FrPs bompengeopprør er bare ment for mediene

• TRYGVE AAS OLSEN, mediekritiker

Alle politikere vil ha omtale. De fleste later imidlertid som om utspillene deres er alvorlig ment. Carl I. Hagen innrømmet hundremilliardersbløffen straks han la den fram.

Bare les disse Hagen-sitatene fra Aftenposten søndag:

– Først må Siv anmode de tre andre regjeringspartiene om et møte, med pressen på slep, for å justere Granavolden-erklæringen. I møtet må hun foreslå at Norge bruker 100 milliarder kroner for å fjerne alle bomstasjonene.

– Så vil Siv komme ut etter en halv time og si «de andre sa nei». Da dobler vi oppslutningen, sier Hagen, og høstet stor applaus.

Planen er altså å bruke pressen for å doble partiets oppslutning. Hagen har lyktes med denne taktikken før, og fått store presseoppslag på ikke-saker som øker FrPs oppslutning.

Om det var alenemødre, klimaforskere, sosialistjournalister i NRK eller andre som skaffet ham overskriftene – så lot han imidlertid som om han trodde på det han sa.

Nå vet vi at han selv mener forslaget om å rive alle bomstasjoner, er urealistisk. Siv Jensen vet det også. Hun sa det rett ut etter at Hagen fikk FrPs landsmøte med på forslaget.

Hagen fikk likevel den mediedekningen han ønsket, selv om forslaget er en ikke-sak som aldri blir vedtatt. Kjære journalister: Husk dette hvis dere blir med «på slep» i denne saken.

Selvsagt må mediene dekke FrPs landsmøte. De må dekke de populistiske utspillene til Sylvi Listhaug også, som Sven Egil Omdal listet opp i en kommentar i Stavanger Aftenblad lørdag.

Men når hun sier «det nytter ikke med kos, klapp og klem på gjengkriminelle», så må journalistene spørre henne hva hun mener med det. Ble de koset med da hun var justisminister også?

Og hvis de skjønner at forslaget om strengere straffer på Holmlia enn i Holmenkollen aldri blir vedtatt, må de dekke saken fra dette utgangspunktet. Ikke late som om det er politisk mulig.

Når Carl I. Hagen innrømmer at «de andre» i regjeringen ikke vil bevilge hundre milliarder kroner for å rive bomstasjoner, så må de spørre ham: Men hvorfor foreslår du det, da?

Journalister som er med «på slep», som Hagen ønsker, vet at de blir lurt. Selv om de er motvillig med, som på Sylvi Listhaugs tur til Rinkeby, da hun var innvandrings- og integreringsminister.

Dette er pseudobegivenheter. De skjer utelukkende fordi det finnes medier som vil ta bilder av dem. Det er ikke virkelige hendelser, noe politikerne gjør uten pressedekning.

En sjelden gang mislykkes de, som da Listhaug – fortsatt som innvandrings- og integreringsminister – hoppet i Middelhavet og «fikk prøve» å være båtflyktning. 

Men nå er hun eldre- og folkehelseminister, og snart drar hun «med pressen på slep» til sykehjem for å håndhilse og småprate med eldre. Hvordan skal journalister dekke slike pr-stunt?

Her er noen forslag:

• Intervju beboere som ikke stemmer på FrP.
• Spør ansatte hva de mener om eldrepolitikk.
• Let etter pinlige situasjoner. Ta bilde av dem.
• Ikke vær redd for å ødelegge en god stemning.
• Gjengi statsråden korrekt, men lag din vinkling

Og nå fornemmer jeg allerede ropene fra Listhaug-haterne i kommentarfeltet: BOIKOTT FRP! HVORFOR SKAL VI GI LISTHAUG MEDIEOMTALE I DET HELE TATT?

Fordi hun er nestleder i et stort parti og statsråd i regjeringen. Fordi politiske journalister ikke skal velge intervjuobjekter etter hvem de er enige eller uenige med.

Fordi FrP har et godt poeng når de påpeker at journalister flest tilhører venstresiden i politikken, og fordi dette poenget blir enda bedre hvis mediene underdekker partiet.

Selv når du vet at Hagen og Listhaug ikke mener alvor, men bare foreslår noe for å få medieomtale – ja, da kan du også gi dem medieomtale. Men ikke den de ønsker seg.