Skjermdum fra Fritt Ord

– Norske medier må lage mer undersøkende journalistikk om rasisme

Norske medier initierer ikke nok selv til å dekke rasisme, mener VG-journalist Shazia Majid.

Publisert 11.11.2020 - 10:35

Denne artikkelen er over to år gammel.

Norsk presse gjorde jobben og fulgte opp rasismedebatten etter George Floyds dødsfall i mai på et godt vis.

Det var omkvedet i den påfølgende debatten etter at Retrievers og Fritt Ords rapport om rasismeomtale i norske medier ble lagt frem tirsdag formiddag.

Samtidig ble det understreket at norske medier fortsatt har en vei å gå. Blant annet når det gjelder gravejournalistikk om rasisme, påpeker VG-journalist Shazia Majid.

– Jeg savner en presse som er proaktiv og selv initierer dekningen av et felt som rasisme. Denne dekningen som rapporten omtaler ble utløst av hendelser, slik det også var med metoo-dekningen, sier hun.

– Det er krevende å lage undersøkende journalistikk på dette feltet, men her kan det gjøres mer. Vi har fortsatt en jobb å gjøre, understreker Majid.

Og fortsetter:

– Vi klarer ikke å gå inn i tematikken på en god nok måte. Jeg savner en systematisk dekning, slik vi eksempelvis dekker Helse-Norge. Jeg tror også det er et behov for at enkelthistoriene får en forankring i den journalistikken vi lager, sier Majid.

Les også: Rasismeomtalen i norske medier vokste kraftig etter George Floyds dødsfall. Ett mediehus skiller seg ut

– Gjør det for enkelt for oss

Det er Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbø helt enig i.

– En veldig stor del av dekningen har vært drevet av meningsbærende innhold. Da synes jeg vi gjør det litt for enkelt for oss. Dette temaet hadde fortjent bedre systemiske undersøkelser, enn å bare slippe til enkeltpersoners historier, sier hun.

– Her mener jeg vi har en jobb å gjøre. Jeg synes også vi kunne vært flinkere til å ha en kritisk tilnærming til at vi har adoptert en del av disse begrepene fra USA, sier Sæbø.

Hun påpeker også at selv om nyhetsdekningen etter dødsfallet til George Floyd var god, så ble det litt for enkelt.

– Omfanget av dekningen var viktig, men det er en enkel form for journalistikk. Det er nyhetsdrevet og krever ikke så mye av oss, sier Sæbø.

Fikk avkreftet statue-fordom

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam påpekte at rasismerapporten overrasket også positivt. Spesielt at hverdagsrasismen dominerte blant det norske stoffet.

– Jeg hadde en fordom om at metadebatten om å fjerne statuer og så videre fortrengte debatten om hverdagsrasisme. Det viser denne rapporten at ikke var tilfellet, sier han.

Det er også Sæbø enig i.

– Jeg var overrasket og lettet over å se at debatten om å fjerne statuer av gamle menn ikke hadde vært så prominent i dekningen. Det var kanskje det bildet som satt igjen i etterkant, sier hun.

Majid mener generelt at «norske medier gjorde jobben» med rasismedebatten i sommer. Men hun gir likevel et eksempel på et annet aspekt norske mediehus bør merke seg:

– Så godt som alle hovedaktørene i sakene har etnisk norsk bakgrunn. Det er veldig illustrerende. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier hun.

– Men jeg tror vi er på god vei med denne debatten, understreker Majid.