Man ser ikke selv at det er et problem.
Uttrykket i starten stammer fra Anonyme Alkoholikere (AA), hvor det er standard åpningsreplikk på møter. Det var her Rekve fikk hjelp da han innså at noe ikke var som det skulle.
– Jeg forsøkte å kutte ned alkohol-inntaket og så at det ikke fungerte. Da skjønte jeg at dette må jeg slutte helt med. AA var det eneste stedet jeg visste om hvor jeg kunne få hjelp.
Han fikk også kontakt med en psykolog i sosialhelsetjenesten, som holdt han hardt i klypa og hjalp han med å innså hvor stort problemet hadde blitt.
Frode Rekve.
– Jeg bestemte meg tidlig for at en veldig god vei til å holde meg tørrlagt var å være helt åpen med de rundt meg.
Som 50-åring valgte Rekve å slutte i NRK.
– Jeg hadde ikke vært beruset på jobb, men jeg var mye i bakrus og irritabel, og hadde tynnslitte nerver. Jeg utviklet meg til å bli en «jævla kødd», forteller han.
– Så satt jeg der, en godt voksen mann med familie, og uten jobb. Det var forferdelig. Jeg følte alt jeg hadde gjort var feil.
Men en lokalavisredaktør så at Rekve trengte en sjanse og han ble tilbudt sommerjobb der.
– Der satt jeg som femtiåring sammen med 18-19 åringer. Jeg hadde vært sjef for over hundre mennesker i NRK, og nå skulle jeg ut og skrive om et olabilløp i et borettslag. Men nå ble det hevet ut en livline til meg, jeg måtte da den, forteller han.
Har alltid vært åpen
For Rekve har ikke alkoholismen vært en hemmelighet.
– Da jeg jobbet som sommervikar, sa jeg til alle i redaksjonen at hvis de så meg med en øl i hånda, skulle de sladre til ledelsen, og jeg skal hives ut. På den måten la jeg press på meg selv til å holde meg i skinnet.
Han har også påpekt det ved et hvert veiskille.
– Jeg sa alltid i fra, da jeg fikk vikariater, fast stilling, og da jeg ble redaktør igjen. «Husk at dere snakker med en alkoholiker». Og jeg tok den samme regla da jeg fikk jobb som IJ-leder.
– Alkohol-problemer er tabu og skambelagt. Jeg har valgt å bryte barrieren med det. I starten betød det at folk var redde for å drikke rundt meg. Men årene går og folk venner seg til at jeg bare drikker kaffe eller alkoholfri øl.
Og etter Dagsavisen-innlegget forrige fredag har Rekve har fått mange kommentarer på åpenheten.
– Det har rent inn med kommentarer både på mail, Facebook og telefon. Det er mange som kaller meg modig, og som forteller om problemer i egen familie og omkrets.
Men han forteller at han ikke føler seg modig eller som en helt.
– Jeg føler ikke at det ligger modighet og respekt bak det. Jeg har påført mange mennesker mye vondt. I fylla blir man sleivete og frekk. Og jeg har gitt ett helvette til mine nærmeste. Men jeg er glad for at jeg har sluttet.
Mye alkohol i presseverden
Han forteller at alkoholen var en del av journalistenes hverdag på 70-tallet.
– Jeg vil ikke generalisere, for det er et personlig ansvar hvor mye man drikker. Men da jeg startet i Dagbladet som tjueåring var det helt vanlig å stikke ned på Tostrup og ta noen øl etter jobb. Snakke ut om sakene. Selv da jeg jobbet i krigssoner i utlandet, samlet journalistene seg i baren på hotellet om kvelden.
Han forteller at han ikke kan huske en eneste samling innenfor journalistyrket hvor det ikke ble servert alkohol.
– Det var alltid øl der. Og det er jo ikke slik at det helles nedi kjeften på en, det er den enkeltes ansvar. Men selv om jeg ikke har dyp kjennskap til så mange andre yrkesgrupper, har jeg ikke vært borti andre hvor det er så konsekvent alkohol til stede på tilsetninger.
Rekve legger til at dette har endret seg med årene.
– Jeg har sett mange journalister går dukken, slik er det nok i alle yrker. Men det har roet seg, nå er det flere småbarnsforeldre og andre prioriteringer, og det er veldig bra.
Nå håper han at mer åpenhet om teamet kan redde flere.
– Merker man at man har den trangen, bør man kanskje ta en ekstra titt på inntaket. Det er som jentene i «Innafor» sa. Du blir dømt til frihet om du slutter.
Han påpeker at han ikke vil være det han kaller en «avholds-jesus».
– Jeg er ingen misjonær for totalavhold. Jeg skjønner at folk synes det er gøy når de sitter i godt selskap med noen øl. Man blir jo gjerne mer løssluppen og morsom. Og så er det jo ikke så dumt å følge litt med på inntaket da.
