- JON MARTIN LARSEN, høyskolelektor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania, og tidligere ansvarlig redaktør i Akershus Amtstidende i avistegnerbyen Drøbak
Årets Ossietzkypris går i år til satiretegnerne i Norge for fremragende innsats for ytringsfriheten. Prisen tildeles alle som arbeider med satire- og avistegning i Norge, men tildeleren, Norske PEN, nevner spesifikt tre representanter for satiretegnerne i Norge som skal motta årets pris på vegne av sin yrkesgruppe:
Finn Graff, som har tegnet i norske aviser i 60 år, Siri Dokken, den eminente tegneren i Dagsavisen, og den irakiske tegneren Ahmed Falah, som kom til Norge som fribykunstner etter i en årrekke å ha vært både sensurert og truet på livet for sine tegninger i Irak. Prisen blir delt ut i Avistegnernes Hus i Drøbak, 15. november.
Ahmed Falah er ikke den eneste fribytegneren i Norge. I avistegnerbyen Drøbak, som altså er hjemstedet for Avistegnernes Hus, en hyllest til tegneren, grafikeren, forfatteren og humoristen Fredrik Stabel fra Drøbak, hører også tegnerne Arifur Rahman fra Bangladesh og Fadi Abou Hassan fra Syria til.
Som ansvarlig redaktør i Akershus Amtstidende i Drøbak i 2014-2016 gjorde jeg mitt beste for å inkludere Rahman og Hassan i det redaksjonelle arbeidet i lokalavisen, og samtidig utvikle andre lokale avistegnertalenter som ukentlig publiserte avistegninger i avisen. Dette satte Akershus Amtstidende igjen på kartet som en avistegneravis, og gjorde oss også sårbar etter angrepet på Charlie Hebdo i Paris for fem år siden.
Min opplevelse er at det også samlet lokalsamfunnet, og ga lokalavisen en styrket identitet. Om det nå skyldes manglende ressurser, bevissthet eller frykt, kjenner jeg ikke til, men uansett er avistegninger stort sett borte fra lokalavisen i dag. Så skal ikke jeg blande meg inn i Akershus Amtstidendes og Amedias prioriteringer i dag, annet enn å si at jeg mener både avisen og konsernet har en helt spesiell mulighet til å omfavne lokale, nasjonale og internasjonale avistegnere, samt Avistegnernes Hus.
Vi vet at mange aviser har nedprioritert avistegningene over hele verden de siste årene. Den journalistiske kjempen New York Times har også valgt å ikke bruke avistegninger i sin internasjonale utgave etter protester mot en angivelig antisemittistisk avistegning i fjor som inkluderte Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Samtidig fortsetter Ahmed Falah, Arifur Rahman og Fadi Abou Hassan å gjøre seg sterkt bemerket over hele verden med sine tegnede kommentarer. Bare i min redaktørtid ble Arifur Rahman blant annet tildelt Tegneforbundets minnestipend etter VG-tegneren Pedro, samt den tyske kringkastingsorganisasjonen Deutsche Welles ytringsfrihetspris The Bobs med utmerkelsen «Best of Online Activism».
Også Fadi Abou Hassan har gjort seg svært bemerket internasjonalt, og er så langt i fra skyggeredd. Han bruker sine arbeider, og seg selv, aktivt i møte med både norsk og internasjonal offentlighet. Sist i september i år deltok han i en modig internasjonal avistegnerkonkurranse i Tyrkia, landet som har satt flest journalister i fengsel de siste årene.
Men de som tror at Falah, Rahman og Hassan nå er på trygg grunn, tar feil. De lever fra hånd til munn, og på velvillighet og fleksibilitet fra Frogn kommune, fra venner og andre omtenksomme mennesker, og med utstillingssamarbeid med Avistegnernes Hus. Samtidig lever de svært utsatt, med tanke på sikkerhet og folks holdninger.
Når Drøbak og Norge har tatt på seg oppgaven med å gi dem beskyttelse, så mener jeg at det ikke finnes bedre kandidater til statsstipend. Et slikt stipend gis til personer som gjør et arbeid av samfunnsmessig betydning, og tildeles gjennom statsbudsjettet. Nå, ved inngangen til 2021 er det 17 statsstipendiater i Norge, og to av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. Regjeringen legger imidlertid ikke opp til nye stipendiater i 2021, men det finnes andre alternativer, som å bruke muligheten for arbeidsstipend på oppunder tre hundre tusen kroner i året. Her foreslår regjeringen å øke antall stipend fra 532 til 845, i følge forslag til nytt statsbudsjett for 2021.
Jeg mener kulturminister Abid Raja må gripe muligheten til å sikre fribytegnerne våre. Stipend vil gi Falah, Rahman og Hassan et minimum å overleve på, sikre forutsigbarhet for dem, og sikre stemmer verdt å høre i en verden som mangler muligheter for refleksjon.
De tre fribytegnerne nøler ikke med å kommentere blodalvorlige temaer, tegningene deres er så fri for sensur som de kanskje er mulig å komme for avistegnere nasjonalt og internasjonalt. Med sin bakgrunnshistorie, og sin flukt til tross, så klarer de å gi perspektiver på ytringsfrihet og situasjonen i verden på en måte som også bør engasjere våre norske avistegnere og våre norske redaksjonelle miljøer enda mer.
Tegningene deres rommer kanskje så mye mer enn en tusen ords kommentar eller et fotografi fra felt. Avistegnertradisjonen er slik sett et bordbein i kommentarjournalistikken, som vi er så heldige å ha eminente representanter for her hos oss.
