Det er NRK Nyheters fagredaktør, Marius Tetlie, lettet over.
– Dette er en viktig avgjørelse for hele den norske pressen. Saken har engasjert mange, og denne rettslige beslutningen er viktig for den jobben mediene skal gjøre, sier Tetlie til Medier24.
–Det handler om å få tilgang til informasjon, og kunne forsikre kildene om at de kan være anonyme. Det er veldig viktig for pressen, sier han.
For retten har det avgjørende i interesseavveining vært at muligheten for å oppklare hvem som har sendt epostene er svært begrenset, heter det i kjennelsen.
Det påpekes videre at epostene er krypterte, og at verken Dagbladet eller NRK klarte å finne avsenderen. Retten mener videre at hensynet til en rettferdig rettergang og videre etterforskning, ikke slår igjennom overfor kildevernet i denne saken.
– Vi er tilfredse med rettens kjennelse. Det er viktig for den norske pressen at tingretten har tatt vårt argumentasjon til følge. De har nå slått fast at kilder har et betydelig rettslig vern, sier Tetlie.
– Retten følger oss også på argumentasjonen om den nedkjølende effekten en begjæring kunne hatt. Ethvert pålegg som vil innskrenke kildevernet, vil ha en dempende effekt, sier han.
– Fryktet du at tingretten ville ta begjæringen til følge?
– Vi har tatt begjæringen på største alvor. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp for mediene i et fritt demokrati. Derfor mente vi det var viktig å argumentere både prinsipielt og konkret i denne saken, sier Tetlie.
– Vi har også respekt for domstolenes prosess, og vi tar ikke et rettslig utfall for gitt. Men vi mente samtidig at det var tunge argumenter her, som veide for å beholde kildevernet. Det har også retten tatt til følge, sier han.
– Vi er svært fornøyde med at retten ikke har tatt begjæringen til følge. Dette er en veldig viktig kjennelse. Kildevernet er et helt sentralt prinsipp i et hvert medium. Det er hellig. Det er også derfor kildevernet er gitt et betydelig vern, sier Hansen til Medier24.
Og legger til:
– Et vern som også - etter vår oppfatning - er blitt utvidet de siste årene. Både i henhold til rettspraksisen i Norge, men også i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Hansen er også glad for at tingretten fulgte argumentasjonen om at hensynet til en rettferdig rettergang og videre etterforskning ikke ville slå gjennom kildevernet.
– Ifølge gjeldende rett må det foreligge en interesseovervekt hvis kildevernet skal vike. Det skal være meget tungtveiende hensyn for at det skal vike. I denne saken her var det ikke en slik interesseovervekt, sier han.
– Basert på gjeldende rettspraksis, så mente jeg at retten ikke kunne ta denne begjæringen til følge, sier Hansen.