Engh kommer fra Kongsvinger, og tidligere i år flyttet han til Narvik for et vikariat i Fremover.
Med to foreldre som begge er journalister har han vokst opp med lokalavisa Glåmdalen hjemme i Kongsvinger. Her har han selv også jobbet siden han var tenåring.
– Jeg tenkte at når jeg først skulle ut og prøve meg et annet sted, da ville jeg reise langt vekk og til Nord-Norge, sier Engh til Medier24.
Prosessen gikk raskt. Engh forteller at fra stillingen var utlyst til han var på plass i Narvik tok det drøyt to uker.
Selv er han storfornøyd med å jobbe i avisen Fremover.
– Det overrasker meg ikke at nord-norske aviser har vanskeligheter med å tiltrekke seg søkere fra resten av landet. Men jeg vil anbefale alle journalistspirer å gjøre noe annet i en helt annen landsdel, sier han.
Engh trekker frem ansvar og erfaring som to store fordeler med å jobbe i en mindre redaksjon.
– Når det er færre mennesker på en arbeidsplass må alle trå til. Man må regne med å gjøre mye forskjellig. Det har alle unge journalister godt av, sier han.
I tillegg legger han til at det også er billigere å bo i nord.
Vokser av å flytte ut til «gokk»
Engh forteller at før han søkte vikariatet i Fremover kviet han seg ganske mye.
– Jeg er hjemmekjær og likte godt avisen jeg jobbet i, og så ikke helt verdien i å gjøre så veldig mye mer ut av meg, sier han.
Men da tilbudet først kom måtte han takke ja.
– I Nord-Norge er det mange dyktige mediefolk som er jeg er helt sikker på at andre unge har stor nytte av. I tillegg, det å flytte ut i «gokk» gjør at man vokser i en annen del av landet, sier Engh.
– Jeg ser ikke noen store ulemper med å jobbe her oppe. Det er nok veldig smak og behag. Men selvfølgelig, det er ikke bare å ta bilen hjem i helgene, sier han.
Engh forteller at det kan være utfordrende å være ny i et lokalmiljø.
– Narvik er en by du etterhvert blir tilstrekkelig godt kjent med. Det er en del navn, store firmaer og politikere du etterhvert begynner å dra kjensel på. I tillegg jobber jeg med en engasjert gjeng som alltid har et tips på lur, sier han.
Engh legger til at det å flytte til Nord-Norge passer de alle fleste som er villige til å utfordre seg selv.
Han påpeker at man likevel ikke skal tvinge seg opp dit og bare satse på at ting faller på plass.
– Du må delta og engasjere deg. Hvis du er i tvil eller negativt innstilt fra starten av, så er det kanskje ikke så morsomt. Ja, det er langt hjem og alt det der, men det er likevel noe givende med det. Det finnes langt verre ting å ta seg til, avslutter Engh.
–Tør å ta sjansen
Frida Ravna Rømo er oppvokst i Stjørdal og har studert journalistikk på Høgskolen i Volda. I over et år har hun nå bodd i Finnmark for å jobbe i NRK.
Rømo sier at hun trives kjempegodt og tror at de aller fleste hadde trivdes både med å bo og jobbe i Finnmark.
– Det er veldig mye god historie i Finnmark og det er åpne og fine folk som bor her. Jeg føler meg veldig velkommen, sier hun til Medier24.
Rømo forklarer at siden hun er én av tre i redaksjonen får hun prøvd seg på mange ulike områder.
Blant annet måtte hun i aksjon under Frode Berg-saken i fjor.
– Det var min første TV-sending live, og det er ikke bare bare å sette seg inn i den saken heller. Jeg ble virkelig kastet ut i det og det er en bratt læringskurve her, forteller Rømo.
I likhet med Engh kjenner også hun på at det er langt hjemmefra, men påpeker at avstanden ikke er noe problem.
– Hvis man flytter lang hjemmefra kan men kjenne på at man er langt unna venner og familie. Men det er jo ikke vanskelig å holde kontakt i dag. De er bare en telefonsamtale unna, og om det skjer større ting er det én flytur eller to, sier Rømo.
– Forutsetter et åpent sinn
Heller ikke Rømo har opplevd noen problemer med å være ny i et ukjent lokalmiljø.
– Her i Finnmark er det veldig enkelt. Folk har mye å fortelle og blir som oftest glade for at journalister tar kontakt, sier hun.
Å flytte til nord for å få seg jobb er absolutt noe Rømo vil anbefale.
– Hvis du vurderer det, tør å ta sjansen, sier hun og fortsetter:
– Om du ikke skulle trives er det ikke verre enn at du flytter tilbake igjen. Som finnmarkingene sier: «Enten så går det bra, eller så går det over».