Reuters Digital News Report viser liten betalingsvilje hos de som ikke har digitalt abonnent.

Terje Bendiksby / NTB scanpix

Liten betalingsvilje hos de som ikke har digitalt abonnent

Kun 1 prosent svarer ja på spørsmålet om de vil de vil betale for digitale nyheter de neste 12 månedene.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 23.06.2021 - 10:17 Sist oppdatert 23.06.2021 - 10:54

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag offentliggjorde Reuters Digital News Report, den største undersøkelsen av nordmenns – og verdens – digitale nyhetsbruk.

Den viser at tilliten til mediene har gått opp som et resultat av pandemien og usikre tider.

Samtidig har pandemien svekket inntektsgrunnlaget for mediene, spesielt gjennom løssalgsaviser.

Svak økning

Rapporten viser en svak økning i tilgang på betalte nettnyheter. I 2021 har 45 prosent av nordmenn tilgang til betalte nettnyheter, noe som er en økning på tre prosentpoeng fra 2020.

Spesielt er det nordmenn med lav inntekt og utdanning som har fått tilgang siden vi sist spurte, ifølge rapporten.

Til tross for en svak økning er det fortsatt digitalt abonnement eller abonnement i kombinasjon med papirutgaven som er de vanligste måtene nordmenn betaler for nyheter på, fulgt av at andre har betalt for tilgangen.

Det er en liten nedgang på 7 til 5 prosent i andelen som har betalt for tilgang til enkeltnyheter.

Nordmenn skiller seg fra mange andre land i undersøkelsen ved å abonnerer på en stor mengde mindre riksaviser, samt lokal- og regionsaviser.

Andelen som ikke betaler for eller har tilgang til digitale nyheter som krever betaling, er i år på 51 prosent.

Selv om denne andelen synker år for år er det altså fortsatt omtrent halvparten som oppgir at de ikke har tilgang til digitale nyheter som krever betaling.

Kun 1 prosent tror det er veldig sannsynlig at de vil betale for digitale nyheter de neste 12 månedene. 54 prosent svarer at det er veldig usannsynlig.

NRK med høyest tillit

Rapporten viser at nordmenn har høy tillit til mediene sammenlignet med andre land som USA og Storbritannia.

I årets undersøkelse er det en marginal økning i tillit til de fleste tilbyderne som er med i målingen. Flere uttrykker tillit både til nettaktører som Nettavisen (58 prosent), radiokanaler som P4 (65 prosent) og TV-selskap som TV2 (78 prosent), enn i fjorårets undersøkelse.

Lokalavisen nyter også høy tillit blant nordmenn med et snitt på 80 prosent.

Som de siste to årenes undersøkelser har NRK fortsatt høyest tillit i befolkningen med 83 prosent.

De såkalte alternative medier har lavest tillit. Document.no ligger på 31 prosent, mens Resett har 26 prosent.

Ifølge rapporten er det grunn til å anta at økningene henger sammen med pandemien som har preget samfunnet siden forrige undersøkelse i februar 2020.

Dette er basert på det man vet fra andre studier av tillit til samfunnsinstitusjoner generelt og mediene spesielt under kriser.

Den norske delen av undersøkelsen har vært ledet av av professor Hallvard Moe og medieviter Janne Bjørgan ved Universitetet i Bergen.

Dette er det tiende året Reuters-instituttet på Universitetet i Oxford leverer en rapporten om tilstanden til mediene som også omhandler Norge.

Universitetet i Bergen samarbeider med Fritt Ord for den Norske delen av undersøkelsen.