– Det er billige frilansere som er den største trusselen mot faste ansatte

Frilanslivet kan være hardt, og det er en tilværelse mange trives med – men som også kan by på utfordringer. 

Vi har spurt flere frilansere om hva de ser på som de største utfordringene med å være løst tilknyttet ulike redaksjoner. 

Oddrun Midtbø er styreleder i NJ Frilans, og sier til Medier24 at hun opplever økende interesse for frilanslivet blant mediestudenter, journalister i faste stillinger og blant journalister som har tatt sluttpakke.

Hun synes den største utfordringen man har som frilanser er å være 100 prosent selvstendig, selvgående og ansvarlig.

– Å skaffe seg arbeidsoppdrag som er godt nok betalt til å kunne leve av, og ha flere kunder sånn at man ikke blir sårbar. Som frilanser må man ta ansvar for alt fra idé til å levere ferdig produkt til deadline, innkjøp av utstyr, oppdatering av kunnskap og drift av enkeltmannsforetaket til kjøp av ulike forsikringer, sier Midtbø.

– Kan være ensomt og overveldende

Frilansere må ta fullt ansvar for egen bedrift og livssituasjon. Som frilanser må man derfor sette seg godt inn i ordningene som finnes.

– Det kan fort bli ensomt og overveldende. Mitt beste tips er at frilansere melder seg inn i NJ for å få tilgang til et nettverk av ulike typer kollegaer som deler tips og erfaringer. I tillegg til at NJ tilbyr kurs og diskusjonsforum som gjør frilanslivet rikere, sier Midtbø.

Midtbø forteller at de i NJ ser at flere ønsker seg kurs og informasjon om frilansøkonomi.

– Frilansere er som alle andre folk – ulike. Det er ingen som kommer unna skatten, men sikring av pensjon og sykepenger varierer sterkt. Jeg opplever at den yngre generasjonen frilansere er mer interessert i disse temaene enn frilansere var for ti til 20 år siden, forteller hun.

– Billige frilansere er en trussel

Midtbø mener at mangel på kunnskap om hva det betyr å drive egen bedrift, både blant oppdragsgiver og kollegaer, samt mangel på selvtillit til å ta seg ordentlig betalt blant frilansere er grunnen til at mange opplever å få dårlig betalt. I vår kom den nye rammeavtalen mellom MBL og NJ på plass, i tillegg til nye veiledende satser.

– Nå må alle medlemmer som ikke-medlemmer ta disse i bruk. Det vil løfte betalingen frilansere får, og samtidig sikre stillingene til de faste ansatte, sier Midtbø.

Hun mener at det er et viktig poeng at profesjonelle og godt betalte frilansere sikrer at faste ansatte i større grad får beholde sine stillinger.

– Det er billige frilansere som er den største trusselen mot faste ansatte. Jeg opplever mye større forståelse for dette synet blant faste ansatte kollegaer nå enn for noen år siden. En av årsakene til det er selvsagt alle sluttpakkene og nedbemanningene som har preget mediebransjen de siste årene, sier hun.

Flere fordeler enn ulemper

Ingerid Salvesen forlot et vikariat i DN til fordel for frilanslivet i fjor sommer, og opplever at det er flere fordeler enn ulemper ved å være frilanser.

– Jeg synes det funker bra, men det er både fordeler og ulemper. Fordelen er at du oftere står friere til å velge prosjekter helt selv. I mange redaksjoner er man ofte låst til én form for journalistikk. Som frilanser kan man jobbe med forskjellig journalistikk og eksperimentere med uttrykk og form, sier Salvesen.

Salvesen sitter i et kontorfellesskap med andre frilansere, og opplever at det er en trygghet.

– Det er et kjempetips for å takle det å stå alene. Vi hjelper hverandre med ideer, men også praktiske ting som skatt og lønn, sier hun.

– Nå spør du om ting som er vondt

Det er likevel noen spørsmål som gjør med vondt enn andre å få stilt når man er frilanser. 

– Har du pensjonssparing?

– Jeg har hatt en samtale med banken, og har et månedlig trekk, men ikke spør. Jeg har ikke kontroll. Jeg har prøvd å ta grep, men hva som skjer når jeg er 67. Nei, jeg vil ikke tenke så langt fram i tid, sier Salvesen og ler.

– Hva gjør du hvis du blir syk?

– Jeg har ikke blitt syk enda, men det er en utfordring hvis man for eksempel bli sykemeldt. Det finnes jo forsikringer man kan tegne der man kan få sykepenger fra første dag, men jeg har ikke den forsikringen. Burde kanskje det, sier Salvesen, og fortsetter:

– Nå spør du om ting som er vondt. Jeg tenker at det har gått fram til nå, og det har vært skikkelig mange fordeler ved å være frilanser – Jeg glemmer kanskje å tenke på ting som forsikring og pensjon. At jeg ikke har sykeforsikring er sikkert et utslag av at jeg har vært ung og frisk. Det går nok litt på personsituasjon.

Krevende lønnsforhandlinger

Salvesen opplever at det har vært en mye større bevissthet rundt lønn for frilansere det siste året.

– Det siste året har det vært mer bevissthet blant frilansere, fagforeninger og forhåpentligvis hos oppdragsgivere. Jeg har fått mer selvtillit på det fordi jeg er i et miljø med andre frilansere. Det skal jo være lik lønn for likt arbeid, man må stå på kravene. Hvis ikke kan man jo ikke være frilanser, eller man kan jo, men man hjelper jo seg selv og andre hvis flere står på kravene. Det er jo ikke urimelige krav, lik lønn som den andre får, sier hun.

– Har du opplevd at en oppdragsgiver prøver å presse ned prisen?

– Det skjer hele tiden, det er ofte en forhandling, sier Salvesen.

Hun mener at det noen ganger er lettere å kreve den veiledende satsen til NJ hvis man gjør et oppdrag man avtaler på forhånd, enn hvis hun prøver å selge en ferdig sak.

– Den forhandlingssituasjonen er jo et spill, begge må gi og ta. Jeg synes fortsatt det er vanskelig, og det skjer nok aldri at jeg ikke synes det, sier hun.

– Usikkert å være journalist

Salvesen opplever at det kan føles like utrygt å jobbe i en redaksjon som å være frilanser. Selv planlegger hun månedene sine i god tid, og jobber gjerne med flere prosjekter på samme tid.

– Det er mye usikkerhet i mediebransjen generelt, man er nok ikke mer utsatt som frilanser. Det er en del av gamet hvis man er journalist i dag, man må virkelig ville det. Det er ikke en bransje man går inn i fordi den er trygg eller lukrativ – Det er fordi man vil være journalist, sier hun.

Salvesen kjenner mange frilansere som foretrekker å være det framfor fast ansatt.

– Jeg tror det er opp til hver enkelt om fordelene veier opp for det andre. Det som gjør meg mindre usikker er at frilansere snakker om utfordringene, så er det bare å håpe at vi kan fortsette kampen sammen. Det blir nok flere frilansere, og vi må finne en måte for at det blir flere fordeler, sier hun.

Tror mange er tvunget til å være frilansere

Inga Ragnhild Holst mener også at mediebransjen er usikker, og forteller til Medier24 at hun selv ikke ville anbefalt sitt barn å bli journalist.

– Jeg vil ikke anbefale noen å bli frilansjournalist, det er mange på markedet som ikke har nok å gjøre, sier Holst.

Hun har selv jobbet som frilanser i mange år, men har en fast jobb i bunn og jobber kun som frilanser på deltid.

– Jeg tror nok mange av dem som er frilansere nå ikke er det frivillig, sier Holst.

Hun opplever at mange blir tvunget ut på frilansmarkedet og mener at de billige frilanserne kan bidra til at flere faste jobber kan forsvinne.

– Det er ikke nok jobb til alle. Prisene blir lave fordi det er mange. Hvor skal man skrive? Hvor skal man få inntekten fra? Jeg vil virkelig ikke anbefale noen å bli journalist, i hvert fall ikke nå, sier Holst og fortsetter:

– Jeg skulle ønske det var annerledes, men jeg synes ikke at folk skal jobbe for så lite penger verken av hensyn til seg selv eller resten av yrkesgruppen. Desperate frilansere jobber for mindre enn det mange vaskehjelper får per time. Det er flinke folk som ikke har råd til å gå til tannlegen.

Dårligere sosiale rettigheter

Holst sier at de sosiale rettighetene er dårligere for frilansere enn for faste ansatte. Sykepenger har vært en av de største utfordringene, de har vært på 65 prosent etter 16 dager, men økte i oktober 2017 til 75 prosent.

– Det er en liten revolusjon, sier Holst.

Hun opplever at NJ ikke har vært på banen for å jobbe med saker som sykepenger, til sammenligning med oljeindustrien.

– Da oljeprisene gikk ned organiserte oljearbeiderne seg i små foretak, og deres fagforbund var på banen med en gang for å lage bedre ordninger. Dette burde NJ ha gjort allerede tilbake i 2008 da finanskrisen og mediekrisen startet for alvor, fordi forbundet organiserer mange frilansere, sier hun og fortsetter:

– NJ og mange journalister har hatt lite kunnskap om de næringsdrivendes økonomiske kår, og burde ha jobbet med det i mange år. Jeg har som frilanser bekymret meg for å bli syk. Det har vært vanskelig å få journalistene selv til å forstå at det har vært en alvorlig sak.

Holst opplever at det har blitt bedre den siste tiden.

– Jeg har jobbet som journalist i 20 år, og det er først nå man har begynt å komme på banen. Det har gått altfor lang tid, men fint at det endelig skjer, sier Holst.

Liten økonomisk innsikt

– Jeg har inntrykk av at mange journalister ikke har innsikt i økonomiske spørsmål, både når det gjelder honorering, sosiale rettigheter og hva det innebærer å drive næring. Jeg tror også mange fortsatt er redde for å si ifra. Det kan jeg forstå, det er ikke lett å stå på kravene hvis du er fulltidsfrilanser og får tilbudt 3000 kroner for en sak, og må betale husleie. Man risikerer jo også å miste jobbene, enten fordi du blir sett på som «bråkete» eller fordi noen andre tar dem, sier Holst.

Hun forteller videre at hun likevel skulle ønske at flere kunne si nei til de dårlig betalte jobbene.

– Det får så store konsekvenser for den enkelte frilanser og gruppen. Det lønner seg å ta en for laget. Når flere sier nei, må honoraret opp, sier hun.