Forfatter Elise Embla Scheele klaget inn Fredriksstad Blad til PFU. Hun reagerer på at at en avtalt sitatsjekk ikke ble tatt til følge, og at artikkelen ble publisert med de feil hun hadde rettet opp til avtalt tid.
Scheele mener særlig feilsitering om hennes privatliv er alvorlig.
Forfatteren hadde sendt journalisten en egenskrevet versjon av artikkelen, som svar på sitatsjekken.
Fredriksstad Blad er overrasket over klagen, ettersom de mener feilen er grundig rettet opp i samarbeid med klager. De erkjenner at klager bør ha fått tilbakemelding på sjekken før saken ble publisert.
De har i ettertid publisert hele artikkelen med godkjente sitater, sammen med rettelse og beklagelse.
PFU ser at sitatsjekken går utover det som en sitatsjekk normalt består av. De mener likevel det er journalisten som bærer ansvaret i kommunikasjonen med kilden.
– I min bok har de brutt avtalen med kilden, og det er rett og slett ikke greit, sa PFU-medlem Liv Ekeberg.
Hun mener de i det minste må lande på brudd på 3.3 i VVP.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund på sin side argumenterer imidlertid for at Fredriksstad Blad har gått lenger enn det som er vanlig på å rydde opp i etterkant.
– Vi veier de opp mot hverandre, sa hun.
Sekretariatet innstilte på at Fredriksstad Blad etter en samlet vurdering ikke hadde brutt god presseskikk.
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen er imidlertid enig med Ekeberg om at dette er mer alvorlig enn det PFU-sekretariatet har innstilt på.
Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 oppfordrer særlig til å presisere overfor et intervjuobjekt hva som ligger i sitatsjekken og hvordan den gjennomføres.
PFU merker seg imidlertid at avisa raskt innså det som hadde skjedd, og forsøkte å rett opp og beklage.
– De må få anerkjennelse for at når feilen først har skjedd, snur de seg rundt og samarbeider med kilden. Men likevel, når feilen først har skjedd, er det brudd på god presseskikk, sa Alf Bjarne Johnsen.
PFU konkluderer med at Fredriksstad Blad får kritikk etter punkt 3.3 i Vær varsom-plakaten.
PFU-medlem Anne Weider Aasen tok dissens, ettersom hun heller var enig i sekretariatets innstilling om ikke brudd etter en samlet vurdering.
